Debatt
Kommentarer til «Stogg Frp sin innvandrarhets»
Åse Berge tenkte, etter å ha hørt Jan Simonsens forslag
om at asylsøkere skulle fotfølges utenfor asylmottak: «Her
må det gjerast noko». Hun tok initiativet til en underskriftskampanje
mot «Fremskrittspartiets stadig mer krenkende uttalelser om asylsøkere
og innvandrere». Etter å ha lest artikkelen, tenkte jeg også
at her må noe gjøres. Jeg har ingen vansker med å dele
initiativtakernes menneskesyn som går ut på at alle mennesker
er likeverdige enkeltindivid, med krav på å bli behandlet med
respekt. Muligens har Frp generelt et for negativt syn på innvandrere,
men etter min mening er initiativtakerne bak oppropet overdrevent idealistiske.
Å strebe mot høye mål og å ha et idealistisk livssyn
er prisverdig, men det er ikke gangbar samfunnspolitikk hvis man ikke samtidig
evner å se verden som den virkelig er. Moralen blant asylsøkere
og innvandrere varierer like mye som blant folk flest (oss nordmenn). Jeg
forutsetter at tanken bak å fotfølge asylsøkere i hovedsak
går på å avverge butikktyveri. Det er sjølsagt
vondt for de betalende asylsøkere å bli sett på som
potensielle butikktyver, men det er en kjennsgjerning som verken kan bortforklares
eller unnskyldes, at innvandrere og asylsøkere prosentvis, i forhold
til befolkningsandelen, står bak de fleste butikktyverier.
Innvandrere og asylsøkere som takker det norske folk for beskyttelse,
mat, klær og husrom med å stjele, ikke bare til eget forbruk,
men for salg eller gaver i hjemlandet, bør be om unnskyldning og
endre oppførsel. Det er ikke Kongen eller statsministeren som skal
be om unnskyldning. Det Norske folk vil nemlig ikke stå samlet bak
en unnskyldning på Frp's vegne. Det finnes mange på «grasrotnivå»,
ja, kanskje nettopp der, som ser og føler hverdagen tettere på
livet enn folk på universitetsnivå. Jeg tror ikke kampanjen
ville samlet så mange underskrifter blant butikkpersonale og butikkeiere.
Hvis Åse Berge hadde vært eier av den eneste nærbutikken
som lå i nærheten av et asylmottak, tør jeg våge
den påstand at hun ville hatt et annet syn i denne saken.
Eldbjørg Dahling
|