NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

I anledning bursdag blåser Studentersamfundet støv av gamle tradisjoner og dveler ved sitt ærverdige syttiårige liv.

Det var for sytti år siden Samfundet ble født. Nærmere bestemt den 1. oktober 1929. Da ble Samfundsbygningen høytidelig åpnet. Lørdag 25. september feirer Samfundet seg selv med festtaler, opera og ordenspromosjon.

Gufs fra fortiden

Samfundet vil i anledning syttiårsdagen ta opp igjen en tradisjon som har ligget i dvale siden 1968 - De Sorte Faars Ridder Skaab. I god nittitallsstil er det snakk om en lettere ironisk seremoni med blant annet ridderutnevnelser, hvor de vordende riddere må gjennomgå intrikate spørsmål og vise evne til å svare for seg.

- Det vi vil med Ridderskapet er å hedre medlemmer av Samfundet og knytte dem til oss for en lengre periode slik at vi kan dra veksler på erfaringer og kontakter videre, sier leder for Samfundet Jan Egil Strand, som ikke kommer til å vie det radikale syttitallet noen form for oppmerksomhet på denne dagen.

I tillegg til Ridderskapet vil vi kunne oppleve noe som er enda gamlere enn Samfundet, nemlig operaparodien «Mohrens sidsta suck.» De fleste karakterene fra klassisk opera er representert i en rolle du aldri har sett dem i før. Muligvis vil studentene kunne more seg over dette, slik studentene moret seg i 1865 i Uppsalla, hvor operaen hadde sin premiere. Samfundet vender med dette blikket bakover i historien. Antrekket skal selvfølgelig være pent - som i riktig gamle dager.

Tre kjente
trøndere om Samfundet

Øystein Dolmen fikk utløp for sine kreative ablegøyer i Studentersamfundets Interne Teater, hvor han for første gang opptrådte som den ene halvdel i Knutsen&Ludvigsen. 

Nåværende Justisminister Odd Einar Dørum var en aktiv møteplager i Storsalen på hele seksti-tallet. 

Rita Westvik ble i hennes radikale storhetstid på begynnelsen av syttitallet båret rundt på gullstol. 


 

- Brukte Samfundet som do

Musikanten:

Øystein Dolmen.

Virketid: 1967 - 1973.

FOTO: NRK

- Jeg brukte Samfundet veldig mye som do. Jeg bodde på Bakklandet og hadde ikke do. Hver gang jeg skulle på do, gikk jeg på Samfundet. Det ble gjerne til at jeg ble litt lengre, skreiv litt, og holdt til på Studentersamfundets Interne Teater (SIT).

- Under UKA 67 kuppet jeg og Gustav Lorentsen Uka-senderen. Det var vi som drev den, men vi fikk ikke status for jobben. Egentlig var det Per Morten Schiefloe, som nå er sosiologiprofessor ved NTNU, og Øystein Singsås, tidligere sekretær for Gro Halem Brundtland, som skulle stå for Uke-senderen, men de var ubrukelige. Det var også på Samfundet vi begynte vår Knutsen&Ludviksen-karriere.

- Egentlig kan jeg si at jeg har vært tilknytta huset helt fram til i 1989 - da ble bargjelda mi sletta.

- Har du en bursdagshilsen til Huset?

- Gratulerer med dagen.


 

- Avgjørende for mitt videre liv

Politikeren:

Odd Einar Dørum.

Virketid: 1961 - 1970.

FOTO: FOTOGJENGEN

- Jeg var aktiv i Storsalen på hele sekstitallet. Jeg var også redaktør i Under Dusken, styremedlem og medlem av Birkelandkomitéen som la fram forslag til forandringer av virksomheten for Samfundet. (Dette skjedde i 1966 hvor Klubbaften ble flyttet fra onsdag til fredag, og hvor det ble bestemt at dans skulle sløyfes på lørdagsmøtene. I årene som fulgte ble dans/ikke dans en gjenganger-diskusjon.) Jeg var også medlem og leder i kulturutvalget, medlem i finansstyret og medlem av De Sorte Faars Ridderskab.

- Hva synes du om at Samfundet nå gjenopptar dette ridderskapet?

- Helt greit, hvis de fornyer humoren.

- Hvordan var det på sekstitallet?

- Vi hadde et sterkt engasjement mot apartheid i Sør-Afrika, og var aktive mot Vietnamkrigen. De opplevelsene jeg hadde på den tiden - og mulighetene huset ga - har vært et avgjørende grunnlag i mitt liv.

- Det levende livet, og møtet med mennesker som står i ulike fagtradisjoner, gjør at Samfundet har levd så lenge. Det er først og fremst strukturen internt på Samfundet som gjør at Huset fungerer så bra. Det er et særegent hus som knytter til seg et godt sosialt og levende miljø.

- Har du en bursdagshilsen til huset?

- Nyt livet og fortsatt ha det gøy.

- Bedre rundt og radikalt, enn kantet konservativt.

Aktivisten:

Rita Westvik.

Virketid: første halvdel av syttitallet.

FOTO: NRK

- I 1974 stilte jeg som Studentersamfundets lederkandidat for Progressiv Front - en føderasjon på venstresida. Valgdeltagelsen var historisk, 2565 medlemmer stemte. Jeg husker jeg ble båret rundt på gullstol. Vi var liksom så uredde den gang. En hel masse politiske aksjoner.

- Det som var bra med Samfundet var at vi var aktive og radikale på en måte som bare var mulig på 70-tallet. Det var et stort sosialt og politisk engasjement, for eksempel mot Vietnamkrigen. Og så var det mye musikk. Jeg spilte i Isenkram, ei popgruppe som ofte var å høre på Knaus. Vi ga til og med ut ei plate på Studentersamfundets Plateselskap, solgte 6000 eksemplarer.

- Vi var lidenskapelige og kreative - aktive og radikale. Der lærte jeg masse om å skape. Jeg nærmest bodde på Samfundet på den tiden. Det vil si jeg bodde på hybel i Korsgata - hvor Ureddstua sto sentralt. Og vi spiste hamburgere, som egentlig var roastbiff, på Puben.

- Hva er det som gjør at Samfundet i Trondheim holder seg så godt?

- Trondheim har en helt annen funksjon enn det Studentersamfundet som finnes i Oslo. Studentersamfunet i Trondheim er åpnere og en del av Trondheim - et sentralt bygg i bybildet.

- Har du en bursdagshilsen?

- Det må være at huset må holde seg rundt og rødt og trivelig i kulturbyen sin. Det er bedre med runde hus enn med kantete hus.


KAREN ANNE OKSTAD