I anledning bursdag blåser Studentersamfundet støv
av gamle tradisjoner og dveler ved sitt ærverdige syttiårige
liv.
Det var for sytti år siden Samfundet ble født. Nærmere
bestemt den 1. oktober 1929. Da ble Samfundsbygningen høytidelig
åpnet. Lørdag 25. september feirer Samfundet seg selv med
festtaler, opera og ordenspromosjon.
Gufs fra fortiden
Samfundet vil i anledning syttiårsdagen ta opp igjen en tradisjon
som har ligget i dvale siden 1968 - De Sorte Faars Ridder Skaab. I god
nittitallsstil er det snakk om en lettere ironisk seremoni med blant annet
ridderutnevnelser, hvor de vordende riddere må gjennomgå intrikate
spørsmål og vise evne til å svare for seg.
- Det vi vil med Ridderskapet er å hedre medlemmer av Samfundet
og knytte dem til oss for en lengre periode slik at vi kan dra veksler
på erfaringer og kontakter videre, sier leder for Samfundet Jan Egil
Strand, som ikke kommer til å vie det radikale syttitallet noen form
for oppmerksomhet på denne dagen.
I tillegg til Ridderskapet vil vi kunne oppleve noe som er enda gamlere
enn Samfundet, nemlig operaparodien «Mohrens sidsta suck.»
De fleste karakterene fra klassisk opera er representert i en rolle du
aldri har sett dem i før. Muligvis vil studentene kunne more seg
over dette, slik studentene moret seg i 1865 i Uppsalla, hvor operaen hadde
sin premiere. Samfundet vender med dette blikket bakover i historien. Antrekket
skal selvfølgelig være pent - som i riktig gamle dager.
Tre kjente
trøndere om Samfundet
Øystein Dolmen fikk utløp for sine kreative ablegøyer
i Studentersamfundets Interne Teater, hvor han for første gang opptrådte
som den ene halvdel i Knutsen&Ludvigsen.
Nåværende Justisminister Odd Einar Dørum var en
aktiv møteplager i Storsalen på hele seksti-tallet.
Rita Westvik ble i hennes radikale storhetstid på begynnelsen
av syttitallet båret rundt på gullstol.
- Brukte Samfundet som do
Musikanten:
Øystein Dolmen.
Virketid: 1967 - 1973.
FOTO: NRK
- Jeg brukte Samfundet veldig mye som do. Jeg bodde på Bakklandet
og hadde ikke do. Hver gang jeg skulle på do, gikk jeg på Samfundet.
Det ble gjerne til at jeg ble litt lengre, skreiv litt, og holdt til på
Studentersamfundets Interne Teater (SIT).
- Under UKA 67 kuppet jeg og Gustav Lorentsen Uka-senderen. Det var
vi som drev den, men vi fikk ikke status for jobben. Egentlig var det Per
Morten Schiefloe, som nå er sosiologiprofessor ved NTNU, og Øystein
Singsås, tidligere sekretær for Gro Halem Brundtland, som skulle
stå for Uke-senderen, men de var ubrukelige. Det var også på
Samfundet vi begynte vår Knutsen&Ludviksen-karriere.
- Egentlig kan jeg si at jeg har vært tilknytta huset helt fram
til i 1989 - da ble bargjelda mi sletta.
- Har du en bursdagshilsen til Huset?
- Gratulerer med dagen.
- Avgjørende for mitt videre liv
Politikeren:
Odd Einar Dørum.
Virketid: 1961 - 1970.
FOTO: FOTOGJENGEN
- Jeg var aktiv i Storsalen på hele sekstitallet. Jeg var også
redaktør i Under Dusken, styremedlem og medlem av Birkelandkomitéen
som la fram forslag til forandringer av virksomheten for Samfundet. (Dette
skjedde i 1966 hvor Klubbaften ble flyttet fra onsdag til fredag, og hvor
det ble bestemt at dans skulle sløyfes på lørdagsmøtene.
I årene som fulgte ble dans/ikke dans en gjenganger-diskusjon.) Jeg
var også medlem og leder i kulturutvalget, medlem i finansstyret
og medlem av De Sorte Faars Ridderskab.
- Hva synes du om at Samfundet nå gjenopptar dette ridderskapet?
- Helt greit, hvis de fornyer humoren.
- Hvordan var det på sekstitallet?
- Vi hadde et sterkt engasjement mot apartheid i Sør-Afrika,
og var aktive mot Vietnamkrigen. De opplevelsene jeg hadde på den
tiden - og mulighetene huset ga - har vært et avgjørende grunnlag
i mitt liv.
- Det levende livet, og møtet med mennesker som står i
ulike fagtradisjoner, gjør at Samfundet har levd så lenge.
Det er først og fremst strukturen internt på Samfundet som
gjør at Huset fungerer så bra. Det er et særegent hus
som knytter til seg et godt sosialt og levende miljø.
- Har du en bursdagshilsen til huset?
- Nyt livet og fortsatt ha det gøy.
-
Bedre rundt og radikalt, enn kantet konservativt.
Aktivisten:
Rita Westvik.
Virketid: første halvdel av syttitallet.
FOTO: NRK
- I 1974 stilte jeg som Studentersamfundets lederkandidat for Progressiv
Front - en føderasjon på venstresida. Valgdeltagelsen var
historisk, 2565 medlemmer stemte. Jeg husker jeg ble båret rundt
på gullstol. Vi var liksom så uredde den gang. En hel masse
politiske aksjoner.
- Det som var bra med Samfundet var at vi var aktive og radikale på
en måte som bare var mulig på 70-tallet. Det var et stort sosialt
og politisk engasjement, for eksempel mot Vietnamkrigen. Og så var
det mye musikk. Jeg spilte i Isenkram, ei popgruppe som ofte var å
høre på Knaus. Vi ga til og med ut ei plate på Studentersamfundets
Plateselskap, solgte 6000 eksemplarer.
- Vi var lidenskapelige og kreative - aktive og radikale. Der lærte
jeg masse om å skape. Jeg nærmest bodde på Samfundet
på den tiden. Det vil si jeg bodde på hybel i Korsgata - hvor
Ureddstua sto sentralt. Og vi spiste hamburgere, som egentlig var roastbiff,
på Puben.
- Hva er det som gjør at Samfundet i Trondheim holder seg
så godt?
- Trondheim har en helt annen funksjon enn det Studentersamfundet som
finnes i Oslo. Studentersamfunet i Trondheim er åpnere og en del
av Trondheim - et sentralt bygg i bybildet.
- Har du en bursdagshilsen?
- Det må være at huset må holde seg rundt og rødt
og trivelig i kulturbyen sin. Det er bedre med runde hus enn med kantete
hus.
KAREN ANNE OKSTAD |