NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Ny og nyttig bok om riktig engelsk

Stewart Clark, -Getting your English right. -248 s. -Tapir Academic Press 2000.

I dag finnes det mange bøker på markedet som gir råd om engelsk språkbruk. En årsak til at slike bøker er etterspurte, er at det ikke eksisterer noen enkelt instans - for eksempel et språkråd eller akademi - med oppgave å gi regler for bruken av engelsk.

Dette gjør at ordbøker og andre bøker som gir veiledning om engelsk språkbruk, har en meget viktig normativ funksjon - noe som ikke minst er vesentlig i forbindelse med den utstrakte internasjonale bruken av dette språket. Det er imidlertid verdt å merke seg at mesteparten av det som publiseres på feltet, enten er beregnet på personer med engelsk som morsmål, eller på utlendinger generelt. Innholdet i slike bøker er derfor ikke alltid like relevant for nordmenn: Fordi norsk og engelsk jo tross alt begge er germanske språk, og dermed har mange relativt like grunntrekk, omfatter denne typen bøker ofte også aspekter ved engelsk som ikke skaper problemer for personer med norsk som morsmål. For at bøker om engelsk språkbruk skal fungere godt i vår norske sammenheng, er det derfor vanligvis en fordel at har de et kontrastivt siktepunkt, gjerne basert på forfatterens egne erfaringer på feltet.

Forgjengere. Clarks bok har et slikt utgangspunkt og går derfor inn i en ikke altfor lang rekke av bøker om engelsk språkbruk skrevet spesielt for nordmenn. Kaster vi et blikk bakover på denne tradisjonen, vil noen nikke gjenkjennende til bøker som Jaynes Write English right, sist utgitt i 60-årene, og Follestads Engelske idiomer, som første gang kom ut på 60-tallet og siden er publisert i atskillige opplag. Blant andre bøker på dette feltet kan nevnes Holtedahls Is your English ‘Norwenglish’? (fra 1980), Kloumans Bli bedre i engelsk (2. utgave fra 1990), og Per Lysvågs Førstehjelp i engelsk (fra samme år). Målgruppene for slike bøker har til dels vært forskjellig: Mens noen, som Burton Skårdals Rules for writing English, har vært spesielt rettet mot studenter, har andre særlig tatt sikte på næringslivets behov, for eksempel Hoviks Executive English. Bøkene varierer også med hensyn til innhold: Noen er konsentrert om enkeltord, mens andre særlig omhandler idiomatiske uttrykk og/eller grammatiske trekk.

På bakgrunn av at vi er et relativt lite språksamfunn som ut fra geografisk plassering og internasjonal orientering har stort behov for gode kunnskaper i engelsk, er det i prinsippet grunn til å ønske bøker som Clarks velkommen. Forfatterens bakgrunn for å skrive boken er at han med engelsk som morsmål til sammen har over 20 års erfaring som rådgiver og lærer i engelsk for nordmenn, med særlig vekt på teknisk engelsk og forretningsengelsk, bl.a. også som språkkonsulent for NTNU.

Både ordbok og hjelpemiddel. Blant de spørsmål det er naturlig å stille ved en vurdering av en bok som denne, er i hvilken utstrekning innholdet skiller seg fra andre bøker og om det er hensiktsmessig for den målgruppen det sikter mot.

Ifølge forlaget fokuserer boken på 3000 av de ordene som skaper mest problemer for nordmenn som bruker engelsk som arbeidsspråk. Men boken er ikke begrenset til opplysninger om ordbruk i snever forstand, for den omfatter også for eksempel regler for brevskriving og for oppsett av CV. Det er i tillegg funnet plass til aktuelle emner som stilen i e-post og terminologi på Internett. Boken er dermed en blanding av ordbok og hjelpemiddel på andre områder. Det blandede innholdet kan etter min oppfatning fungere godt i forhold til målgruppen, som også er blandet: folk i offentlig sektor, forskning, forretningsliv og industri.

Det er videre verdt å merke seg at i motsetning til for eksempel hos Holtedahl og Klouman, er alle oppslagsordene i Clarks bok på engelsk. Selv om de er oversatt til norsk i parentes rett etterpå, vil nok den listen av norske ord som er oppført til slutt, under overskriften ‘Index’, være svært vesentlig for den nytten mange vil ha av innholdet. Alle ordforklaringer er dessuten på engelsk, noe som forutsetter at brukerne allerede har relativt gode engelskkunnskaper. Forskjeller mellom britisk og amerikansk engelsk språkbruk er ofte kommentert.

Finurlige feil. På mange av sidene er det lagt inn sitater - noen også illustrert - med ‘ville’ feil som er gjort i engelsk. Hensikten er nok dels å bryte opp innhold og layout noe, dels å motivere leseren til å ta arbeidet med stoffet på alvor - man ser jo hvilke fæle feil som lett kan gjøres! Noen vil kanskje mene at dette tar bort noe av bokens seriøsitet, men jeg synes dette materialet fungerer godt i sammenhengen - selv om det krever et ganske høyt språklig nivå å forstå poenget ved en del av dem.

En kort kommentert bibliografi vil kunne ha hatt en dobbel funksjon: Både å angi noen av forfatterens kilder, og å gjøre leseren oppmerksom på andre bøker (evt. også materiale på CD-rom og Internett), som kan komplementere denne.

Den virkelige nytten av en slik bok viser seg gjerne ikke før man har brukt den over lengre tid. Men allerede et første gjennomsyn gir inntrykk av at Clarks bok absolutt forsvarer sin plass blant de bøker det kan være nyttig å ha i bokhyllen når man skal bruke engelsk på et relativt høyt nivå. For 348 kroner kan du få god hjelp med mange vanskelige punkt i engelsk.

Lise Opdahl

Førsteam. ved Engelsk institutt, Universitetet i Bergen