|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Begjæret etter Solstad Gymnaslærer Trygve Kvithyld (bildet) har laget en antologi om et forfatterskap som har hjemsøkt den norske litteraturen siden 60-tallet.
Boka "Narrativt Begjær", som kom ut i sommer, inneholder sju nyskrevne artikler om Solstads tekstunivers. Flere med NTNU-tilhørighet er bidragsytere i boka, og boka er blitt til med støtte fra Institutt for nordistikk og littertaurvitenskap og forskningsutvalget ved HF-fakultetet. Redaktøren levner ingen tvil om berettigelsen av en oppsummering av produksjonen til den 59 år gamle forfatteren. - Dag Solstad er en av våre viktigste forfattere. Dobbeltside i Dagbladet. Bakgrunnen for antologien var Kvithylds egen hovedfagsoppgave ved NTNU om "Roman 1987". Han fikk anbefalinger om å jobbe videre med forfatterskapet og fikk etter hvert med seg etablerte Solstad-lesere som Atle Kittang og Geir Hjorthol i en antologi. Men kun én kvinne har bidratt i artikkelsamlingen. - Jeg har inntrykk av at mange kvinner leser Solstad, men at det er få som skriver om ham. Det har overrasket meg at det har vært vanskelig å få tak i bidragsytere, sier Kvithyld som er glad for at Nora Simonhjell hadde tid og lyst. _- Jeg registrerer at alle artikkelforfatterne er norske. Her mangler det vel et blikk på Solstad fra utlandet? - Ja, erkjenner Kvithyld, som har spurt Danmarks fremste Solstad-kjenner, Morten Kunderup, men heller ikke han hadde tid. Tross strev med å skaffe bidragsytere og tema (ingen ville skrive om fotballbøkene til Solstad/Michelet), kom boka i land. Et verk på 288 sider, hvorav en fyldig bibliografi med over 200 referanser. Boka har fått strålende kritikker av Dagbladet-anmelder Øysten Rottem. Han klemmer til med: "Solstad har beklaget seg over mangelen på kompetente lesere. Det burde han ikke ha gjort. Han har ytterst velkvalifiserte lesere i litteraturforskernes leir, noe denne utgivelsen er nok en bekreftelse på". - Det ble dobbeltside i Dagbladet, gliser Kvithyld og synes det var over all forventning. Det er ikke akkurat det største markedet for slike bøker, selv om det av et førsteopplag på 1000 er blitt solgt 850 bøker. Boka har også fått omtale i flere danske aviser og i Dag og Tid. I sistnevnte avis klages det over vitenskapeliggjøringen av Solstads-tekster og spør om det er mulig at Solstad blir lest i hjel. - Det er et problem når litteraturen blir et universitetsfag. Man kan si noe om skjønnlitteratur med sunn fornuft, uten å gå til litteraturteorien. Særlig bruker mange hovedfagsstudenter avansert teori for å si at her skrives det om en stol eller at den veggen som skildres, er rød. Historisk dokument. Men der hovedfagsstudenter kan ha en akademisk uskikk, representerer deres arbeider en utømmelig og ubrukt kilde innen litteraturvitenskapen. Kvithyld har lest alt som er å lese om Dag Solstad og er blitt særlig oppmerksom på hovedfagsoppgavene. - Det er synd at disse oppgavene havner i kjelleren. Her finnes det viktige analyser som man bør undersøke slik at man slipper å oppdage gamle kjennsgjerninger. Jeg tror også at faget vil fornye seg på denne måten - Fant du noe oppsiktsvekkende i din lesning av sekundærlitteratur? - Ja. Det er tydelig å se når lesningen er gjort. Du kan ta opp en artikkel uten å vite hvem som har skrevet, eller når den er skrevet, og med en gang si at dette er skrevet på 70- eller 80-tallet. Det sier noe om fenomenet litteratur, at den til enhver tid har noe å tilby nye generasjoner og at leseren er forankret i sin tid. - Og hvordan leser man boka "Narrativt Begjær" om ti år? - Om ti år vil det være nye innfallsvinkler til Solstads forfatterskap. Boka vil være et historisk dokument på hvordan man leste Solstad på slutten av forrige århundre. - Er du lei av Solstad etter å ha lest alt om ham? - Nei, det er jeg ikke blitt. Når jeg leser romanene hans, finner jeg alltid noe nytt. Men det finnes jo andre forfattere, sier Kvithyld og ramser opp 90-tallsstemmene: Hanne Ørstavik, Jonny Halberg, Erlend Loe, Karl Ove Knausgård og Tore Renberg. - Og kanskje Ari Behn. Det er en sterk generasjon med en ny litteratur som er utrolig spennende. Solstad likte Kittang. Trygve Kvithyld kjenner til at Dag Solstad både har lest boka og særlig likt Atle Kittangs artikkel som oppvurderer krigstrilogien som i mange år er blitt tiet i hjel som partilitteratur. - Solstad settes opp på teater, Oktober skal nyutgi bøkene, samtidig som det kommer ut en antologi. Du er ikke redd for at det kan bli for mye Solstad? - Nei, jeg tror forfatterskapet tåler det, sier Kvithyld som har "Roman 1987" som favoritt. Sin egen bok tviler gymnaslærer Kvithyld på vil hjemsøke norske bokhyller. - Da hadde det kanskje vært bedre med en biografi? - Nei, repliserer Trygve Kvithyld. - En biografi kommer jeg aldri til å skrive, men jeg kommer sikkert til å lese den hvis noen drister seg til å gjøre det. tore HUGUBAKKEN tore.hugubakken@adm.ntnu.no |
- Det
er ikke kommet en samlet bok om forfatterskapet siden 1980. Det
er viktig at det av og til kommer noe som kan trekke større
linjer enn hva en hovedfagsoppgave eller en artikkel gjør,
repliserer Trygve Kvithyld på spørsmål om hvorfor
det lages en antologi om Dag Solstads forfatterskap.