|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Kollegiet går inn for en _friere organisasjonsmodell Debatten i Kollegiet tirsdag om en felles uttalelse til Mjøs-utvalgets innstilling ble til dels ganske opphetet og kaotisk.
Kaotisk fordi det ble mange forslag å forholde seg til, og temperaturen ble tidvis høy på grunn av stort sprik i oppfatningen om hva som vil være beste styringsmodell for NTNU i framtida. - Vi stemmer over Trond Andresens forslag først, det mest ekstreme, sa rektor Spjøtvoll i de innledende runder av Kollegiets avstemninger om en Mjøs-uttalelse. "Det mest ekstreme," gjentok Andresen litt senere i debatten med en god porsjon syrlighet. Det hadde faktisk Andresen en viss grunn til denne gangen. I dette tilfellet var det han som målbar det mest konservative forslaget. Andresen ville beholde den organisasjonsmodell vi har i dag, tuftet på universitetsloven. Nytt forslag lagt fram. Tre av medlemmene i Kollegiet, Mari-Ann Einarsrud, Kristin Grimstad og Siri Hatlen, presenterte på møtet et eget forslag som var et hakk mer eksplisitt enn administrasjonens utkast til innstilling. Etter en votering ble det bestemt at dette forslaget skulle legges til grunn for behandlingen i Kollegiet. Dermed var løypa lagt, og det ble i hovedsak dette forslaget som ble vedtatt. Det innebærer at:
Det dannet seg i hovedsak to leirer i diskusjonen. Mindretallet, som besto av Trond Andresen, Bente Rasmussen og Kjell Evjen, mener at det er mulig å oppnå den større frihet som signaliseres i Mjøs-innstillingen, ved å tilpasse dagens modell, og de vil beholde en valgt rektor og et styre (kollegium) av dagens omfang. Rektor bør ikke lede styret. Flertallet på ti ønsket å markere økt selvstyre ved å organisere universitetet som særlovselskap eller forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Den psykologiske effekt som ligger i en ny organisasjonsmodell, er viktig for å få den nødvendige "driv" i omstillingsprosessen. Flere kollegiemedlemmer trakk fram det uheldige i at rektor sitter som leder i dagens styre (kollegium). Rektor Spjøtvoll sa selv at han føler dette som ubekvemt, siden det også er administrasjonen med rektor som øverste leder som legger sakene fram for kollegiet. Rektor har derfor stor innvirkning på hvilke saker som kommer til behandling i styret. Med en ekstern styreleder unngås denne dobbeltrollen. Vil en rektor ansatt av styret, få den nødvendige faglige og politiske legitimitet? Ja, mente flertallet. Rektorkandidatene må fremmes gjennom en intern nominasjonsprosess der for eksempel det faglige kollegium innstiller for styret. Svekkede rettigheter? Mindretallets hovedinnvendinger mot en friere organisasjonsform går på at fagmiljøene i sine uttalelser har vært ganske klare på at det ikke ønskes gjennomført store endringer, bl.a. er det et klart uttalt ønske om valgt rektor. Møtet i Kollegierådet mandag tydet også på at mange foretrekker status quo fremfor å prøve nye løsninger. Mindretallet var også redd for at den trygghet i ansettelsesforholdet som universitetsansatte har hatt til nå, blir dårligere. - Jeg er ikke i tvil om at de ansattes rettigheter blir svekket med den nye organisasjonsformen, sa Trond Andresen, som la til at han trodde offentlighetsloven ville få dårligere vilkår i den nye strukturen. Som eksempel nevnte han NRK, der vararepresentantene må kjempe for å få innsyn i styredokumentene. Representantene for de ulike grupperinger i kollegiet var opptatt av at nåværende representasjon i det styrende organ må opprettholdes. Hvis antall medlemmer i det fremtidige styret blir ni, vil det bety fem interne og fire eksterne. Sannsynligvis vil det da bli to studenter, to fra de vitenskapelige ansatte og én fra adminisrativt ansatte i styret. Hva sier de andre om Mjøs? Universitetet i Oslo: Forvaltningsorgan UiO går inn for en modell der universitetene organiseres som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. De ønsker å beholde demokratiske rektorvalg, og en periode for både rektor og kollegium som utvides fra tre til fire år. Rektors faglige stab ønskes styrket gjennom etablering av flere prorektorstillinger. UiO støtter Mjøs-forslaget om klart skille mellom bevilgninger til utdannings- og forskningsformål. UiO ønsker ikke flere universitet og ikke at det etableres et Senter for evaluering og akkreditering. Forslaget om en ny gradsstruktur støttes. Se her Universitetet i Bergen: Dagens modell Bergenserne sier nei til særlovselskap eller forvaltningsorgan, de vil bygge videre på universitetsloven for å definere forholdet mellom departement og lærested. (De to eksterne representanter i Kollegiet ønsket ny styringsmodell.) Et styre bør være øverste organ i både faglige og administrative saker, men lærestedet må selv avgjøre om det skal være et flertall av eksterne representanter. UiB ønsker ikke en rektor tilsatt av styret, og vil opprettholde dagens ordning med valgt rektor og tilsatt administrativ leder. Bergen går i mot et Senter for evaluering og akkreditering, men støtter en ny gradsstruktur. Se http://www.uib.no/info/aktuelt/_mjos1.html Universitetet i Tromsø: Leverer etter fristen Universitetet i Tromsø leverer ikke sin uttalelse om Mjøs før tidligst tre uker etter fristen. Behandling i rådet skjer 11. oktober og i styret 19. oktober, og deretter skal det snekres litt på den endelige innstilling. En avdelingsdirektør i KUF sier at han ikke kan garantere at Tromsøs uttalelse blir tatt hensyn til når den leveres så sent. arne asphjell arne.asphjell@adm.ntnu.no |
