Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

Multimillionær med lav Armani-faktor

Dataprofessor Arne Halaas (bildet) har vært med på å etablere FAST, ett av Norges raskest voksende IT-firma. Men NTNUs rikeste vil heller fortsette som forsker enn å være forretningsmann.

En av Norges mest kjente IT-milliardærer, Hans Gude Gudesen, vaket rundt datamiljøet på Gløshaugen i flere år før han fikk skikkelig napp.

- Dere må samarbeide, sa han til professorene Arne Halaas og Tor Ramstad, uten at de to selv helt skjønte hvorfor. For dem virket det som om deres fagområder hadde lite med hverandre å gjøre. Halaas drev med søking i tekst, Ramstad arbeidet innenfor bildekompresjon. Men etter påtrykk fra Gudesen ble kreftene til slutt forent, og både Ramstad og Halaas kom med i dannelsen av firmaet FAST, som i dag har to hovedprodukter: Søking i tekst på Internett, og overføring av komprimerte bilder og video på nettet.

Teft for problemer. - Gudesens store styrke er at han har en egen evne til å se de viktige problemene og at han har en idé om hvor og hvordan de best kan løses, sier Halaas. - Gudesen er visjonæren som er opptatt av å få til noe - en som tenker langt og grensesprengende. Å tjene penger er ikke drivkraften for ham, understreker Halaas som har dårlig erfaring med å samarbeide med folk som er for opptatt av "å fylle baklomma", som han uttrykker det.

Halaas har også vist at han har teft for å finne de rette problemene å gå løs på. Allerede tidlig på åttitallet, da bokstavkombinasjonen VLSI - Very Large Scale Integration - var et fremmedord også for datafolk, begynte Halaas å interessere seg for de muligheter som lå i å kunne skreddersy kretsbrikker for bestemte formål. Et gjesteopphold ved universitetet i Kaiserslautern i Tyskland først på åttitallet ble benyttet til å sette seg inn i den nye teknologien. Da han kom hjem, fortsatte Halaas utviklingen av en "datasil", en integrert kretsbrikke det kunne sendes store datamengder gjennom for å sortere ut bestemte kombinasjoner.

Dermed var Halaas penset inn på det som skulle bli hans forskerkarriere fram til i dag: Søking i store datamengder.

Umettelig. - Informasjonsflom og store datamengder er garantert noe det ikke vil bli mindre av i framtida, understreker Halaas, og han har utvilsomt rett. - Vi drukner i stadig mer informasjon. Internett er en eneste gigantisk databank, mer enn en milliard filer, ifølge ferskeste telling.

Halaas er umettelig på datamengder. Hans problem er å finne datamengder som er store og kompliserte nok til å ta knekken på de søkeverktøy han er med på å utvikle i regi av FAST. FAST holder nå på å utvikle en svart boks som kan utføre 10 til 15 operasjoner per sekund. For vanlige folks søking på web’en er funksjonaliteten i denne svarte boksen en klar "overkill".

Gendata. For å få seg en skikkelig søke-utfordring har Halaas og FAST kastet seg på den mest kompliserte informasjonsbank vi vet om, det menneskelige genmateriale. Muligheten til å analysere genmateriale i en helt annen skala enn tidligere, åpner spennende perspektiver for framtidig medisin. For eksempel ved at man ved mønstergjenkjenning i genmaterialet kan oppdage sykdommer på et veldig tidlig stadium.

Datakraften som kreves i denne forbindelse, er enorm. Problemet er komplekst og har tatt tid å løse. Men en prototyp er nå klar og under patentering i USA.

- Vi har noe jeg tror vil bli lagt merke til, sier Halaas. - Vi får klare tilbakemeldinger på at vi er inne på et helt nytt og høyst nyttig spor, legger han noe kryptisk til. Gamle teknikker for å søke i store datamengder duger ikke lenger, og det er nødvendig å tenke nytt.

Det har FAST-folkene gjort, også når det gjelder søketjenesten "All the Web". - Det er krevende å sortere treff 50 ganger i sekundet, sier Halaas, og forteller at FAST har utviklet en løsning som er lett skalerbar. Hvis trafikken øker til det dobbelte, kan kapasiteten lett dobles. En annen av de mye brukte søkemotorene, Google, kjøper 30 nye maskiner hver dag og har til sammen 3-4000 maskiner til å ta unna søketrafikken! En slik løsning vil by på spesielle problemer når den skal mangfoldiggjøres eller flyttes.

Alle i samme båt. Store penger og nær kobling til business er et ømtålig tema i universitetssammenheng. Halaas arrangerer konkurranser blant studentene om å lage de mest effektive programmer for søking. Diplom- og doktorgradsstudenter er i forskjellig grad knyttet til FAST. Tilbud om aksjer inngår når man opptas i FAST-fellesskapet.

- Vi må opp i samme båt alle sammen, det er bare når vi ror samme vei at vi kan få til noe, mener Halaas som tok opp lån og kjøpte alle aksjer han fikk tilbud om da FAST ble etablert. Det har han ikke angret på. I dag står hans aksjeportefølje i 300 millioner kroner!

Er det kokkelimonke å være aktiv i et firma og som professor plassere studentoppgaver som firmaet på sikt kan være interessert i? Halaas innser at spørsmålet er følsomt, men mener at begge parter, både universitet og næringsliv, tjener på et nært samarbeid. Bl.a. på IT-området vil utviklingen gå mer og mer i den retning, tror Halaas, enten man liker det eller ikke.

Sponser professorat. Dette er også en av årsakene til at FAST og NTNU nylig inngikk en samarbeidsavtale som blant annet innebærer at selskapet skal sponse et professorat. Da avtalen skulle undertegnes, var det en tidligere NTNU-student og -doktorand, John Markus Lervik, som førte pennen på vegne av FAST. Han er nå teknisk sjef i selskapet.

Tilgangen på dyktige studenter til NTNU er god, men Halaas er alvorlig bekymret for at antall studenter per lærer innen datafag er for høyt, og at det er store problemer med å rekruttere dyktige faglærere. Derfor har FAST foreslått et skikkelig lønnsnivå for den som skal bekle den FAST-sponsede stillingen.

- Det er selvsagt viktig for å få gode studenter at vi har gode lærere og spennende oppgaver å tilby studentene, sier Halaas, som tror det er avgjørende for NTNUs suksess at den gode sirkel med topp fagmiljø og førsteklasses studenter blir beholdt.

- Vi må bare godta at en del forskningsfelt er mer etterspurt fra næringslivet enn andre, sier han, og ser ikke noe veldig galt i at det samme næringslivet putter penger i den delen av universitetet som de er interessert i. NTNU klarer ikke selv å foreta den markedstilpasningen som databedriftene ønsker seg. De miljøene som er mindre attraktive for sponsorer, må heller få midlene fra det offentlige.

Nei til statlig støtte. Selv vil han ikke ha forskningsrådsmidler og har ikke søkt om det de siste 15 år.

- Hvis vi som IT-miljø er verdt noe, kan vi få støtte, hevder Halaas som ikke vil ha "snille penger" fra staten. Hans datasøk-prosjekt var på et tidspunkt innom støttespillere som i for stor grad var interessert i å sanke inn mest mulig offentlig støtte. Dette mellomspillet var nyttig lærdom for professoren.

- Statlige midler kan bli en sovepute, hevder han. - Det kan være bedre å ha krevende investorer i ryggen, som venter å få noe igjen for pengene sine. Du blir tvunget til å prestere, og til å levere.

FAST har bevist at de kan levere en vare som er etterspurt. FAST-tjenestene selges daglig - i milliontall - mest på det store amerikanske markedet, bl.a. gjennom kjente aktører som Lycos og Dell. Halaas har erfart at det er et dårlig utgangspunkt å komme til USA å forhandle avtaler og kontrakter på "trønder-engelsk". Derfor tror han det er en god løsning at FAST-ledelsen sitter i London og er engelskmenn. Selv vil han helst sitte i Trondheim. Faktisk tror han det er en av de store konkurransefordeler Norge har, at folk her helst vil karre seg fast der de har sine røtter.

Stasjonære nordmenn. - I USA er kompetansen veldig flyktig, sier Halaas, og sammenligner dyktige datafagfolk med bier som flyr fra blomst til blomst. - I Norge er vi blomster, vi holder oss i ro, slår han fast, og forteller at det er en av årsakene til at FAST nå har fire avdelinger i Norge - Tromsø, Trondheim, Oslo og Porsgrunn. Når folk får være der de trives best, flytter de heller ikke på seg, sier han, og legger til at det ofte er konene som bestemmer hvor familien skal bo. Internett gjør det mulig å samarbeide på tross av stor fysisk avstand. Halaas tror likevel ikke at det er eremitten som sitter hjemme og jobber alene som er framtidas kunnskapsarbeider. Et visst minimum av faglig miljø må man ha rundt seg i det daglige, mener han.

Blir ved sin lest. Med Halaas' teft for de viktige problemene og bøttevis med egen kapital syltet ned i FAST-aksjer - var det ikke en idé å starte eget investeringsfirma?

- Jeg fikk faktisk en forespørsel om å gå inn i som styremedlem i et venture-selskap like før du kom, betror han oss. _- Men det er ikke noe for meg. Du lærer etter hvert hva du ikke kan. Jeg prøvde meg som bedriftsleder på deltid for Turbit AS i flere år. Men jeg har ikke det som skal til for en slik rolle, fastslår Halaas, som vil fortsette å dyrke fram gode studenter.

arne asphjell

arne.asphjell@adm.ntnu.no