NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Redd for å fly?

Det finnes mange _flyvedyktige NTNUere, skriver Tore R. Jørgensen.

Rektor stilte dette undrende spørsmålet i Universitetsavisa. Han har flere refleksjoner selv. Det var vel noe av hensikten at flere skulle tenke over saken. Som rektor, er også jeg full av undring. Her er mine refleksjoner.

Hvordan kan det ha seg at rektor forundrer seg over "mangel på tro på oss selv som kommer fram" i debatten om Mjøsutvalgets innstilling? Vi er da mange ved NTNU som tør å fly, som har fløyet og som flyr. Ser han ikke de flyvedyktige? I mitt mangeårige arbeid ved NTH og NTNU har jeg samarbeidet med en masse vitenskapsfolk som har demonstrert flyvedyktighet. Mange har oppnådd internasjonal anerkjennelse på sine områder og er internasjonale og nasjonale aktører. Vi har til og med laget felles aktiviteter på internasjonalt høyt nivå. I ett av områdene jeg har arbeidet med, som er blitt populært og allment aksepterte i Norge de siste årene, etter- og videreutdanning, var NTH en ledende aktør i Europa. Vi så behovet i den virkelige verden som omgir oss og gjorde noe med det før det ble demokratisk flertall for å vedta at livslang læring er viktig.

Hvor skal man fly og etter hvilke regler? Har man tillit til flyvelederne og de bestemmelser de må følge? Etter lovendringene på 70-tallet da man startet å underlegge universitetene (forskningen) demokratisk styring, har folks flyvevaner endret seg. Det kan bli for omfattende å drøfte alle aspekt, men det er mulig man kastet over bord respekten for kunnskapens og realitetenes autoritet da man kvittet seg med Embetsmannsveldets makt. Det er bygget opp et omfattende system for styring av forskning og undervisning. Mange som fremdeles ville ha internasjonal forskning og realiteter som rettesnor for sitt arbeid, har i stor grad akseptert å søke om forskningsmidler og å dokumentere hvor dyktige de er for å få penger. Andre har funnet seg andre flyplasser og flyveledere som gir større frihet for utfoldelse.

Roy Jacobsen skrev boken "Seierherrene", en fortelling om sosialdemokratiets barn. Jeg kjente meg igjen i stor grad. Særlig fortellingen om sommerløpet fascinerte meg. De som ikke har lest boken, bør gjøre det. Vi var mange som vokste opp med forestillingen at vi måtte forsøke å bli dyktige for å få belønning. Gjennom arbeid, trening og innsats skulle vi bli dyktige for å bidra til å skape et bedre samfunn for alle, ikke minst for vår foreldregenerasjon. De beste vant "sommerløpet" og fikk anerkjennelse for at de løp fortest. Men midt i livsløpet (70-årene) endret man reglene. Idealtiden ble målestokken for å få belønning.

Det krever mer arbeid å regne ut idealtiden og å finne fram til vinnerne, enn å se hvem som kommer først til mål. Noen har hatt fordeler av at idealtiden ble innført. Andre har tapt. Utfordringen nå er å få noen til å løpe fort likevel, slik at ikke alle kan vinne ved å stå i ro eller ved å rusle i flokk. Jeg tror rektors undrende spørsmål skylles at de som har fordeler av idealtiden, ikke har lyst til at reglene endres. De er motstanderne av endringer, ikke de flyvedyktige. Motstanden kommer fra vitenskapsfolk som har fordeler av et nasjonalt politisk beslutningssystem. Den kommer også fra de mange som etter hvert har blitt ansatt for å administrere idealtiden og de mekanismer som er innført for å få de flyvedyktige til å dra opp idealtiden.

Hvorfor fly og utsette seg for fare når det ikke er utsikt til belønning ? Man behøver ikke være redd for ikke å fly. Man kan også ha fordel av å la det være.

Tore R. Jørgensen

rådgiver, Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk