Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Shakespeare-komedien «As you like it» er satt opp på Trøndelag Teater og hadde sin premiere på åpningsdagen av TrondheimBiennalen. Stykket som oversatt til norsk heter «Hver sin lyst», er en kjærlighetskomedie ? en romantisk komedie hvor de to hovedpersonene befinner seg i en aristokratisk og eventyraktig virkelighet. De møter hindringer på sin vei, men forenes i en lykkelig slutt.

Vi kjenner plotet, men blir gjerne ved oppsettinger rystet, eller kanskje bare grepet, av framstillingen, formen, regien og scenografien. Man trenger ikke ha store erfaringer med hensyn til Shakespeare-oppsettinger for å kunne si at Stein Winges (regi) og John Kristian Alsakers (scenografi) oppsetting på Trøndelag Teater er en svært leken oppsetting.

Winges versjon er post-modernistisk i den forstand at forskjellige tidsuttrykk kommer til syne. Her finner vi storbyens gjengmentalitet uttrykt i form av cricket-snobber, mafia og hippier ? hvor førstnevnte gruppe er snobbet, men ikke farlige, mafiaen representerer det farlige og onde, mens hippiene selvfølgelig bare er gode og snille. Det hele befinner seg i et stygg-vakkert scenerom som skal forestille en forurenset Ardennerskog.

Når hovedpersonene for romansen ikke er nevnt før nå, er det for at de har en tendes til å forsvinne i en hel del innpakning, som for så vidt er underholdende i seg selv, men som demper noe av kjærlighetsdramaet. Dette er en svakhet med oppsettingen, og noe ødeleggende for det som er stykkets hovedplot: Orlandos og Rosalinds kjærlighetslek som uttrykkes gjennom Svein Selvigs norskoversettelse. En oversettelse som gir et noe vulgært inntrykk av Shakespeares diktning, noe som utvilsomt er mer riktig enn den litt kraftløse og forfinede oversettelsen André Bjerke i sin tid gjorde.

Espen Løvås fyller Orlando, er selv leken og lett ? en indikasjon på den naives forelskelse. Kjersti Elvik fyller Rosalind fullt og helt og mere til. Elvik makter kjapt og intelligent å følge opp det språklige potensialet som ligger i teksten, hvor Rosalind snart er feminin, snart maskulin, snart glad og naiv, snart sur og sint. Versene Elvik har fått tildelt, gir henne store utfoldelsesmuligheter, som hun utnytter til gangs. Hun er morsom, og nesten litt for kjapp for oss. Hennes samspill med Grethe Nordberg som Celia er til tider veldig bra. Begge utnytter rollene sine.

Hva musikk angår, er den like forskjelligartet som scenografien, hvor sågar musicalen får tildelt plass. En sekkepipe minner oss på TrondheimBiennalen, og gregoriansk orgelbasert små-tone-drypp akkopagnement av Orlandos kjærlighetserklæring, gir oss en opplevelse av det siste tiårets musikkpoesi-genre ? diktere akkompagneres av jazzmusikere. Så er det da også en erfaren jazzmusiker som har laget musikken. Selv satt komponisten Håvard Lund med sin klarinett og Ståle Storløkken med sitt hammondorgel på scenen og spilte ved et par anledninger.

Winge har behandlet Shakespeare rått og uhøytidelig og laget god underholdning for trønderne.