Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Et sikkert høsttegn er at en eller annen, gjerne flere, av professorene tilknyttet siv.ing.-studiene ved NTNU stormer pressen fordi strykprosenten i realfagene er alarmerende høy.

I fjor høst strøk en tredjedel av studentene i matematikk og hele 70 prosent i kompletteringskurset i fysikk. Naturlig nok reagerer professor ved FIM-fakultetet, Svein Sigmond, på dette, og jeg oppfatter at han finner årsakssammenhengen i følgende faktorer:

Studentene er dummere enn før og har for dårlig bakgrunn fra videregående skole. Dette på grunn av reformer (Reform 94) og departementets manglende samarbeidsevne med Universitetene og næringslivet.

Studentene bruker nå tiden sin på fag som ex.-phil i stedet for å konsentrere seg om realfagene (Universitetsavisa 12/99).

Ad punkt 1 trekker Sigmond fram et skrekkens eksempel der 20 prosent av studentene har innført «fratrekksforenklingen» (mu/4m = u/3m). Han spør seg så om dette er et ledd i departementets «moderne matematikk». Selv avsluttet jeg videregående skole før reformen og kan ikke svare med sikkerhet, men jeg tror både departement og samtlige elever og studenter (også de som har gjort dette på eksamen!) er enige om at dette er en grov feil i henhold til regnereglene i ethvert pensum.

Jeg er enig i at det er alarmerende at såpass mange studenter gjør denne feilen, men jeg vil også trekke fram et aspekt som Sigmond elegant ignorerer, nemlig kvaliteten på undervisningen ved NTNU.

Jeg har i min korte tid på Gløshaugen hørt ordet «pedagogikk» nevnt kun én gang i forbindelse med undervisning. Jeg lurer på om professorene mener dette er et uttrykk som kun hører hjemme på Dragvoll, hvis fagretninger Sigmond mener ikke må blandes inn i sivilingeniørutdanningen.

Med seksti vekttalls erfaring utenfor NTNU tør jeg intuitivt hevde at studenters motivasjon og eksamensresultater henger mer sammen med foreleseres didaktiske kunnskaper og ferdigheter, enn studenters forkunnskaper. Ser man bort fra studenter som praktiserte «fratrekksforenkling» er det fortsatt en hårreisende stor strykprosent i fysikkfaget, og jeg mener derfor at Sigmond er svært sneversynt i sin årsaksforklaring.

Når jeg er inne på sneversyn, vil jeg understreke NTNU-Gløshaugens behov for fag som ex-phil, og mener dette er et fag som dreier seg mer om vitenskapsteori og realfagshistorie enn filosofi i den folkelige forståelsen av diffuse tankesprang. Det faktum at studiet er blitt et semester lengre fører vel heller ikke til at ex.phil med sine 5 vekttall «stjeler» noe tid i forhold til den gamle studiemodellen.

Det er en kjennsgjerning at det stilles andre krav til dagens og framtidas teknologer enn tidligere. Samtidig som teknologi og vitenskap endres og, blir kommunikasjon, samarbeid og helhetsforstålse stadig viktigere. Dette er kvaliteter som i like stor grad som matematiske beregninger, vil avgjøre hvorvidt prosjekter blir vellykket når det settes ut i praksis. Få fag på Gløshaugen, kanskje med unntak av den forsiktige tilnærmingen ex.phil er ment som, i varetar dette. Med sivilingeniørstudentenes minimums arbeidsuke på 48 timer, er det ikke heller ikke lagt opp til at studentene skal lære slikt på fritida.

Jeg tror man må ha en videre horisont når man leter etter årsakene til de høye strykprosentene. Spørsmålet er komplekst og har neppe noen entydig og enkel løsning. Men om professorer kunne ta sin egen pedagogiske og fagdidaktiske evne og kompetanse til etterretning, tror jeg det ville vært en meget god begynnelse.