NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 
Debatt
Flervalgseksamener - et reelt alternativ?

I Under Dusken nummer 7 i april/mai i år, tok professorene Lars O. Svaasand og Jens G. Balchen samt amanuensis Trond Andresen til orde for en bredere utprøvning av Multiple Choice-eksamener, eller «tippekupong-eksamener», som de selv velger å kalle dem. Denne typen prøver, som de fleste kjenner til fra blant annet Biltilsynets teoriprøve, består kort fortalt av en oppgavetekst med to eller flere svaralternativer, hvor studentene krysser av for det eller de alternativ de mener er riktige. Fordelen med denne ordningen er ifølge Svaasand, Balchen og Andresen at besvarelsene kan leses optisk, og at rettingen dermed kan gjøres på kortere tid, til lavere kostnader og med mindre sannsynlighet for klager.

Vi kan vel alle være enige om at det ville være en stor fordel dersom sensurfristene kunne gjøres kortere, for ikke å snakke om hvor fint det hadde vært å få frigitt ressurser til å bedre undervisningen. Dette er imidlertid praktisk-økonomiske hensyn, ikke faglige, og når dette blir stående som eneste argument for å innføre avkrysningsskjema som eksamensform, er det etter min mening noe som skurrer.

Det er dessverre en relativt utbredt oppfatning, både blant studenter og faglærere, at fag, undervisning og eksamen er fenomener som kun er løselig tilknyttet hverandre. Skal du lære et fag, bør du (i hvert fall i en viss grad) følge forelesninger og gruppearbeid, og for å sertifisere at du kan et minimum av pensum, må du avlegge eksamen. All faglitteratur eller undervisning som ikke gir direkte uttelling på eksamen er bortkastet tid, og selve eksamen har utelukkende til hensikt å sile ut de studentene som ikke oppfyller minstekravene, samt å rangere de øvrige etter et normalfordelingsprinsipp. Hvis dette er essensen av den utdanning som tilbys ved NTNU, vil Multiple Choice som eksamensform muligens være et godt valg.

Hvis man derimot mener at studiet skal oppleves som meningsfylt, i den forstand at studentene ser hvorfor undervisningen er lagt opp som den er og hvordan de kan anvende kunnskapen, må undervisningen være preget av logisk sammenheng. Fagets særtrekk og de ferdigheter, kunnskaper og holdninger studentene er ment å oppnå, må legges til grunn for valg av både læringsmetoder og eksamensform. Dersom denne sammenhengen ikke er tilstede, oppstår den målforskyvningen vi ser på flesteparten av NTNUs lavere grads studier i dag. Sertifiseringen (dvs. eksamen og karakterene) overtar kunnskapens plass som mål for studiet; grundigere studier av et emne anses som lite «rasjonelt» å bruke tid på fordi det gir relativt lite utslag på eksamensresultatet.

Studentene mener selv at prosjekter, semesteroppgaver og lignende oppleves som mye mer meningsfylt enn den tradisjonelle modellen med forelesninger og skoleeksamen. Studentene får i større grad anledning til å bruke og bearbeide det de har lært, og de får samtidig se mulige anvendelsesområder for kunnskapen. Evalueringsmetoden oppleves også som mye mer pålitelig enn skoleeksamen, ettersom den til en viss grad etterligner en sannsynlig arbeidssituasjon. Til sammenligning vil ingen arbeidsgiver noensinne be deg løse et sett oppgaver i løpet av 5-8 timer, uten hjelpemidler eller mulighet til å konferere med andre...

I de tilfeller hvor det kan være aktuelt å sertifisere basiskunnskap, er det ikke umulig å se for seg at Multiple Choice-eksamener kan være interessante. I forbindelse med gruppeprosjekter som evalueres med felles karakter, vil det for eksempel være mulig å bruke avkrysningsskjema for å luke ut eventuelle «gratispassasjerer». I slike sammenhenger kan jeg med andre ord være tilbøyelig til å gå med på at Multiple Choice er en eksamensform som kan være faglig forsvarlig. Jeg kan imidlertid fortsatt ikke se for meg særlig mange situasjoner hvor en slik kontroll vil være spesielt ønskelig, og jeg håper at noen - enten det er Svaasand, Balchen og Andresen eller andre tilhengere av metoden - vil forsøke å fortelle meg hvorfor Multiple Choice ville være et heldig eksamensvalg i et gitt fag, sett fra et faglig synspunkt, - ikke et økonomisk.

Kirsti Jensen
Studentrepresentant i NTNUs undervisningsstrategiutvalg