Debatt
Flervalgseksamener - et reelt alternativ?
I Under Dusken nummer 7 i april/mai i år, tok professorene Lars
O. Svaasand og Jens G. Balchen samt amanuensis Trond Andresen til orde
for en bredere utprøvning av Multiple Choice-eksamener, eller «tippekupong-eksamener»,
som de selv velger å kalle dem. Denne typen prøver, som de
fleste kjenner til fra blant annet Biltilsynets teoriprøve, består
kort fortalt av en oppgavetekst med to eller flere svaralternativer, hvor
studentene krysser av for det eller de alternativ de mener er riktige.
Fordelen med denne ordningen er ifølge Svaasand, Balchen og Andresen
at besvarelsene kan leses optisk, og at rettingen dermed kan gjøres
på kortere tid, til lavere kostnader og med mindre sannsynlighet
for klager.
Vi kan vel alle være enige om at det ville være en stor
fordel dersom sensurfristene kunne gjøres kortere, for ikke å
snakke om hvor fint det hadde vært å få frigitt ressurser
til å bedre undervisningen. Dette er imidlertid praktisk-økonomiske
hensyn, ikke faglige, og når dette blir stående som eneste
argument for å innføre avkrysningsskjema som eksamensform,
er det etter min mening noe som skurrer.
Det er dessverre en relativt utbredt oppfatning, både blant studenter
og faglærere, at fag, undervisning og eksamen er fenomener som kun
er løselig tilknyttet hverandre. Skal du lære et fag, bør
du (i hvert fall i en viss grad) følge forelesninger og gruppearbeid,
og for å sertifisere at du kan et minimum av pensum, må du
avlegge eksamen. All faglitteratur eller undervisning som ikke gir direkte
uttelling på eksamen er bortkastet tid, og selve eksamen har utelukkende
til hensikt å sile ut de studentene som ikke oppfyller minstekravene,
samt å rangere de øvrige etter et normalfordelingsprinsipp.
Hvis dette er essensen av den utdanning som tilbys ved NTNU, vil Multiple
Choice som eksamensform muligens være et godt valg.
Hvis man derimot mener at studiet skal oppleves som meningsfylt, i den
forstand at studentene ser hvorfor undervisningen er lagt opp som den er
og hvordan de kan anvende kunnskapen, må undervisningen være
preget av logisk sammenheng. Fagets særtrekk og de ferdigheter, kunnskaper
og holdninger studentene er ment å oppnå, må legges til
grunn for valg av både læringsmetoder og eksamensform. Dersom
denne sammenhengen ikke er tilstede, oppstår den målforskyvningen
vi ser på flesteparten av NTNUs lavere grads studier i dag. Sertifiseringen
(dvs. eksamen og karakterene) overtar kunnskapens plass som mål for
studiet; grundigere studier av et emne anses som lite «rasjonelt»
å bruke tid på fordi det gir relativt lite utslag på
eksamensresultatet.
Studentene mener selv at prosjekter, semesteroppgaver og lignende oppleves
som mye mer meningsfylt enn den tradisjonelle modellen med forelesninger
og skoleeksamen. Studentene får i større grad anledning til
å bruke og bearbeide det de har lært, og de får samtidig
se mulige anvendelsesområder for kunnskapen. Evalueringsmetoden oppleves
også som mye mer pålitelig enn skoleeksamen, ettersom den til
en viss grad etterligner en sannsynlig arbeidssituasjon. Til sammenligning
vil ingen arbeidsgiver noensinne be deg løse et sett oppgaver i
løpet av 5-8 timer, uten hjelpemidler eller mulighet til å
konferere med andre...
I de tilfeller hvor det kan være aktuelt å sertifisere basiskunnskap,
er det ikke umulig å se for seg at Multiple Choice-eksamener kan
være interessante. I forbindelse med gruppeprosjekter som evalueres
med felles karakter, vil det for eksempel være mulig å bruke
avkrysningsskjema for å luke ut eventuelle «gratispassasjerer».
I slike sammenhenger kan jeg med andre ord være tilbøyelig
til å gå med på at Multiple Choice er en eksamensform
som kan være faglig forsvarlig. Jeg kan imidlertid fortsatt
ikke se for meg særlig mange situasjoner hvor en slik kontroll vil
være spesielt ønskelig, og jeg håper at noen - enten
det er Svaasand, Balchen og Andresen eller andre tilhengere av metoden
- vil forsøke å fortelle meg hvorfor Multiple Choice ville
være et heldig eksamensvalg i et gitt fag, sett fra et faglig
synspunkt, - ikke et økonomisk.
Kirsti Jensen
Studentrepresentant i NTNUs undervisningsstrategiutvalg
|