NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

På Åpen dag med miss Sør-Afrika

Teknomusikken skraller over campus, avbrutt av eksalterte reporterstemmer i beste P4-stil. Ved hovedporten tømmes den ene busslasten etter den andre med unge mennesker som sprer seg i alle retninger: Det er åpen dag ved University of Natal, Durban.

Miss Sør-Afrika ble et populært trekkplaster da University of Natal arrangerte Åpen dag.

Flere tusen besøkende fyller snart hver krik og krok. Av en eller annen grunn er så godt som alle svarte eller indiske. Fraværet av hvit, nysgjerrig skoleungdom er påfallende. Plutselig delerfolkehavet seg og slipper fram ei gruppe personer som går mot et mikrofonanlegg. Den ene rager et godt blondt hode over folkemengden. Det er miss Sør-Afrika, som skal delta i et direktesendt radioprogram fra Åpen dag.

Kommersielt sirkus.
- Kommersielt sirkus, fnyser Jeff Guy, professor og leder av Historisk institutt. Han er sterkt tvilende til metodene som brukes for å rekruttere den nye generasjonen av universitetsstudenter. Han mener universitetet er på ville veier i iveren etter å tilpasse seg den rådende markedsøkonomien. Et raskt blikk på strategiplanen utdyper problemstillingen: Tverrfaglighet, konkurransedyktighet, næringslivssamarbeid, økonomi- og teknologistudier som satsingsområder. Ordene springer i mot oss og gjør dokumentet mistenkelig likt andre strategidokumenter vi kjenner. Jeff Guy er naturlig nok bekymret for hvordan de humanistiske fagene skal overleve. Han vil at universitetet skal fylles av vitebegjærlige unge mennesker som er mer interessert i mennesker enn i produktutvikling og salg.

Lik resten av verden er universitetene i Sør-Afrika utsatt for økende kommersielt press.

- Omlegginga til markedsøkonomi har kommet for fort, mener Guy og forteller om en akademisk hverdag preget av store finansielle problemer: Oppgavene har økt mens de statlige overføringene har blitt mindre. Universitetet blir stadig mer avhengig av fondsmidler utenfra, og det medfører at aktiviteten blir mer og mer rettet mot næringsliv og produksjon. De samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagene blir skadelidende. Businessfag og IT blir de store vinnerne. - Akkurat de samme problemstillingene som bekymrer Dragvollmiljøet, sier Guy med et megetsigende blikk.

Instituttleder Jeff Guy er skeptisk til metodene som brukes i studentrekrutteringen.

Nye skiller.
Universitetet har åpenbart gjennomgått store forandringer de åtte årene som har gått siden forrige gang Universitetsavisa var på besøk. Guy var da nylig kommet tilbake til Durban etter seks år som professor ved Historisk institutt på Dragvoll. Han kom hjem til et land på randen av borgerkrig, der frontene sto steilt mot hverandre og alt kunne tenkes å skje. Opphevelse av raseskillepolitikken, frie valg og demokratisering preget dagsordenen. Utfordringene var mange og komplekse. Selv om University of Natal hadde flere svarte studenter enn mange andre sør-afrikanske universiteter på den tida, var svarte og fargede et bittelite mindretall. Nå skulle andelen svarte studenter økes kraftig uten at det ble tilført nødvendige ressurser for å gjennomføre prosessen.

Selv om mange syns at forandringen går langsomt, har mye utvilsomt blitt bedre. Rasefordelinga blant studentene er blitt mer i samsvar med rasefordelinga i befolkninga. På campusen i Durban er de hvite blitt tallmessig underlegne. Men fremdeles er det langt igjen til at studentene kan konkurrere på like vilkår. Åpen rasediskriminering er forbudt, - nå er det økonomien som lager skillene, og grepet er jernhardt. Forskjellen mellom fattige og rike er himmelvid. Fremdeles bor millioner svarte i rene slumstrøk. Utenfor storbyene og turistidyllen fins landsbyer som ennå lever av naturalhusholdning. De dyrker jorda med primitive redskaper og mangler både strøm og innlagt vann. Fremdeles er det et hav av kvalitetsforskjell på grunnskoleutdanninga. Det store flertallet av svarte ungdommer har et langt svakere grunnlag når de starter på høyere utdanning.

Vi fortsetter besøksrunden på den betagende vakre campusen der grøntanlegg og palmer omkranser arkitektoniske perler og ikke fullt så forseggjorte bygninger. Universitetet ligger på en høyde med fri utsikt over byen og en av verdens største havner. Samtlige fagmiljøer er på banen og slåss om publikums oppmerksomhet. Innimellom underholdes vi av zulusang og dans til heftig trommeakkompagnement. Vi styrer mot bygningen til Students Union og syns granngivelig vi hører fjerne toner av sekkepiper. Joda. Det er ikke hallusinasjoner. Students Union deltar også i rekrutteringsarbeidet, med Scotland the Brave som bakgrunnsmusikk...


Kjemper for rettferdighet

Kampen mot aids og akademisk eksklusjon er de viktigste sakene for studentpolitikere i Sør-Afrika.


Studentpolitiker Thulan Mkhize (32) er på mange måter en typisk representant for den svarte gjennomsnittsstudenten i Sør-Afrika. Han kommer fra en fattig landkommune der det ikke er vanlig å søke høyere utdanning. Han ville aller helst reise hjem etter studiene og anvende kunnskapen han har tilegnet seg, blant sine egne. Men ingen har råd til å lønne ham. Thulan håper han kan tilby assistanse på ulønnet og frivillig basis.

Lik resten av samfunnet er hele utdanningssystemet i Sør-Afrika under reform. Mange synes forandringene skjer alt for langsomt, og utålmodigheten brer seg. Dette gjelder også for Thulan Mkhize, regionleder for den radikale studentorganisasjonen South African Students Congress. Han forteller at de viktigste kampsakene er bekjempelsen av aids og å hindre økonomisk og akademisk eksklusjon av studenter.

450 ekskludert.
Akademisk eksklusjon rammer studenter som ikke blir ferdig på normert tid. Økonomisk eksklusjon betyr at studenter blir utestengt fra studiet fordi de ikke betaler semesteravgiften. Begge deler rammer i all hovedsak svarte studenter.

- I fjor ble drøyt 450 studenter rammet av akademisk eksklusjon, forteller Thulan. - Nesten halvparten gikk på linjene for økonomi & ledelse og ingeniørfag. Medisin hadde færrest tilfeller.

Thulan forteller at det er flere nivåer av utestenging. Noen får beskjed om at eksklusjonen gjelder for all framtid. Andre blir tilbudt delstudier ved universitetet i samarbeid med Unisa, en tradisjonsrik og veletablert organisasjon for brevundervisning.

Thulan klandrer universitetetsledelsen for å snakke med to tunger. - De gir inntrykk av at alle studenter er like velkomne, men favoriserer de økonomisk velstående. Det kan gjøres mye mer for å hjelpe dårlig stilte studenter. Vi mener undervisning er en rettighet og at alle skal ha like muligheter til å velge en utdannelse. Slik er det ikke i dag, hevder Thulan.

Han mener at universitetsledelsen kan gjøre en god del for å rette på skjevhetene. Blant annet ved å tilby ekstrakurs for svarte studenter som har den dårligste grunnutdanninga. Studentorganisasjonen jobber også i forhold til politiske myndigheter. Stikkordene her er større statlige overføringer til universitetene og bedre stipendieordninger.

Kjemper mot AIDS.
Den andre store kampsaken er bekjempelsen av aids. Det er vanskelig å bringe fram pålitelige tall, men det blir anslått at hver fjerde sør-afrikaner er HIV-smittet eller har utviklet aids. Aids rammer i alle aldre og i alle samfunnslag, men er naturlig nok mest utbredt blant de fattigste. Studentorganisasjonene legger ned store ressurser i arbeidet for opplysning og holdningsendringer.


Ny lærerutdanning

Sør-Afrika skal gjennomføre en reform av lærerutdanninga i 2001. Til nå har landet hatt 105 lærerskoler. De har vært selvstendige enheter og har variert veldig i form og innhold. Til neste år skal antall lærerskoler ned til 25 enheter som skal tilknyttes universitetene. Videre skal studiet forlenges fra tre til fire år. Til sammen skal dette sikre bedre og mer lik undervisning.


Tekst og foto: Synnøve Ressem