Oppretter kirkeslavisk database

Alle kjente gammel-slaviske manuskripter fra det 11. århundre, ca 5000 sider, er nå skrevet inn på data.

Valentin Vulchanov (t.v.) og Jan Ragnar Hagland med de 5000 sidene som utgjør The Trondheim-Sofia Corpus.

Dermed blir et viktig materiale tilgjengelig for forskere over hele verden. Prosjektet skulle være en del av NTNUs oppbygging av et slavisk fagmiljø. Men akkurat den ballen er for lengst lagt død.

Etterlengtet.
I Moskva og St. Petersburg befinner de seg: de 21 manuskriptene man kjenner til fra det 11. århundret, som er skrevet på det eldste slaviske skriftspråket: gammelslavisk - det man også kaller gammelbulgarsk eller kirkeslavisk. Det er sirlig håndskrift på pergament, 5000 sider til sammen, og omfatter stort sett det som kalles hagiografi - helgenlitteratur.

Disse manuskriptene har i liten grad vært tilgjengelige for verden. Enkelte av dem har vært transkribert og trykt før, men langt fra alle. I de tidligere trykte tekstene var det dessuten foretatt rettinger i forhold til originalene. Nå foreligger hele korpuset på data, og i en langt bedre versjon enn før. Dette er noe verdens slaviske forskningsmiljøer har ventet på med lengsel, ifølge professor Jan Ragnar Hagland ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Han er prosjektleder for "The Trondheim-Sofia Corpus of Early Slavic".

Basen har blitt til i et samarbeid mellom NTNU og universitetet i Sofia. Nå gjenstår bare å publisere en nettversjon med søkefunksjoner.

Russisk? Njet.
Det er ikke så rart som det høres ut, at NTNU steller med kirkeslavisk litteratur. Prosjektet ble nemlig påbegynt for fire år siden, da HF-fakultetet hadde godt håp om å få opprettet russisk som fag. I den anledning ble det opprettet to stipendiatstillinger for å utvikle et begynnende fagmiljø i slavisk. Verken Oslo eller Tromsø legger særlig vekt på det historiske i sin russisk-undervisning, så NTNU ønsket å legge opp sitt fagmiljø med en sterk historisk profil, deriblant det gammelbulgarske.

Den ene stipendiaten, Valentin Vulchanov, hadde jobbet på denne type prosjekt tidligere, og laget en prosjektbeskrivelse for å digitalisere det kirkeslaviske tekstkorpuset fra det 11. århundret. En samarbeidsavtale ble inngått med universitetet i Sofia. Dit ble det faglige ansvaret lagt, og der ble materialet skrevet inn - på grunnlag av kopier fra Russland og med pengestøtte fra NTNU. Så skulle NTNU ta seg av den datafaglige delen.

Men i løpet av prosjektperioden ble det bestemt fra departementalt hold at NTNU ikke skulle opprette noe studium i russisk. Så noe mer samarbeid på dette fagområdet kommer neppe på tale.

- Et typisk eksempel på litt frustrerende kortsiktighet. Man setter i gang noe som fungerer, og så blir det ingen fortsettelse. Det er påfallende at NTNU ikke har noe tilbud i slaviske språk, mener Jan Ragnar Hagland.

Tekst og foto: Lisa Olstad