Engelsk uten grammatikk og muntlig

Først forsvant muntlig eksamen og gruppeundervisning i konversasjon. Så forsvant undervisningen i grammatikk. Nå spør amanuensis Kjell Eirheim om kandidater med engelsk grunnfag fra NTNU overhodet vil være kvalifisert til å undervise i norsk skole.

- Et engelsk institutt som ikke underviser i grammatikk, er ikke noe fremmedspråkinstitutt, mener amanuensis Kjell Eirheim.

- Grunnfagstudenter ved Engelsk institutt høsten 2000, som gikk til studiet i den tro at de ville få systematisk undervisning i engelsk språkbeskrivelse og grammatikk, har blitt ført bak lyset!

Denne kraftsalven kommer fra Kjell Eirheim, amanuensis ved samme institutt. Han underviser i engelsk språk, og hevder at grunnfagstudentene heretter vil komme ut av studiet med like mye eller like lite kunnskap om engelsk grammatikk, som de hadde da de forlot videregående skole.

Bakgrunnen for Eirheims påstander er at i høst ble undervisningen i engelsk grammatikk byttet ut med undervisning i teoretisk lingvistikk. Ut til venstre forsvant grammatikkboka, inn fra høyre kom lærebok i teoretisk lingvistikk - der analysen og beskrivelsen av engelsk, ifølge Eirheim, ikke er av større interesse enn andre språk. Ei bok som har fint lite med engelsk grammatikk å gjøre, mener han.

- Ikke at dette er noen dårlig bok for det rette publikum, eller at lingvistikk ikke er verdifullt. Men når det ikke undervises systematisk i grammatikk og vi ikke har et definert grammatisk pensum som studentene kan prøves i til eksamen, er vi ikke lenger et fremmedspråkinstitutt, beklager Eirheim.

Framtidas lærere.
Det er særlig med tanke på skoleverket Eirheim bekymrer seg over tingenes tilstand. Fortsatt utdanner NTNU en stor mengde lærere, og med engelsk grunnfag får man undervise i engelsk i grunnskolen:

- Når våre studenter kommer ut i skolen, vil de ikke være i stand til å hjelpe seg selv. De skal være lærere, men står der uten kunnskap om moderne engelsk grammatikk. Fra nå av må enhver som har tatt en engelskeksamen - om det så bare er en kvartårsenhet - ved et annet universitet eller en høgskole, forutsettes å ha bedre bakgrunn i engelsk grammatikk enn kandidater utdannet ved NTNU.

Ikke bare studentene blir, etter Eirheims oppfatning, ført bak lyset: - Det blir også det norske skolevesenet hvis de tror den utdannelsen som nå gis ved NTNU på engelsk grunnfag, gir noen som helst kvalifikasjoner innen fagområdet engelsk grammatikk.

Grunnfag uten å snakke?

Muntlig eksamen ble, av økonomiske hensyn, avviklet på engelsk grunnfag ved NTNU i 1998. I stedet opprettet man en intern muntlig prøve på et kvarters tid, der resultatet er bestått eller ikke bestått. Ifølge Kjell Eirheim er ikke denne prøven integrert i studiet, og studentene får ingen uttelling for sine muntlige ferdigheter. Samtalegrupper i konversasjon fantes før, men også disse er avviklet. - Faktisk kan man nå ta engelsk grunnfag ved NTNU, nesten uten å åpne munnen. Det er et dårlig signal å gi til de studentene som skal ut i skolen, at muntlig ikke teller, påpeker Eirheim.

Instituttleder:

Uriktig beskrivelse

- Våre uteksaminerte kandidater er godt kvalifisert, både som lærere og i andre yrker. Kanskje enda bedre enn før.

Det sier Dawn Behne, leder ved Engelsk institutt. Hun kan ikke være enig i Eirheims påstand om at instituttet ikke lenger er noe fremmedspråkinstitutt, eller at undervisningen i grammatikk har blitt dårligere. - Tvert imot, vi har faktisk mer grammatikk enn tidligere, er hennes påstand. - Vi har fire emner på grunnfag: engelsk språk; språkferdighet; litteratur; og kulturkunnskap. Tidligere lærte studentene grammatikk i emnet engelsk språk, nå ligger det også et grammatikkpensum i språkferdighetsemnet. Studentene blir dermed prøvd i grammatikk til eksamen, hevder Behne.

Hun påpeker dessuten nødvendigheten av å få med seg et teoretisk perspektiv på et fremmedspråk, blant annet ved å sammenlikne med andre språk. Altså lingvistikk.

- Denne endringen har kommet som resultat av at mange studenter klaget på det opplegget som var. Vi prøver å bygge opp en god innsikt i språket. Med det kommer man langt, også som lærer, sier Dawn Behne.

Tekst og foto: Lisa Olstad