Med kaffekjel på hodet

"Male, white, brilliant, energetic, rational and dispassionate" er det medieskapte bildet av en gjennomsnittsforsker som den vestlige verden er oppvokst med. Denne noe forkrøplete mennesketypen framkommer i boka "Making science our own", som oppsummerer amerikanske massemediers oppfatning i perioden 1910-1955.

Det er naturvitenskapen som preger dette gamle bildet, som interessant nok synes å ha overlevd selv 1960-tallets akademiske eksplosjon fra elitevirksomhet til massebevegelse. Erkjennelsen av at forskere, også innenfor teknologi og naturvitenskap, er vanlige folk med litt uvanlig yrke, siger også langsomt inn hos norske forskningsjournalister. Reportasjene fra forskningens verden er ikke lenger så preget av å være reiseberetninger fra et raritetskabinett.

Men myten om "de rare forskerne" er åpenbart seiglivet, også i universitetsbyen Trondheim. Her har vi i noen år hatt en personifisering av "forskeren" i en svært utiltalende lokal variant: En slags mannlig person av ubestemmelig forgubbet alder, kledd i en gusjegrønn forkle-frakk, med supertykke briller og en kaffekjel på hodet! Slik framstår "Experimentarius" på Vitensenteret.

Figuren påkaller den burleske humor: Forskeren som smakløst kledd drag-queen med sykelig utviklet hjerne. Finnes det da barn som synes at denne figuren er morsom? For det er vel det som er poenget - å skape en frisk figur med positiv utstråling som kan stimulere barnas nysgjerrighet, og samtidig være en slags rollemodell? Figuren framstår nå som en dårlig spøk, og lysår unna den pappaen eller mammaen barn av NTNU- og Sintef-forskere selv kjenner. Det som fascinerer meg ved Vitensenterets figur, er at den nettopp synes å bekrefte det medieskapte bildet av forskeren fra den amerikanske undersøkelsen - 40 år senere. Fantasifulle, nyskapende og nysgjerrige forskere ser nok ikke slik ut. Selv ikke de mest ekstreme fagidiotene - uansett fakultet - kan anklages for å være forbilder for en så primitiv figur. Men kanskje forskere ser slik ut i hodet på provinsielle reklamefolk? Kanskje det er reklamefolkene som er "Braindead, soulless, stereotypic, narcissistic and completely bananas"?

mentz