Baksida:

Det ikke-helt-papirløse kontor

Det papirløse kontor er fortsatt et stykke unna. I hvert fall hvis vi skal tolke kontoret til en av ekspertene på området, professor Einar Aas ved Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon på Gløshaugen. På Einars kontor er det på grunn av store papirmengder nesten ikke plass til hjelpemiddelet som skal frigjøre oss fra tremassen, dataterminalen. I hyllene på veggen bak professoren tyter det ut med ringpermer og innlirkede bøker. Av og til hender det faktisk at permer bokstavelig faller ham i ryggen. Det er flere professorer enn Aas som har forvalter store papirmengder i elektrokomplekset. En av dem er Jens Glad Balchen, som har samlet papirer et halvt århundre. Aas forteller at Balchen pleier å stikke innom med sine gjester for å vise dem at han ikke er alene om hvite fjell på kontoret. Da har Einar en standardreplikk som sitter godt: - Fint at du kom nå - jeg har akkurat ryddet! Foto: Arne Asphjell

Hannah Arendt-symposium 9. - 10. oktober

Hun regnes som en av de fremste tenkerne innen politikk, etikk og estetikk i det tyvende århundre. 9 - 10. oktober blir Hannah Arendts liv og virke belyst under et symposium ved NTNU. Tre tyske professorer og flere norske forskere vil holde foredrag, og den tyske ambassadøren i Norge er gjest under arrangementet.

Professor Bernd Neumann ved NTNU, som sammen med professor Gunnar Foss står bak symposiet, forteller at Arendts tenkning har fått en renessanse det siste ti-året. Under åpningen av konferansen i Rådssalen i Hovedbygningen vil NTNU-eren Ståle Kleiberg urfremføre sitt verk "Sonanza e cadenza". Symposiet er åpent for alle interesserte.

Nordisk universitetshåndbok

Nordisk universitetshåndbok foreligger nå i ny utgave. Håndboka beskriver universitetssystemene i Danmark med Færøyene og Grønland, Island, Norge, Sverige og Finland. Hovedvekten blir lagt på universitetenes og høgskolenes organisasjon, budsjettsystem, tjenester og studieordninger. Det er laget et sammendrag på engelsk. Boka har en katalogdel med opplysninger om faglig virksomhet, budsjett, oversikt over antall ansatte og studenter samt adresseregister. Håndboka kan bestilles fra Åbo Akademi.

Penger til bygg

Departementet har tildelt 4,7 millioner til byggeprosjekter ved NTNU. Pengene skal brukes til utomhusarbeider og andre fellestiltak. Det forutsettes at byggeprosjektene skal gjennomføres i samarbeid med Statsbygg.

Særdeles flittige musikere

De ansatte ved Musikkonservatoriet lå ikke på latsida i fjor, om man tolker deres egen årsrapport rett. Av den går det nemlig fram at de 24 vitenskapelig ansatte til sammen i 1999 deltok ved noe slikt som 500 (kanskje mer - alle aktiviteter var ikke nøyaktig kvantifisert) konserter og radio/TV-produksjoner. I tillegg har halve staben medvirket ved et stort antall CD-innspillinger; og ni ansatte har komponert mer enn 30 nye verk. Vel blåst (og klimpret), Musikkonservatoriet!

Lyst på en paviljong?

NTNU skal selge kontorpaviljongen som ble satt opp utenfor kjemiblokkene i forbindelse med bygginga av Realfagbygget.

Dokumenterer fangeskjebner

Falstad fangeleir i Nord-Trøndelag står for mange som selve symbolet på systematisert terror og vold. Her ble i årene 1941-45 mennesker fra 13 land sperret inne, ydmyket, torturert og henrettet. Falstadbygningen er i dag Norges best bevarte politiske fengsel og krigsfangeleir.

På både lokalt og nasjonalt plan har det i årevis vært arbeidet med å etablere stedet som et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter innen temaene krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter. I 1995 ble Falstad museum etablert, og i august i år ble stiftelsen Falstadsenteret etablert. Blant flere institusjoner som står bak stiftelsen, finner vi også NTNU. Professor Jan Brøgger er valgt inn i stiftelsens første styre, med professor Birgit Cold som vara.

Falstadsenteret har som mål blant annet å gjøre dokumentasjonen om krigsfangeleirene og om krigsfangenes skjebne og bakgrunn tilgjengelig for forskning, undervisning, kursvirksomhet for interesserte i inn- og utland.

Bestemors SAS-veske

Da arven etter bestemor skulle fordeles, var det bestemors gamle veske med SAS-logo på NTNU-studenten Olav Fjeld Kraugerud ville ha.

- Jeg bare falt for denne veska, sier han. Bestemor het Aud Elisabeth Fjeld og var 87 år da hun døde i august i år. Hun bodde i Skyåsveien i Trondheim og var gift med Olaf Fjeld, kaptein på hurtigruta Ragnvald Jarl. Kanskje kjøpte hun sin SAS-veske en vårdag i 1961 da hun tok SAS’ Caravelle til Tromsø for å følge sin mann nedover kysten om bord på Ragnvald Jarl? Nå studerer barnebarnet Olav bioteknologi ved NTNU, og han bruker SAS-klenodiet bare ved helt spesielle anledninger.