Finnes «det nordiske»?

Hva kjennetegner Nordens musikk, litteratur, billedkunst og andre kulturuttrykk? Hva gjør havet, strendene, skogene, sjøene, fjellene - og historien - med oss og våre skapende evner? Finnes det i det hele tatt en kunstnerisk fellesnevner for de fem nordiske land? Eller er vi like ulike som søsken flest?

Om dette strides de lærde, og om dette skal det som kjent handle når NTNUs nettverk for kunst og estetikk den 9. september, sammen med byens øvrige kulturliv, blåser åpningsfanfaren til biennalen «Jakten på det nordiske».

Det som i all beskjedenhet skulle være en mini-biennale, et slags forsøksprosjekt for å se om det i det hele tatt gikk an å få til noe i fellesskap, har i løpet av det siste halvåret vokst langt ut over sine opprinnelig tenkte grenser. Alt som kan krype og gå av byens kulturinstitusjoner har kommet til, og i løpet av de fem ukene biennalen varer, går rundt 60 enkeltarrangementer av stabelen. Det er film og teater, det er foredrag og seminarer, det er utstillinger og konserter. Fra Norge, Sverige, Danmark, Fin-land og Island kommer billedkunst og kunsthåndverk, musikk og litteratur, arkitektur og teaterkunst - og mange av de menneskene som skapte verkene.

Startet på null

Spørsmålet i overskriften blir stilt - og kanskje besvart? - allerede i åpningsarrangementet, som finner sted i Aulaen på Gløshaugen. Kåsøren Ivar Eskeland spør «Kor like er me?», mens Frank Meyer fra Universitetet i Oslo er mer skråsikker i sitt valg av kåseritittel: «Fem søsken er de - og like forskjellige som søsken flest». Henning Sommerro har spesialkomponert en biennale-fanfare som framføres av NTNUs musikkstudenter, og alle de nordiske land bidrar med innslag. Siden går det slag i slag i fem uker.

Så stort har programmet blitt, at NTNUs deltakelse bare har blitt en relativt liten del av alt som skjer. Musikkonservatoriet og Kunstakademiet er selvsagt til stede i rikt monn; det er også i noen grad arkitektene, musikkviterne, arkeologene og litteratene. En og annen språk- og statsviter finnes også i programmet, men alle disse representerer likevel bare en brøkdel av NTNUs institutter.

Nettverkets koordinator og biennalens primus motor, Else Marie Dalaker, sier seg imidlertid fornøyd med oppslutninga.
­ Det er første gang i Norge at en universitet går ut på denne måten; vi startet på nullpunktet for under ett år siden, og vårsemesteret er alltid travelt. Så dette er bra. Men jeg håper jo på enda større, bredere og mer planmessig deltakelse neste gang...

Programmet er på over 50 sider og blir sendt i internposten til alle NTNUs ansatte. Det blir også lagt ut i alle byens kulturinstitusjoner og på hoteller, restauranter og gallerier.

Biennale-konseptet har møtt stor interesse i byens næringsliv, og Fokus Bank og Adresseavisen har begge gått inn som hovedsponsorer. Britannia Hotel gir gratis gjestedøgn for biennalens gjester, og Interflora Moum bidrar med blomsterdekorasjoner til åpningsseremonien.


LISA OLSTAD
forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt