|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Doktorgrad for 13 000 kroner "Obtain a prosperous future, money earning power, and the admiration of all". En e-postmelding som innledes på denne måten, er ikke like lett å dytte over i papirkurven som annen "junk-mail" som ryr inn via nettet. Hvem vil ikke forbedre sine fortjenestemuligheter og bli beundret av alle?
Vi har alle fått en e-post eller sett en annonse om akademiske grader til salgs. Det virker ganske suspekt med et vitnemål kjøpt over disk, og derfor er det få som reflekterer på et slikt tilbud. Universitetsavisa bestemte seg for å teste tilbudet, og undertegnede fikk oppdraget. Det passet meg fint, for jeg kunne godt tenke meg en akademisk bekreftelse på mine kunnskaper om gamle biler. Jeg ringte til det oppgitte telefonnummeret i USA. En svarer i andre enden ba meg legge igjen telefonnummer til jobb og hjem - med løfte om å ringe tilbake øyeblikkelig. Flere dager gikk, og jeg hørte ingen ting. Jeg ringte et par ganger til, og da min henvendelse endelig ble besvart, hadde jeg nesten glemt hele greia. Svaret kom fra England. Det var en stemme fra London som falbød sitt lager av akademiske "credentials". Tilbudet var "full credit for private studies based on your life experience". En doktorgrad var priset til 1900 amerikanske dollar, mens en Bachelor og en Master lå i området 1000 dollar. For alle typer grader ble det innrømmet et avslag ("cash incentive") på 300 dollar hvis man bestemte seg raskt. Med dagens dollarkurs betyr det at du kan titulere deg Dr. eller Ph.D for skarve 13 000 kroner. Det kan fort være inntjent, og jeg må innrømme at jeg ble umiddelbart tiltalt av en statusheving på det akademiske område. Men det var mye jeg måtte vite før jeg cashet ut 1600 dollar til en ukjent stemme fra London. Hørt om Brentwick? - Hva heter universitetet, og hvor ligger det, spurte jeg. - Brentwick University, London, var svaret fra mannen som het Gerald Marshall. Universitetet var etablert i 1983 og fullt godkjent medlem av den europeiske organisasjonen for fjernundervisning. Diplomet som bekrefter din akademiske grad, er laget etter modell av vitnemålene fra University of California at Los Angeles, fikk jeg vite. Men jeg fikk også litt malurt i begeret: Mannen presiserte at man bare kunne bruke sin grad for "business purposes". Antagelig var graden mindre brukbar for å søke seg en professorstilling ved et anerkjent lærested. Det var også å anbefale at man hadde en viss peiling på det fagområdet man skaffet seg grad innenfor. Men hvis noen stilte spørsmål ved graden, tilbød Brentwick University en oppfølgingstjeneste i form av telefonisk bekreftelse av graden til personer som måtte ønske ytterligere verifikasjon. Kvantumsrabatt. Jeg kunne opplyse at jeg allerede hadde en mastergrad i kybernetikk, og det styrket utvilsomt min standing hos Brentwick University. Jeg la nok også ut om mine kunnskaper innen bilhistorie på en overbevisende måte, for Gerald Marshall repliserte "I see you are serious" og tilbød både master og doktorgrad i "automotive history" for en samlet sum av 1500 dollar. Karakterutstkriften kunne også bli skikkelig bra forsto jeg - "high honours or the way you feel". Supplerende attester kunne også følge med. Foreløpig har jeg ikke sendt dollarsjekken til Brentwick University. Kanskje drøyer jeg litt til. Jeg har nemlig ikke vært i stand til å finne dette universitetet på noen oversikter over britiske læresteder. Det virket heller ikke helt tilforlatelig at Gerald ikke kunne kontaktes på telefon - en telefonsvarer vil ikke framstå som særlig pålitelig for bekreftelse av akademiske grader. Derfor har jeg foreløpig bestemt meg for å nøye meg med graden jeg fikk fra gode gamle NTH først på syttitallet. Mer om postordregrader i neste nummer. Av Arne Asphjell |
