Mitt livs spørsmål:
Mennesket en mislykket art
Professor Eivind Røskaft vil gjerne få svar på
spørsmålene om universets og livets opprinnelse -
og meningen med det hele.
Professor
Eivin Røskaft (49) er professor i evolusjonær biologi
ved Zoologisk institutt. Han studerer dyrs atferd, og ett av dyrene
er Homo sapiens - mennesket. Etter studier ved Norges Lærerhøgskole
på Rosenborg tok han i 1984 doktorgraden ved Den allmennvitenskapelige
høgskolen på atferd hos kornkråker. For tiden
er han engasjert i studier av hvordan vertsfugler reagerer på
gjøkparasittisme; av menneskets valg av samlivspartnere,
og av menneskets miljøatferd, biodiversitet og forvaltning
av rovdyr. Hans fag kalles også atferdsøkologi. Atferdsøkologene
hevder at dyrs og menneskers atferd delvis er styrt av deres biologisk
nedarvete egenskaper.
Hvorfor menneske? Hvilket enkeltstående spørsmål
han helst ville ha svar på? Professor Røskaft starter
friskt med The Big Bang - Universets og livets opprinnelse: -
Av avgjørende betydning for evolusjonsbiologien, konstaterer
han nøkternt. I tråd med universets opprinnelse leder
han tankene raskt mot det eksistensielle "hva er meningen
med livet?":
- Hvis Gud hadde et mål med skapelsen, hvorfor er mennesket
blitt så mislykket?, spør han med naturviterens brutale
oppriktighet. - Hvorfor skape en art som skal styre jorda, - en
art som tar livet av både seg selv og alle andre? I vårt
menneskeperspektiv er jo den menneskeskapte virksomheten den største
miljø-ødelegger av alle arter, reflekterer han dystert
videre.
|
Rørsangeren er den vanligste
vertsfuglen til gjøk i Europa. Gjøkens atferd
gir innsikt i evolusjonens mekanismer. Studier av slike relativt
enkle modellsystem kan også gi bakgrunn for forståelse
av menneskets evolusjonsbiologi. Foto: Per H. Olsen |
Han ser heller ikke noen lyspunkt, at menneskets gode egenskaper
seirer på lang sikt:
- Jeg tviler på en evolusjonær utvikling til det
gode i mennesket, det vi erfarer, er bare at det mislykkede forsterkes.
Miljø-ødeleggelsene fortsetter jo med uforminsket
kraft, konstaterer han.
- Evolusjon har jo ikke noe mål i seg selv. De best tilpassete
individer overlever, og produserer flest avkom. Dette er altså
naturlig utvalg. Legg merke til at det er en statistisk prosess;
de enkelte individenes skjebne - som kan være ganske ulike
- forsvinner likevel i de store tallene.
Kortsiktig genetikk. Røskaft trekker fram den ofte
grelle kontrasten mellom individet og felleskapet:
- Ingen individ bryr seg egentlig om artens beste i kampen for
selv å overleve og reprodusere, det ser vi jo hos mennesket.
Naturlig seleksjon er altså en prosess som ikke ser framover,
den beskjeftiger seg hele tiden bare med overlevelse og reproduksjon
for denne og neste generasjon. Ingen arter har genetiske mekanismer
innstilt på overlevelse over flere generasjoner. Individets
suksess ved naturlig seleksjon kan altså bidra til at arten
som sådan dør ut. I denne sammenhengen er også
mennesket som et insekt - kortsiktigheten er altoverskyggende.
Sexlyst - både hos kvinner og hos menn - er et godt eksempel
på menneskets basale drivkrefter som er "her-og-nå"-dominert,
er evolusjonsbiologen Røskafts dom over menneskeheten.
|
Mennesket som biologisk vesen
er egoistisk opptatt av bare seg selv og sin reproduksjon.
Ansvar for flere generasjoner framover er ikke en genetisk
egenskap. Foto: M. Indergaard/Montasje: G. Kallestad |
Alt er forskbart. - Jeg mener at alt innenfor evolusjonsbiologien
bør anses som forskbart. Det betyr at vi må kunne
stille opp en hypotese som kan testes med hensyn på om den
kan forkastes. Spørsmålet om et problem er forskbart,
blir dermed om vi kan formulere en hypotese som kan testes.
Tross sitt syn på mennesket som mislykket art, er Røskaft
nesten overraskende superoptimist på vegne av faget.
- I atferdsbiologien kan en grovt si at teorigrunnlaget ble utviklet
på 1970-tallet. Siden har vi arbeidet med å utvikle
metodeverktøyet, og her ser vi at en enorm utvikling er
på gang, påpeker han. Spesielt trekker han fram molekylærbiologi
og genetiske analyser.
Men han erkjenner at de metodiske utfordringene er store:
- Vi kan finne mønster i atferd, men vi kan ikke gå
ned på det individuelle nivået og forutsi atferd for
enkeltindivider i en populasjon, enten det er dyr eller mennesker.
Ennå arbeider atferdsbiologien med altfor enkle modeller.
Vi arbeider med såkalt en-locus-modeller, altså betrakter
virkningen av ett gen av gangen i genetisk forutsigbare prosesser,
mens et individ jo består av titusener av gener som samvirker,
og påvirker atferden.
Personlighet vanskelig. Røskaft innrømmer
imidlertid at selv når vi i framtida klarer å konstruere
modeller for samvirke av mange gener, gjenstår for eksempel
den egenskapen vi kaller "personlighet", og da "personlighet"
vurdert etter naturvitenskapens strenge kriterier for nøyaktig
beskrivelse. Også dyr har personlighet, bemerker Røskaft:
- Alle som har hund eller undulat, ser klare forskjeller mellom
individers atferd, en forskjell vi tillegger ulikheter i "personlighet".
For begge kjønn. - Vi kan forutsi at hunner tiltrekkes
av ressurssterke hanner, men likevel velger en god del hunner
bort hanner som tilfredsstiller de objektive kriteriene for "ressurssterk",
eller attraktiv i reproduksjonsøyemed. Med andre ord: Det
er ikke nok for en mann å ha Porsche og villa for å
tiltrekke seg en bestemt dame.
Røskaft undrer seg da over: - Hvorfor velger ikke alle
hunner bare de hanner som har objektivt sett framgangsrike trekk?
Hvordan kan vurderingene av individuell oppførsel basert
på personlighet beskrives presist? Og videre, hvilke metoder
trenger vi for å forutsi framtidig atferd basert på
personlighet? Personlighet er hittil neglisjert av atferdsbiologer,
fordi vi mangler det naturvitenskapelige verktøy til å
beskrive denne egenskapen. Og hva er de evolusjonsmessige trekkene
til personlighet? Hvorfor har ikke evolusjonen i så henseende
gjort oss alle like med hensyn til personlighet? Riktignok arbeider
psykologene med personlighetsprofiler, men disse beskrivelsene
er ikke basert på målbare størrelser, slik
vi arbeider i naturvitenskapen, konkluderer han.
Av Mentz Indergaard
Mer om atferdsøkologisk teori under:
http://kzoo.chembio.ntnu.no/users/roskaft/
|