NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Mitt livs spørsmål:
Mennesket en mislykket art

Professor Eivind Røskaft vil gjerne få svar på spørsmålene om universets og livets opprinnelse - og meningen med det hele.

Professor Eivin Røskaft (49) er professor i evolusjonær biologi ved Zoologisk institutt. Han studerer dyrs atferd, og ett av dyrene er Homo sapiens - mennesket. Etter studier ved Norges Lærerhøgskole på Rosenborg tok han i 1984 doktorgraden ved Den allmennvitenskapelige høgskolen på atferd hos kornkråker. For tiden er han engasjert i studier av hvordan vertsfugler reagerer på gjøkparasittisme; av menneskets valg av samlivspartnere, og av menneskets miljøatferd, biodiversitet og forvaltning av rovdyr. Hans fag kalles også atferdsøkologi. Atferdsøkologene hevder at dyrs og menneskers atferd delvis er styrt av deres biologisk nedarvete egenskaper.

Hvorfor menneske? Hvilket enkeltstående spørsmål han helst ville ha svar på? Professor Røskaft starter friskt med The Big Bang - Universets og livets opprinnelse: - Av avgjørende betydning for evolusjonsbiologien, konstaterer han nøkternt. I tråd med universets opprinnelse leder han tankene raskt mot det eksistensielle "hva er meningen med livet?":

- Hvis Gud hadde et mål med skapelsen, hvorfor er mennesket blitt så mislykket?, spør han med naturviterens brutale oppriktighet. - Hvorfor skape en art som skal styre jorda, - en art som tar livet av både seg selv og alle andre? I vårt menneskeperspektiv er jo den menneskeskapte virksomheten den største miljø-ødelegger av alle arter, reflekterer han dystert videre.

Rørsangeren er den vanligste vertsfuglen til gjøk i Europa. Gjøkens atferd gir innsikt i evolusjonens mekanismer. Studier av slike relativt enkle modellsystem kan også gi bakgrunn for forståelse av menneskets evolusjonsbiologi. Foto: Per H. Olsen

Han ser heller ikke noen lyspunkt, at menneskets gode egenskaper seirer på lang sikt:

- Jeg tviler på en evolusjonær utvikling til det gode i mennesket, det vi erfarer, er bare at det mislykkede forsterkes. Miljø-ødeleggelsene fortsetter jo med uforminsket kraft, konstaterer han.

- Evolusjon har jo ikke noe mål i seg selv. De best tilpassete individer overlever, og produserer flest avkom. Dette er altså naturlig utvalg. Legg merke til at det er en statistisk prosess; de enkelte individenes skjebne - som kan være ganske ulike - forsvinner likevel i de store tallene.

Kortsiktig genetikk. Røskaft trekker fram den ofte grelle kontrasten mellom individet og felleskapet:

- Ingen individ bryr seg egentlig om artens beste i kampen for selv å overleve og reprodusere, det ser vi jo hos mennesket. Naturlig seleksjon er altså en prosess som ikke ser framover, den beskjeftiger seg hele tiden bare med overlevelse og reproduksjon for denne og neste generasjon. Ingen arter har genetiske mekanismer innstilt på overlevelse over flere generasjoner. Individets suksess ved naturlig seleksjon kan altså bidra til at arten som sådan dør ut. I denne sammenhengen er også mennesket som et insekt - kortsiktigheten er altoverskyggende. Sexlyst - både hos kvinner og hos menn - er et godt eksempel på menneskets basale drivkrefter som er "her-og-nå"-dominert, er evolusjonsbiologen Røskafts dom over menneskeheten.

Mennesket som biologisk vesen er egoistisk opptatt av bare seg selv og sin reproduksjon. Ansvar for flere generasjoner framover er ikke en genetisk egenskap. Foto: M. Indergaard/Montasje: G. Kallestad

Alt er forskbart. - Jeg mener at alt innenfor evolusjonsbiologien bør anses som forskbart. Det betyr at vi må kunne stille opp en hypotese som kan testes med hensyn på om den kan forkastes. Spørsmålet om et problem er forskbart, blir dermed om vi kan formulere en hypotese som kan testes.

Tross sitt syn på mennesket som mislykket art, er Røskaft nesten overraskende superoptimist på vegne av faget.

- I atferdsbiologien kan en grovt si at teorigrunnlaget ble utviklet på 1970-tallet. Siden har vi arbeidet med å utvikle metodeverktøyet, og her ser vi at en enorm utvikling er på gang, påpeker han. Spesielt trekker han fram molekylærbiologi og genetiske analyser.

Men han erkjenner at de metodiske utfordringene er store:

- Vi kan finne mønster i atferd, men vi kan ikke gå ned på det individuelle nivået og forutsi atferd for enkeltindivider i en populasjon, enten det er dyr eller mennesker. Ennå arbeider atferdsbiologien med altfor enkle modeller. Vi arbeider med såkalt en-locus-modeller, altså betrakter virkningen av ett gen av gangen i genetisk forutsigbare prosesser, mens et individ jo består av titusener av gener som samvirker, og påvirker atferden.

Personlighet vanskelig. Røskaft innrømmer imidlertid at selv når vi i framtida klarer å konstruere modeller for samvirke av mange gener, gjenstår for eksempel den egenskapen vi kaller "personlighet", og da "personlighet" vurdert etter naturvitenskapens strenge kriterier for nøyaktig beskrivelse. Også dyr har personlighet, bemerker Røskaft: - Alle som har hund eller undulat, ser klare forskjeller mellom individers atferd, en forskjell vi tillegger ulikheter i "personlighet".

For begge kjønn. - Vi kan forutsi at hunner tiltrekkes av ressurssterke hanner, men likevel velger en god del hunner bort hanner som tilfredsstiller de objektive kriteriene for "ressurssterk", eller attraktiv i reproduksjonsøyemed. Med andre ord: Det er ikke nok for en mann å ha Porsche og villa for å tiltrekke seg en bestemt dame.

Røskaft undrer seg da over: - Hvorfor velger ikke alle hunner bare de hanner som har objektivt sett framgangsrike trekk? Hvordan kan vurderingene av individuell oppførsel basert på personlighet beskrives presist? Og videre, hvilke metoder trenger vi for å forutsi framtidig atferd basert på personlighet? Personlighet er hittil neglisjert av atferdsbiologer, fordi vi mangler det naturvitenskapelige verktøy til å beskrive denne egenskapen. Og hva er de evolusjonsmessige trekkene til personlighet? Hvorfor har ikke evolusjonen i så henseende gjort oss alle like med hensyn til personlighet? Riktignok arbeider psykologene med personlighetsprofiler, men disse beskrivelsene er ikke basert på målbare størrelser, slik vi arbeider i naturvitenskapen, konkluderer han.

Av Mentz Indergaard

Mer om atferdsøkologisk teori under:
http://kzoo.chembio.ntnu.no/users/roskaft/