NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

 

Ett isotop-laboratorium stengt

Statens strålevern har saumfart alle laboratorier ved NTNU, hvor det anvendes radioaktive stoffer. En rekke forhold ble påtalt, men ingen av dem alvorlige.

Omtrent samtidig med at den såkalte kreftsaken ved Rosenborg ble kjent i mediene i 1997, besluttet Statens strålevern å foreta en gjennomgang av norske universitetslaboratorier hvor radioaktive stoffer anvendes. Førstekonsulent Tone-Mette Davidson ved Strålevernet avviser imidlertid at Rosenborg-saken alene var årsak til denne gjennomgangen.

- At vi satte i gang dette i den aktuelle perioden, skyldtes mer et sammenfall i tid, sier hun. - Rosenborg-saken fremskyndet kanskje gjennomgangen noe.

I tillegg til landets fire universiteter fikk også Veterinærhøgskolen og Landbrukshøgskolen sine laboratorier undersøkt. Strålevernet fant en lang rekke saker å påtale ved NTNUs laboratorier, men Davidson sier at det ikke dreier seg om alvorlige forhold.

Ingen helserisiko. - Det ene vi har vært opptatt av, er ventilasjonen i laboratoriene. Den skal være effektiv. Det andre er at rom og inventar domineres av rene, vaskbare flater, sier hun. Stoffstoler som samler støv og kjemikalier, stoffgardiner, ubehandlede og porøse vegger, takplater med ujevn overflate, dårlig effekt i avtrekket eller mekaniske feil i ventilasjonsanleggene - dette er blant gjengangerne på mangellistene til Davidson og hennes kolleger.

- Kunne noen av disse tingene ført til helseskader for de som jobber der?

- Svaret er nei. Det er ingen betydelig helserisiko involvert i noen av tilfellene.

I ett tilfelle anbefaler strålevernet at et laboratorium blir tatt ut av bruk. Davidson sier det dreier seg om en brakke, som av flere grunner er lite egnet. Blant annet må materialer og væsker fraktes fram og tilbake fordi brakka ligger et stykke unna resten av laboratoriene ved instituttet.

Rammeavtale. Den konkrete saumfaringen utgjorde andre del av en totalundersøkelse som etter planen skal munne ut i en rammetillatelse for bruk av ioniserende strålekilder. Første runde besto i en gjennomgang av gjeldende rutiner ved det enkelte universitet og høgskole, for å se på reglene for internkontroll. Den generelle standarden ved de undersøke institusjonene karakteriserer Davidson som jevnt over god.

- Det håndteres stort sett utelukkende små mengder radioaktive stoffer, og behandlingen av disse er forsvarlig, sier hun.

Laboratoriene deles inn i kategoriene A, B og C - alt etter hvor store mengder radioaktive materialer som håndteres. C er lavest, og de fleste laboratoriene som ble undersøkt, er i denne kategorien, med noen i kategori B. Ingen laboratorier ved norske universiteter og høgskoler ligger i klasse A, hvor de største mengdene av radioaktive stoffer brukes.

- Hvordan kommer NTNU ut sammenliknet med de andre lærestedene?

- Ingen av institusjonene utmerker seg i særlig grad. Jevnt over er det slik at standarden er bedre jo nyere bygningsmassen er. Således kommer Universitetet i Tromsø godt ut, siden det er et relativt nybygd universitet, mens Universitetet i Oslo kommer dårligere ut med sine mange gamle bygninger, sier Tone-Mette Davidson.

Av Tore Oksholen