Ett isotop-laboratorium stengt
Statens strålevern har saumfart alle laboratorier ved
NTNU, hvor det anvendes radioaktive stoffer. En rekke forhold
ble påtalt, men ingen av dem alvorlige.
Omtrent samtidig med at den såkalte kreftsaken ved Rosenborg
ble kjent i mediene i 1997, besluttet Statens strålevern
å foreta en gjennomgang av norske universitetslaboratorier
hvor radioaktive stoffer anvendes. Førstekonsulent Tone-Mette
Davidson ved Strålevernet avviser imidlertid at Rosenborg-saken
alene var årsak til denne gjennomgangen.
- At vi satte i gang dette i den aktuelle perioden, skyldtes
mer et sammenfall i tid, sier hun. - Rosenborg-saken fremskyndet
kanskje gjennomgangen noe.
I tillegg til landets fire universiteter fikk også Veterinærhøgskolen
og Landbrukshøgskolen sine laboratorier undersøkt.
Strålevernet fant en lang rekke saker å påtale
ved NTNUs laboratorier, men Davidson sier at det ikke dreier seg
om alvorlige forhold.
Ingen helserisiko. - Det ene vi har vært opptatt av, er
ventilasjonen i laboratoriene. Den skal være effektiv. Det
andre er at rom og inventar domineres av rene, vaskbare flater,
sier hun. Stoffstoler som samler støv og kjemikalier, stoffgardiner,
ubehandlede og porøse vegger, takplater med ujevn overflate,
dårlig effekt i avtrekket eller mekaniske feil i ventilasjonsanleggene
- dette er blant gjengangerne på mangellistene til Davidson
og hennes kolleger.
- Kunne noen av disse tingene ført til helseskader for
de som jobber der?
- Svaret er nei. Det er ingen betydelig helserisiko involvert
i noen av tilfellene.
I ett tilfelle anbefaler strålevernet at et laboratorium
blir tatt ut av bruk. Davidson sier det dreier seg om en brakke,
som av flere grunner er lite egnet. Blant annet må materialer
og væsker fraktes fram og tilbake fordi brakka ligger et
stykke unna resten av laboratoriene ved instituttet.
Rammeavtale. Den konkrete saumfaringen utgjorde andre del av
en totalundersøkelse som etter planen skal munne ut i en
rammetillatelse for bruk av ioniserende strålekilder. Første
runde besto i en gjennomgang av gjeldende rutiner ved det enkelte
universitet og høgskole, for å se på reglene
for internkontroll. Den generelle standarden ved de undersøke
institusjonene karakteriserer Davidson som jevnt over god.
- Det håndteres stort sett utelukkende små mengder
radioaktive stoffer, og behandlingen av disse er forsvarlig, sier
hun.
Laboratoriene deles inn i kategoriene A, B og C - alt etter hvor
store mengder radioaktive materialer som håndteres. C er
lavest, og de fleste laboratoriene som ble undersøkt, er
i denne kategorien, med noen i kategori B. Ingen laboratorier
ved norske universiteter og høgskoler ligger i klasse A,
hvor de største mengdene av radioaktive stoffer brukes.
- Hvordan kommer NTNU ut sammenliknet med de andre lærestedene?
- Ingen av institusjonene utmerker seg i særlig grad. Jevnt
over er det slik at standarden er bedre jo nyere bygningsmassen
er. Således kommer Universitetet i Tromsø godt ut,
siden det er et relativt nybygd universitet, mens Universitetet
i Oslo kommer dårligere ut med sine mange gamle bygninger,
sier Tone-Mette Davidson.
Av Tore Oksholen
|