|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Vi kaster bort studentenes tid Universitetssystemet er ekstremt konservativt. Det undervises i dag som for femti år siden, hevder professor Per Morten Schiefloe ved Inst. for sosiologi og statsvitenskap.
Er semestrene for korte? Bruker studentene for store deler av året på deltids- og feriejobber, på reiser og andre aktiviteter som ikke har noe med studiene å gjøre? Det mener undervisningsminister Trond Giske. Ved NTNU startet høstens undervisning 21 august. I de allmennvitenskapelige studiene slutter den 17. november, mens sivilingeniørstudentene må holde ut til 24. november. Deretter går det nesten to måneder før vårsemesteret starter - 15. januar. En liten spørrerunde ved NTNU avdekker delte oppfatninger om statsrådens utspill. Professor Schiefloe er blant dem som mener at Giske har rett: - Undervisningssemestrene er svært korte, og studieårene utnyttes dårligere enn nødvendig. Antall undervisningsuker kan være helt nede i 25, året sett under ett. Faktisk kan omfanget være enda mindre, sier han. Sosiologiprofessoren mener dessuten at det norske undervisningssystemet er ekstremt eksamenfokusert. - Alt for mye av studentens energi går med til å pugge noe hun skal huske på eksamensdagen. Fra universitetenes side er det noen ganger slik at man bruker mer ressurser på å avvikle skriftlig/muntlig eksamen enn på selve undervisningen, sier Schiefloe. Teknologen: - Langt nok som det er - Undervisningen ved siv.ing-studiet tar mer enn nok tid som det er, mener instituttleder Kjell Bratbergsengen ved Inst. for datateknikk og informasjonsvitenskap. Bratbergsengen viser til at det er 14 undervisningsuker i hvert semester, med en påfølgende fire ukers lese- og eksamensperiode. Studentene har med andre ord et 18 ukers semester som krever full innsats. - I tillegg begynner kontinuasjonseksamen i slutten av juli. Faglærerne ved siv.ing-studiet har undervisningsoppgaver fra slutten av juli til sensuren er ferdig i slutten av juni neste år. Selv i ferien må faglærerne være tilgjengelig, fordi det etter sensur kommer en periode med behandling av krav om begrunnelse og klagesaker. Som faglærer synes jeg at undervisningen tar mer og mer tid, og kan ikke se at det er behov for endringer av siv.ing.-studiet i den retning Giske eller Schiefloe snakker om. Bratbergsengen peker også på at mange siv.ing.-studenter bruker sommerferien til å skaffe seg nødvendig arbeidspraksis. Studentlederen: - Ensidig! - Jeg lurer på om Giske har regnet på hva det vil koste staten å øke lengden på semestrene, sier leder for Studenttinget ved NTNU, Christer Heimtoft. Studentlederen synes det blir for ensidig å bare fokusere på semesterlengden. I utgangspunktet må man regne med at studentene lærer det de skal lære i løpet av den tida det er undervisning, mener Heimtoft. Studentene: - Lengre semestre koster mer Studenttinget ønsker ingen forlengelse av studieåret. Men dersom staten er villig til å gi mer i lån og stipend, kan NTNU-studentene tenke seg å diskutere saken. NTNU-studentenes øverste valgte organ skriver i en uttalelse at det forsåvidt vil være positivt om man kunne ha utvidet studieåret slik at f.eks et fem-årig studium ville ha blitt forkorter med ett år. Men vurdert ut fra dagens studiesituasjon mener Studenttinget at forslaget er utopisk. "Selv om et forlenget studieår ville resultert i en noe økt studiestøtte, vil det for studenten i praksis bety betydelig tapt arbeidsinntekt fra sommerperioden. Dette kan bare kompenseres med ytterligere arbeid i semesteret. På grunn av dagens dårlige studiefinasieringsordning er det så mange som 58 prosent av studentene ved norske universiteter som allerede har lønnet arbeid ved siden av studiene". Humanisten: - Total omlegging nødvendig - En radikal endring er en total omlegging av studieåret. Personlig skulle jeg gjerne sett at vi i Norge innførte "trimester"-system, sier HF-dekan Petter Aaslestad. - Trimesterordningen har den fordel at det er både forsker- og studentvennlig. Lærerne vil få intensivert sin undervisning gjennom to trimestre, for deretter å forske uforstyrret i ett. Blant annet i Nederland har man positive erfaringer med overgangen til trimestersystem. Jeg er skuffet over at ikke Mjøsutvalget tok tak i denne problemstillingen, sier HF-dekanen. Aaslestad mener at problemet med dagens system ikke er antallet forelesningstimer i seg selv, men at studentene ikke blir aktivisert nok. Studentene kan faktisk gå helt frem til cand.mag.- graden uten å måtte åpne munnen, påpeker Aaslestad. Av Tore Oksholen |
