|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Professor Øyvin Skarstein til minne
Det budet vi i det lengste håpet ikke skulle komme, det kom den 14. juli: Kreftsykdommen gjorde at Øyvin Skarstein sovnet inn i sitt hjem med sine nærmeste rundt seg. Han ble knapt 54 år, en altfor tidlig bortgang. Skarstein ble utnevnt til professor i elkraftteknikk ved NTH i 1991. Før den tid var han forsker og senere gruppeleder ved EFI, nå SINTEF Energiforskning. Dette engasjementet videreførte han som vitenskapelig rådgiver, parallelt med sin hovedstilling som professor. Med Øyvin Skarstein fikk vi en medarbeider med stor faglig kvalitet og tyngde på sitt spesialfelt: styring og regulering i elkraftsystemer. Alt han foretok seg, var preget av grundighet og kvalitet. Ikke minst gjaldt det hans innsats i undervisning. Å være grundig forberedt til sine forelesninger var for ham en nødvendighet, ja nærmest en æressak. Han var glimrende i personlig veiledning kombinert med personlig omsorg for sine studenter, ikke minst sine doktorstudenter, og de satte meget stor pris på ham. Øyvin kombinerte sine analytiske evner med nysgjerrighet og åpenhet for nye problemstillinger. Han var tidlig ute med å interessere seg for hvordan nye, fornybare energikilder kunne integreres i vår energiforsyning, og med sin kreativitet fant han stadig nye anvendelser for sine spesialkunnskaper: estimering, styring og regulering. Hans evne til å kombinere systematikk og metoder fra sitt eget fagområde over i nye var rett og slett imponerende. Han deltok blant annet i en internasjonal arbeidsgruppe som gjorde et pionerarbeid om vind-dieselanlegg. Noe av det siste han gjennomførte, var å utstyre sitt eget hus med måleutstyr for å finne ut hvordan vær og vind virker inn på energibruk i boliger, og hvordan han ut fra dette kunne lage matematiske modeller som grunnlag for bedre styring av energibruken.
Øyvin var en typisk brobygger til andre fagområder, en av pionerene i å etablere det faglige samarbeidet som la grunnlaget for å starte det nye studieprogrammet "Energi og miljø" ved NTNU. Han var også en av de drivende krefter i å få i gang arbeidet med nye undervisningsmetoder, og han hadde en egen evne til å inspirere sine studenter. Han var en sentral aktør i utprøving og gjennomføring av det nye prosjektet i sivilingeniørstudiet: "Eksperter i team". På sin vennlige og imøtekommende måte vant han fort tillit og ble respektert for sine brede kunnskaper og sin dyktighet. Øyvins åpne og imøtekommende vesen, hans brede interesser og store kunnskaper gjorde at han fikk stor ekstern kontaktflate og ble en etterspurt person for styreverv og faglige komiteer, internt og eksternt. Han var blant annet medlem av den virksomhetskomiteen ved NTH som la grunnlaget for det 5-årige sivilingeniørstudiet, av NIFs hovedkomite for energi og elforsyning, og han var engasjert i utredningsarbeid i Norges forskningsråd. I en periode var han instituttstyrer ved Institutt for elkraftteknikk. Han utviste lederskap og satte spor etter seg, og vi husker ham som en leder som kunne kombinere slagferdighet, eleganse og saklighet. Alltid med varme og respekt for de han hadde med å gjøre. Mest av alt kommer vi som til daglig hadde kontakt med ham, å savne dette: å stikke hodet inn døren på kontoret, søke råd, slå av en kort prat eller sitte ned for å drøfte grundig en litt innfløkt sak, faglig eller på annen måte. Han var alltid blid og imøtekommende, og ingen problemer så ut til å forstyrre hans gode humør. I takknemlighet og med glede som akkurat nå er dempet av sorg og vemod, vil Øyvin bli husket lenge. Det er en høyt respektert fagmann og ikke minst en varm, raus og inspirerende medarbeider og venn som har avsluttet sitt virke. Vi sender varme tanker til Vigdis og familien, og lyser fred over hans minne. Venner og medarbeidere ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU og ved SINTEF Energiforskning |
