Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Jan Erik Kaarø

Teknisk ansvarlig: 
Even Gran

Endring av karaktersystemet

Enkle karakter-koder gjør ikke Europa mer transparent og mobilt, mener Tore R. Jørgensen.

NTNU har vedtatt å gå over til et karaktersystem med bokstaver. Referansen er det europeiske ECTS. USA var tilsvarende referanse for etableringen av ECTS. Målet er å få et enkelt, transparent karaktersystem og derved oppnå bedre mobilitet innen høyere utdanning og blant akademikere i Europa, slik som i USA.

Karakterer skal være en enkel kode for å gi effektiv informasjon fra de som gir karakterene til de som skal tolke hva de betyr. Endringer i karaktersystemet koster tid og krever innsikt fra mange aktører: lærere, studenter, administrasjoner og ikke minst brukerne - de som har et eller annet motiv for å tolke hva karakterene betyr ved tilsettinger, overgang fra et universitet til et annet og lignende. Utbyttet av å skifte karaktersystem bør stå i forhold til kostnadene.

USA er originalmodellen, og det er i alle fall interessant å se på hvordan karaktersystemet fungerer der. Bokstavkarakterene er kun ett av flere element som vurderes av brukerne. De andre elementene er i hovedsak:

• Det generelle faglige renommeet til det universitetet som har gitt karakterene.
• Hvilke arbeidsformer studentene trenes i ved det aktuelle universitetet.
• Fagprofilen på fagene.
• Personlige referanser til faglærere.

I realiteten er det komplisert å håndtere mobilitet i USA. Søkere vurderes derfor av fagkyndige, slik som vi gjør her med det någjeldende karaktersystemet i ulike land i Europa. Det er verken slik at en A er en A, eller at fag automatisk kan tas med fra et universitet til et annet. Dessuten er tradisjonen at man tar en grad ved ett universitet, ikke samler fag fra flere universitet. Det verdsettes at folk har ulik utdanningsprofil. Målet er ikke å gjøre alle like, eller alt likt. Mobiliteten har andre årsaker enn enkel ABC.

Karakterer i USA gis dessuten ut fra andre kriterier enn i Norge. Eksamen teller mindre, og den omstendelige prosessen med sensorer og klagebehandling er lite utbredt. Karakterer på skriftlige arbeider utenom eksamen (studenter skriver mer enn her), og muntlige faglige bidrag i undervisningen, teller like mye. Oppfatningen er verken at karakterene kan bli helt "rettferdige" eller at de nærmest er livsviktige, slik de nærmest er i følge norsk tradisjon for karakterfastsettelsen, en tradisjon som går tilbake til den tid da søkere til embeter ble rangert ut fra deres karakterer på embetsmannsskolen (universitetet). Da hadde det en mening å få helt "rettferdig" karakter.

Hvordan kan det ha seg at noen i Europa tror at man ved enkle koder (karakterer) kan gjøre Europa transparent og mobilt? Forstå det den som kan. Den eneste grunnen jeg kan se, er at man i Europa har en tradisjon for å ville definere noe som det "rette", i motsetning til USAs aksept for mangfold. Forenkling av karaktersystemet som virkemiddel for å gjøre norsk og europeisk utdanning transparent har som naturlig konsekvens at man må arbeide for en tilsvarende harmonisering av fagenes innhold, universitetenes sosiale forming, kulturelle tilpassinger og lignende. Det kan man sikkert få til - etter modell fra Sovjetimperiet, men vil det være ønskelig? Skal vi for øvrig følge fransk, tysk eller engelsk tradisjon?

Dersom NTNU og Norge skal forsvare kostnadene ved en endring i karaktersystemet bør det følges av

• en endring i hva som legges til grunn for å fastsette karakterene,
• en reduksjon av sensorordningen, og
• fjerning av den omfattende klagebehandlingen.

Den reduksjon i administrativt arbeid med å vurdere faglige til- og innpassinger i form av enkel sammenligning av bokstaver, kan i alle fall ikke forsvare kostnadene.

NTNU bør forøvrig endre lapsusen ved at NG skal bety Nokså Godt. I enkel form kan det hete Noe Godt. Det er en moderne utgave av den gamle formen Nogenlunde Godt/Tilfredsstillende. Da kan vi slippe at brukere forvirres.

Tore R. Jørgensen