Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Studenter - som «folk flest»?

Ifølge en ny doktoravhandling er den moderne student som «folk flest». Dermed er myten om studenten som en fattig hybelboer, men glad og fristilt, intellektuell dagdriver, knust. Eller?

«Hvis jeg skal sette frihet opp mot trygghet, vil jeg
sette frihet som viktigst studiemessig.»
(Tormod Sund)

Margrethe Vaage er hovedfagstudent i filmvitenskap, og Tormod Sund i sosialantropologi. Ifølge undersøkelsen blant studentene «henger de litt etter» i utviklingen. De oppfatter seg ikke som folk flest, setter frihet foran trygghet, og er både sosiale og samfunnsengasjerte. Dette er atypisk for den moderne student.

Halvparten av studentene bor i dag i leiligheter eller hus, gjerne med samboere. Fire femdeler av studentene mener at studenter bør leve som «folk flest» heller enn å leve sparsommelig. Dagens studenter er langt mer opptatt av sosialt samvær, å holde kroppen sin i form, uteliv og underholdning enn av «uegennyttige» organisasjonsaktiviteter og samfunnspolitisk arbeid. Dette forteller doktoravhandlingen til Tove Steen-Olsen ved Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt i Trondheim oss. Er det sant? Gjelder det for eksempel for hovedfagstudentene Margrethe Bruun Vaage (M) og Tormod Sund (T)? Er de moderne studenter? De har begge flere års studenterfaring fra de åpne grunnfagstudiene på Dragvoll.

«De frie studiene forutsetter at du
har det ålreit.»
(Margrethe Bruun Vaage)

Som «folk flest»?

UA: Betrakter dere dere selv som «folk flest»?

M: Jeg opplever ikke det. Jeg tror at når jeg er ferdig med å studere, så må jeg leve som «folk flest». Det innebærer at jeg må ha meg en jobb og tjene penger og dermed må jeg innordne meg i en velstrukturert hverdag. Det gruer jeg meg til.

T: Jeg mener jeg lever annerledes enn «folk flest». Som student har jeg en frihet som ikke gjelder for andre folk.

UA: Hva består denne friheten i?

M: Det å kunne lære hele tida. Jeg kan følge impulsene mine, og det er ingen som styrer meg i min læring. Jeg bestemmer selv hva jeg skal lese, lære og fordype meg i. Det vil jeg få mindre mulighet til senere.

UA: Lever dere som «folk flest» når det gjelder levestandard, eller er dere studenter med dårlig råd og dermed i en annen kategori enn «folk flest»?

T: Jeg opplever meg ikke som fattig. Men jeg prioriterer annerledes enn «folk flest», vil jeg tro. Jeg har verken bil eller varme i badegulvet.

M: Vi har ikke behov for så mye økonomisk kapital. Vi har desto mer kulturell kapital. Dermed ikke sagt at vi som studenter hører til en fattig utgruppe i samfunnet. Småbarnsforeldre og unge som skal etablere seg, har kanskje mindre råd enn oss.

Politisk eller sosial?

UA: Er det viktigere for dere å være i et sosialt fellesskap og å være med på uteliv og underholdning, enn å være samfunnsengasjert og politisk aktiv?

T: Må du sette det opp mot hverandre? Jeg er for eksempel ikke aktiv i noen politisk organisasjon, men jeg er aktivt med i kulturlivet. Dessuten er jeg samfunnsengasjert gjennom faget mitt. Jeg skal skrive en hovedoppgave om Baskerland, hvor jeg kommer til å være normativ i forhold til konflikten der. Kanskje jeg i form av kronikker eller andre artikler kan uttrykke mitt engasjement mer eksplisitt ved en senere anledning.

M: Mange i min omgangskrets er aktive i organisasjonsarbeid, men selv er jeg ikke aktivt med i noen organisasjon. Det vil ikke si at jeg ikke er samfunnsengasjert. Myten om den slappe studenten som bare fester, er feil. Vårt engasjement kommer kanskje ikke så eksplisitt til syne nå,vi diskuterer mye og vi kan ta standpunkt og kanskje senere uttrykke oss mer tydelig i en samfunnsdebatt.

Frihet versus trygghet

UA: Dere går på et studium hvor dere har mye frihet. Dette fører til at dere har mindre trygghet og studietrivsel sammenlignet med andre typer studier - i hvert fall ifølge avhandlingen om den moderne student. Ofrer dere tryggheten for friheten?

M: Jeg tenker mer på trygghet nå i slutten av studiet, enn tidligere. Når jeg ser tilbake, tenker jeg at det ville ha vært bra med litt mer trygghet. Men jeg tenker likevel at frihet er viktigst.

UA: Har det vært tungt å studere uten nær oppfølging og uten et obligatorisk og forpliktende studieopplegg?

M: Jeg hadde ikke taklet et profesjonsrettet studium med tett oppfølging og obligatorisk oppmøte og innleveringer. Jeg må bruke tid på å strukturere meg og til å velge ut det jeg vil lese og fordype meg i. Det vokser jeg på. Men det er klart at det har vært noen perioder i løpet av studietiden - kanskje særlig når jeg har hatt problemer med noe personlig - hvor det hadde vært fint om noen hadde fulgt meg opp.

Jeg tror grunnen til at det var flere som brøt studiene sine på de åpne, store grunnfagene, kommer av at hvis man først er nede på det personlige plan, så skal det mye til å motivere seg til å lese. På et studium med plan og struktur kan man lettere følge studiet selv om en har et par dårlige måneder. De frie studiene forutsetter at du har det ålreit.

T: Hvis jeg skal sette frihet opp mot trygghet, vil jeg sette frihet som viktigst studiemessig. Jeg har mange forskjellige interesser og har tatt flere forskjellige typer fag. Dette gir rom for kreativitet samtidig som det har gitt meg en fin modningsprosess. Jeg har tatt ansvar for egen utvikling. Det å gjøre ting selv, tenke selv og fullføre et hovedfag, er en utdanning bare det.

På den annen side er det klart at går man fra grunnfag til grunnfag slik man gjør i begynnelsen av et universitetsstudium, så vil man hele tiden måtte forholde seg til nye mennesker og vinke farvel til dem du nesten ble kjent med i løpet av ett år. I et profesjonsstudium vil man få en klassefølelse og ha en større tilhørighet til de man tar fag med. Derfor er det vanskelig å skaffe seg venner på faget før du kommer til hovedfag. De fleste av mine venner har jeg fått fordi jeg har vært på Samfundet og fordi jeg har hatt en sosial fritid.

M: Kanskje det er slik at på Gløshaugen og høgskolene vil man få en vennekrets på skolen, mens man på de frie studiene må skaffe seg en vennekrets i det sosiale livet på fritiden.