Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Replikk

Kollegiet behandlet K-sak 178 den 14. juni. Den dreier seg om ansattes rett til å ta kontakt med kollegiets medlemmer om forhold ved NTNU. Universitetsdirektørens syn framgår av artikkelen «Har ansatte talerett overfor Kollegiet? « i forrige nummer av Universitetsavisa.

«Hva kreves for
å opprettholde
et klima av angst?»

Bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette, er flere episoder hvor ansatte har kommet med innspill som har hatt betydning for Kollegiets behandling, men fått kritikk for det etterpå fra sine overordnede. Jeg har også i løpet av min periode fått henvendelser fra erfarne administrativt ansatte, som jeg ikke har kunnet gå videre med. Det dreier seg om skadelige virkninger av NTNUs «reformprosess», som Kollegiet ikke er kjent med fordi det ikke står noe om det i de sakspapirer vi får. Men jeg har ikke kunnet følge opp disse sakene, fordi kildene er redde for reaksjoner fra overordnede. Dermed blir NTNUs styre unndratt informasjon som kan være av betydning.

Det burde i stedet vært slik at ledelsen tilstrebet en atmosfære av frimodighet og initiativ også på den administrative side. På den akademiske side - fra professorer, instituttledere og dekaner - hersker jo den uinnskrenkede ytringsfrihet og rett til å kontakte Kollegiets medlemmer med egne innspill.

Hva kreves for å opprettholde et klima av angst for hva ens overordnede vil gjøre hvis man sier fra til et styremedlem ved NTNU om noe man mener bør tas opp? Et autoritært regelverk som sier rett ut at slikt er forbudt uten tillatelse fra nærmeste overordnede, er vanskelig å forsvare, for vi lever jo i et demokrati, ikke sant? Nei, det er smartere å sende ut innbyrdes motstridende signaler, dvs. gjøre uklarhet til det rådende prinsipp, slik at de adminstrativt ansatte er usikre på hva de har «lov» til. Det har den nødvendige disiplinerende effekt. Det har også den «fordel» at overordnede har et videre spillerom for vilkårlighet m.h.p. represalier. NTNUs ledelse sender nå ut slike motstridende signaler.

I de siste ti år har NTNUs administrative ledelse est ut over det jeg vil kalle «kritisk byråkratisk masse», karakterisert ved at ledelsen i økende grad blir en aktør som fremmer egne interesser - i denne sammenheng prestisje, makt, ressurstildeling, egen sjargong og kultur, og ikke minst - egne «prosjekter». Til dette brukes flere metoder:

- «Tjenestevei» som mantra for alle administrativt ansatte, hvor det ikke sies noe om hva en ansatt skal gjøre når nærmeste eller annen overordnet lenger oppe i kjeden legger innspillet til side i trygg forvissning om at dette får ingen andre vite om.

- Dertil organiserte seminarer å sosialisere styremedlemmer inn i ledelsens tenkemåte, og gjøre andre verdisyn - eller vedvarende uenighet om viktige spørsmål (eks.: ORGUT) - til noe illegitimt. Dette kalles «team-building».

- Å produsere, få behandlet og vedtatt en serie tjukke «strategiske» dokumenter (personal-, undervisnings- , IT- , osv.), som inneholder mengder med ord, hvor det inni grauten likevel finnes viktige formuleringer som gir administrasjonen fullmakter i kontroversielle spørsmål - lite synlig i den ordrike helheten. Denne dokumentstrømmen, og behandlinga av den, kommer til fortrengsel for kollegiebehandling av konkrete problemer som burde vært løst på en bedre måte. Forslag på noe slikt blir ofte avvist med at «dette har ingenting her å gjøre; dette er detaljer, og Kollegiet skal ta strategiske beslutninger». Med dette blir Kollegiet redusert til prateklubb og sandpåstrøer for administrasjonen.

Etter ett og et halvt år i Kollegiet finner jeg det på sin plass å framsette ovenstående analyse. For å slippe en avsporende persondebatt, vil jeg til slutt presisere at dette er en systemkritikk, ikke angrep på bestemte personer.