Etterlyst:feriepenger

I mars tok NTNU et nytt datasystem for lønnsutbetaling tatt i bruk. Halvannen måned seinere fikk vi ny økonomidirektør.

Før kom lønna når den skulle.

Ikke nå.

Han påstår at han visste hva han gikk til, siviløkonom Stein Erik Aagaard (44) da han i vinter takket for seg som administrerende direktør på Autronica, og tok uriasposten som økonomidirektør ved NTNU. Og han påstår like hardnakket at det slett ikke skal tilskrives noen som helst tendens til selvplageri.

Han synes bare det er så artig å forbedre noe, der det finnes en viss sannsynlighet for at han kan få anerkjennelse for nettopp det. Og det har alltid forundret ham at man aldri har klart å innføre prosjektregnskap som en integrert del av økonomisystemet ved NTNU, noe som etter hans mening ville føre til langt bedre beslutningsgrunnlag på ulike nivå. Utfordring er et ord etter Aagaards smak. Så derfor.

Så nå har du det artig, Aagaard? Tusenvis av NTNU-ere som verken får junilønn eller feriepenger i tide, det er vel utfordring stor nok?

- Jeg har det som vanlig; jeg har det ganske artig hver dag. Så lenge det er jobben det gjelder, må man ikke la seg rive med følelsesmessig.

Du føler deg ikke som NTNUs hatobjekt nummer én i disse dager, da?

- Nei. Jeg har nok fått noen sinte telefoner, men har lagt stor vekt på å snakke med folk. På å få til noen konstruktive dialoger i stedet for store konfrontasjoner.

Noen har brukt ordet skandale?

- Folk legger så forskjellig mening i ordene. Skandaler og tragedier - da tenker jeg på andre og alvorligere ting. For sein lønnsutbetaling ved NTNU er ingen av delene, det er bare veldig uheldig.

Men litegrann pinlig må du vel synes dette er?

- I forhold til alle menneskene som blir berørt, er det selvfølgelig pinlig og leit. Jeg er veldig ydmyk overfor dem, og er fullt klar over hvilke ulemper de påføres. Men fra et profesjonelt synspunkt vil jeg foretrekke ordet utfordring.

Forskerforbundet har rost deg for ryddig håndtering av saken?

- Ja, det var veldig hyggelig og har sikkert å gjøre med at jeg tok medarbeiderne på lønningskontoret med på råd. Det var naturlig å spørre dem hvordan de selv syntes situasjonen best kunne løses.

Hvor mange har til nå vært på lønningskontoret og fått seg en sjekk?

- Rundt 700. Og det har vært interessant å observere hvor rasjonelle og forståelsesfulle folk kan være når det gjelder. De har ikke tatt ut frustrasjonen på de ansatte. Det har gitt medarbeiderne våre en ekstra motivasjon, så de har kunnet holde en høy servicegrad, og representert Økonomiavdelinga på en god måte.

Hvorfor kan dere ikke bare overføre noen runde beløp til folks bankkonti?

- Vi har delvis gjort det. Men hvis det blir for mange, vil også det tilbudet kunne bryte sammen.

Enn å bare kjøre ren kopi av mailønna, da?

- Folk skal ha feriepenger, og de hører inn under et helt annet register. Hvis vi roter til med for mange ad hoc-løsninger nå, kan vi komme til å gjøre uopprettelige feil, og legge grunnlaget for trøbbel med seinere lønnskjøringer.

Systemet kostet 8-10 millioner kroner, plusspluss, og er et spleiseprosjekt mellom universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Var det noe godt kjøp, Aagaard?

- Nei. Det ble solgt som uferdig, synes å være et lappverk med det gamle kommunedatasystemet i bunn, og vi har foreløpig fått lite ut av det. Vi har også lagt stor vekt på å oppfylle våre forpliktelser i avtalen, mer enn hva leverandøren synes å ha gjort.

Vi har med andre ord kjøpt oss et dyrt og digert problem?

- Jeg ser dagens systemproblemer som et symptom på to større underliggende problem: Hvordan man håndterer beslutninger av en så stor alvorlighetsgrad, og hvordan man kjører i gang uten å ha sikret overgangen godt nok. Jeg vet ikke hvorfor NTNU tok på seg pilotjobben, og allerede i mars. Vi er det eneste universitetet som har tatt systemet i bruk, Oslo og Bergen sitter og følger med på hvordan det går her.

Kan systemet noen gang bli bra nok? Når det bare får gått seg til, og kurert barnesykdommene?

- Det kan kanskje det, og vi jobber hardt for å få det til. Men jeg er ennå ikke overbevist. Vi får se hvordan leverandøren opptrer framover.

Hvorfor kan vi ikke bare hive hele systemet på dynga? Vi har da ikke giftet oss med det?

- Et lønnssystem kan ikke kastes ut på dagen. Det ligger altfor mange faste og løpende data i det. Men vi har ikke låst oss. Akkurat nå er imidlertid det mest optimale for organisasjonen at vi benytter dette systemet i noen tid framover. I september skal vi ha funnet ut hvilken vei vi skal følge videre.

Kan det være aktuelt å reise erstatningssøksmål mot leverandøren, IBM?

- Det kan være aktuelt..

Nå har vi holdt leserne på pinebenken lenge nok: Når får vi pengene våre?

- Vi gjør alt for at det skal være i orden den 16. juni, som vi har sendt ut melding om.

Æresord og kors på halsen?

- Nei. Men vi skal gjøre alt som står i vår makt.

Og hvis det likevel ikke går?

- Så vil vi gå ut med en ny dato.

Unnskyld, når tror du egentlig at smertegrensa er nådd?

- I løpet av neste uke. Da må vi på en eller annen måte ha sørget for at folk har fått alle pengene sine. Selv om det vil medføre komplikasjoner og større etterarbeid og økt risiko for problemer med den neste lønnskjøringa.

---