|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Emil Spjøtvoll Mjøsutvalget og universitetenes rolle Mjøsutvalgets innstilling «Frihet med ansvar» starter med et innledningskapittel «Til kunnskapens pris - verdier og perspektiver». Dette er det lett å haste forbi på jakt etter de konkrete forslag hvor man kan markere enighet eller uenighet. Vi lever i en verden med et mangfold av aktører, holdninger og meninger, og vi har fått en utredning med mange nye ideer og forslag. For å forholde oss til dette, må vi ha en visjon, en hovedidé om universitetenes og høgskolenes rolle i det fremtidige samfunn. Den debatt vi har hatt hittil, har vært mye preget av de smalere perspektiver, som for eksempel lengde og innhold av et hovedfagsstudium. Et innledningskapittel om kunnskap, verdier og perspektiver er derfor på sin plass. Det burde gi en retning og et helhetsperspektiv som de ulike forslag kunne relateres til. Utvalget lykkes bare delvis i dette. På samme måte som i vår egen strategiplan, pekes det på de utfordringer vi står overfor med masseutdanning, internasjonalisering, livslang læring, markedsorientering og krav til å vise nyttige resultater. Fremstillingen av disse temaene er mer oppsummerende og diskuterende enn konkluderende. Det kunne vært spennende om et så bredt utvalg kunne vært klarere på hva universitetenes spesifikke rolle bør være i det mylder av aktører og tilbud vi vil få i tiden fremover. Mest presist og integrerende er utvalget i drøftingene av universitetenes rolle i kunnskapsutviklingen. La meg ta to sitater: «I det moderne samfunn er vitenskapen sentral som grunnlag for vår forståelse av oss selv, av naturen, av samfunnet» og «Tanken om universitetet som institusjon og akademisk fellesskap understreker at kunnskap fra ulike fag og disipliner inngår i et større og felles kunnskapsunivers som overgriper det enkelte fag, og bidrar til å utvide dets referanseramme». Videre pekes det på at vitenskapelig kunnskap ikke er ferdig fasttømret lærestoff, men er under stadig utvikling og krever derfor et samfunn av aktive, selvstendige og kritisk reflekterende borgere. Med et slikt perspektiv på universitetenes oppgave er det ikke vanskelig å forene kravene om «nyttig» forskning og utdanning med ønsket om «fri» forskning og utdanning, eller de krav som profesjonsutdanningene stiller om kunnskap som basis for kompetent yrkesutøvelse og de krav de allmennvitenskapelige studier om dyp disiplinkunnskap. Vi er alle forpliktet av kunnskap som ideal, og som grunnlag for det moderne samfunn og for et fungerende demokrati. Om man fordyper seg i et langt hovedfag eller oppøver dyktighet i teknologiområdet, så må kravet til utdanning som et dannelsesprosjekt være det samme. Alle må vi løfte blikket utover det umiddelbart nyttige i disiplin eller profesjon. Ved et universitet er det mulig å realisere dette idealet. Det krever bevissthet om egen rolle, det krever felles forståelse av vår spesielle samfunnsoppgave, og det kreves styrke i å gjennomføre den |
Ledelsen
har ordet