NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Kåre Kongsnes 

Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

 
IT og Kompetansen 

Det er påfallende hvor lite samfunnsvitenskapene har deltatt i debatten om ny informasjonsteknologi (IT) og hvilken 
kompetanse som blir viktig i organisasjonene. Det som preger debatten er selve verktøyet, i større og større grad IT- baserte systemer, og i mindre grad anvendelsen av kunnskapene.Et eksempel på det siste er de store utfordringene som ligger i det å kunne bruke kunnskap. 

En bok som skulle påvirke dette tiårets utvikling av organisasjoner, er boken «Re-engineering the Company» (Hammer og Champy, 1993). De hadde studert hvorfor innføring av ny informasjonsteknologi ikke hadde gitt de ønskede effekter. Svaret lå ikke i at teknologien var gal eller dårlig, i følge forfatterne, men at teknologien ble satt inn i et miljø og en struktur som var designet og innarbeidet før den nye teknologien kom. Organisasjonsstruktur og vaner hindret effektiv bruk. Svaret til Hammer og Champy var en «Business process re-engineering (BPR)». Organisasjonen måtte brytes ned og bygges opp igjen. Selv om Hammer og Champy hadde rett i at ikke alle organisasjoner fikk nok ut av IT-systemene, ble ikke BPR-prosjektene som fulgte i kjølevannet av boka deres, like vellykket. Det skulle vise seg ved flere omdannelsesprosjekter at BPR-folkene glemte organisasjonen i implementeringen (Micklethwaith og Woolridge 1997). Glemte i den forstand at de ansatte i varierende grad fikk noen form for medbestemmelse. Det er ikke så rart da BPR-konsulentene hadde diagnosen og medisinen, men overså pasientenes behov. Bauer (1995) påpeker at motstanden mot innføringen av ny teknologi ikke handler om teknologien som sådan, men hvilke følger den får for sosiale relasjoner. 

I den mye omtalte boken «Intellectual capital» skriver Edvinsson og Malone: 

«Without a successful human dimension to a company, none of the rest of the value creation activities will work, no matter how sophisticated the technology. An unhappy company is a worthless company; an enterprise without value has no value.» 

(Edvinsson og Malone, 1997: 123) 

Et eksempel på et utgangspunkt på linje med Edvinsson og Malone (1997) er Fokus Bank. Fokus Bank ble kåret til årets datavarehusbedrift på konferansen «Datavarehus 98.» I IT-sammenheng er et datavarehus en beskrivelse av bedriften som strukturerer sine data for å bedre beslutningsgrunnlaget. Dette igjen skal danne et bedre grunnlag for bedre styring av en bedrift enn et vanlig budsjett kan. Lærdommen etter bankkrisen i 1992 var at det gamle styringssystemet ikke virket. Fokus Bank har kommet svært langt også internasjonalt med å implementere det datadrevne styringsverktøyet. Bankens finansdirektør Terje Svendsen gir svaret: «Forskjellen mellom dette og vanlige dataprosjekter er at det ikke er styrt av IT- folk, men av fagfolkene på de ulike områdene, godt forankret i toppledelsen i banken.» (Nettavisen, 1998). Dersom et IT- prosjekt blir brukerdrevet framfor teknologidrevet, blir resultatet ofte bedre. Derimot oppstår det gjerne problemer dersom programmerere, teknikere og designere utvikler et produkt som brukeren bare må godta, uten at denne har deltatt i utviklingsarbeidet i det hele tatt. Et IT-produkt som framstilles uten tilstrekkelige innspill fra brukerne, kan lett bli lite brukervennlig, og til dels lite relevant for de oppgaver brukeren har behov for å utføre. 

Slik vi ser det, ligger det store utfordringer, men også store potensielle utviklingsmuligheter, med hensyn til det som går på mental tilpasning til IT-utviklingen. Andersen Consulting kan her stå som et annet eksempel. All informasjon lagres digitalt, da det er plassbesparende og den billigste lagringsmåten. Men hva betyr det at en i større grad må vende seg bort fra å lese en tekst på papir til å gå over til å lese på en skjerm i et kontormiljø der scanneren og modemet blir viktigere enn kopimaskinen? 

Solberg (1997) påpeker at opplæring blir nedvurdert i innføringsprosessen av nye IT- systemer. Rapporten konkluderer bl.a. med at en ikke greier å utnytte systemet optimalt dersom det ikke investeres i opplæring. Det er også presisert i rapporten at god opplæring ikke kan redde et i utgangspunktet dårlig IT-system. Felleskjøpet i Trondheim slet lenge etter innføringen av SAP-systemet. I året etter ble det røde tall i regnskapet, og en hadde problemer med å betjene kundene like godt som før. Men firmaet greide å snu fiasko til suksess. Deres 550 IT-brukere greier nå å utnytte systemet meget godt, og de er brukt av andre firmaer som innfører SAP til å komme med råd og tips. Mangelfull opplæring var årsaken til de store problemene da systemet ble tatt i bruk. Etter problemene ble det tatt et krafttak. Som disse eksemplene understreker, må samfunnsvitenskapene sterkere på banen. Vi er inne i en fase hvor vi beveger oss fra et samfunn som er dominert av fysiske arbeidsprosesser, til et samfunn mer preget av analytisk og strategisk behandling av informasjon på et nivå som bringer ny kunnskap. 

Solberg vektlegger kombinasjonen av gode IT-systemer og god opplæring. Imidlertid er det vel ofte slik at når det snakkes om IT-opplæring, så refereres det i all hovedsak til den tekniske bruken av IT. Med andre ord, hvordan man rent teknisk får en computer til å utføre den ene eller den andre operasjonen. Denne opplæringen er selvfølgelig svært viktig. Imidlertid er det lett å glemme menneskets potensial når det fokuseres så sterkt på teknologien. Dagens informasjonsteknologi byr blant annet på enorme muligheter når det gjelder lagring av og søk etter informasjon. Vi vil påstå at mennesket kan utnytte teknologiens muligheter bedre hvis IT-opplæringen utvides til også å beskjeftige seg med hvordan mennesket benytter seg av tilgjengelig informasjon. I framtiden vil for eksempel ferdigheter i det å søke etter informasjon, bli viktigere enn det å akkumulere all mulig faktakunnskap i eget hode. Det vil bli snakk om både å tilegne seg og å nyttegjøre seg kunnskap på en ny måte. I et samfunn hvor kunnskap og behandling av informasjon er i ferd med å bli viktigere enn fysiske arbeidsprosesser, er man avhengig av å utnytte kombinasjonen av menneskelige og IT-baserte ressurser. Mennesket og teknologien er avhengige av hverandre. Derfor er det et alvorlig feilgrep å satse tungt på den teknologiske siden ved IT-utvikling, samtidig som man overser hva som kan oppnås gjennom utvikling av mennesket. 

Dersom en ser på IT som et verktøy og ikke et mål i seg selv, blir det lettere å se hvilken stor oppgave samfunnsvitenskapene har både med hensyn til utvikling og strategi. Derfor kan antagelig en del teknologer frigjøres til å drive med det de er best til. En dyktig programmerer er ikke nødvendigvis også en god endringsagent. Dermed burde en del være sagt om hvilken kompetanse en trenger i tillegg til de med ren IT-kompetanse. Det er mennesker med kunnskaper om mentale forhold og hvordan mennesker reagerer under stadige endringsforhold som bør komme inn for å utvikle og implementere IT-løsninger i samarbeid med de mer teknisk orienterte systemutviklerne og programmererne. 

Referanser 

Bauer. M. (1995): 

Resistance to new technology and its effects on nuclear power, information technology and biotechnology. 

I Bauer, M Ed. (1995): Resistance to new technology, nuclear power, information technology and biotechnology(Cambridge University Press) 

Edvinsson, L. og 

M. S. Malone (1997):Intellectual Capital. The proven way to establish your company´s real value by measuring its hidden brainpower (HarperCollins Publishers, Inc.) 

Micklethwaith, J. og 

A. Woolridge (1997): 

The Witch Doctors: What the management gurus are saying, why it matters and how to make sense of it. (London: Mandarin). 

Nettavisen, 

fredag 27. november 1998: Fokus Bank årets datavarehus

http://www.nettavisen.no/it_nyheter/47667.html 

Solberg. L. A. Et. Al. (1998): IT-endringer i norske bedrifter : IT-kvalitet og brukeres mestring av ny teknologi(Oslo: SINTEF Unimed, STF 78 A98405). 
 

 
Trygve Steiro (Cand.polit.) 
Lars E. Onsøyen (M.Sc.)