Universitetsavisa banker på hos
Øyvind Gustavsen
Yrke: Dr.ing-stipendiat ved Institutt for uorganisk kjemi
Alder: 27 år
Sivilstatus: Samboer, ett barn
Bosted: Moholt
I 1991 kom Øyvind Gustavsen til Trondheim og NTH fra
Sandefjord. Nå har han et drøyt halvår igjen før
doktorgraden er ferdig. Det kan bety slutt på
Trondheimsoppholdet.
- Før var jeg fast bestemt på å flytte
tilbake på Østlandet. Nå trives vi imidlertid så
godt at det ikke er uaktuelt å bli her i byen. Det kommer an
på resten av familien og arbeidssituasjonen. For min del vet
jeg at det blir avtjening av verneplikt, men jeg vet ikke hvor,
forteller 27-åringen. Han har søkt seg over fra militær-
til siviltjeneste, og venter på svar fra
Justisdepartementet.
Vi traff Øyvind Gustavsen på kontoret i Kjemiblokk
II på Gløshaugen.
- Hva driver du egentlig med når du er på jobb?
- Jeg måler damptrykk over kryolittbaserte smelter for
aluminiumsindustri.
- ??
- Det er uvisst hvilke komplekser som dannes i de store
smelteovnene med aluminium. Ved hjelp av damptrykk og forskjellige
dampsammensetninger mener vi å komme litt nærmere et
svar. Aluminium er et metall som stadig får nye bruksområder,
og da er det viktig for de som jobber i aluminiumsindustrien, å
kjenne til hvordan stoffet oppfører seg, forklarer Øyvind.
- Trives du med jobben din?
-Ja, dette er helt OK. For en stipendiat er arbeidsdagen
relativt fri, i den forstand at jeg legger opp løpet sjøl.
Spesielt var det slik de tre første årene. Nå
merker jeg at det er et press for å få alle bitene i
prosjektet på plass i løpet av året, sier Øyvind
Gustavsen. Og fortsetter:
- Vi har et kjempegodt miljø ved instituttet. Spesielt på
festfronten. Der ligger vi godt foran de andre instituttene her.
- Sitter du foran dataskjermen hele dagen?
- Slettes ikke. Omtrent halvparten av tiden er jeg på
laboratoriet. Det er veldig greit å få litt variasjon.
- Hva gjør du når du ikke er på jobb?
- Tja, sier Øyvind og tenker seg om. - Gjør jeg
egentlig noe annet? Det går veldig mye tid til familiære
ting når du har en gutt på et knapt år. Jeg
liker det godt. Dessuten spiller jeg innebandy. Prøver å
holde formen litt ved like. Da jeg kom til Trondheim som student,
bodde jeg på Singsaker studenthjem, og var med på alt
som skjedde. Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg fikk
tid til alt sammen. Livet har forandret seg en smule.
TEKST: ERIK PRYTZ
REITAN |