|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Replikk
Ikke omorganiser fakultetene nå! «Dette kommer til å bli to svært strevsomme år.» Under Professorforums siste møte 3. april, kom det fram at Rektor/Kollegiet er i ferd med å initiere omorganisering av hele fakultets- og instituttstrukturen ved NTNU. Foreløpig er det en arbeidsgruppe som utformer premissene for omorganiseringen. Det tas sikte på at arbeidet skal starte på bred basis fra høsten 2000 og at ny fakultets- og instituttstruktur skal være på plass ved årsskiftet 2001/2002, et tidspunkt som stemmer overens med utløpet av inneværende valgperiode ved NTNU. En omorganisering er alltid meget energikrevende og kan ofte være konfliktskapende. Det burde være tilstrekkelig å vise til de relativt opprivende diskusjoner vi nylig hadde da fakultetsstrukturen ble fastlagt ved opprettelsen av NTNU. Denne omorganiseringen var tross alt av et moderat omfang og berørte bare et lite antall institutter. Det planlagte tidspunktet for en ny omorganisering er derfor fullstendig feil når en ser på de utfordringer vi står midt oppe i med gjennomføring av 5 års studieplan i siv.ing. studiet. I dag er de første 5-årsstudentene inne i tredje årskurs, og hittil har omlegningen bare berørt et moderat antall fag og et begrenset antall faglærere. Det er i fjerde årskurs vi har et virkelig stort antall fag, og det er da det store flertall av faglærerne vil møte omlegningen. Endringene i 5. årskurs er sannsynligvis minst like omfattende. Dette kommer til bli to svært strevsomme år, og det er viktig at fokus ikke fjernes fra denne hovedutfordringen. I Universitetsavisa nr 7/2000 kom prorektor Kathrine Skretting med et mangelfullt svar på mitt innlegg angående introduksjonen av det tverrfaglige prosjektet, «Eksperter i team» (UA nr 5/2000). Hun berørte der overhodet ikke mitt hovedpoeng; ressursproblemet. Det tar jeg som et tegn på at jeg trakk fram et svært sentralt punkt. Hovedproblemet er det samme når det gjelder omorganisering; ressursmangel. Dagens NTNU er underfinansiert med hensyn på både undervisning og forskning, og dette gjelder såvel profesjonsstudiene som de frie studier. Derfor må det skapes arbeidsro i de nærmeste to årene, slik at de små ressursene vi har, ikke sløses bort på indre varme i en omorganisering. Jeg vil trekke fram en parallell hos vår samarbeidspartner Sintef. Jeg arbeidet fram til midten av 80-tallet på ELAB, avd. 44 i Sintef. Der omorganiserte vi et par ganger og innførte henholdsvis matriseorganisasjon og linjeorganisasjon. Bortsett fra all aktiviteten i forbindelse med selve omorganiseringen, merket vi forskerne svært lite til de nye organisasjonsstrukturene i vårt daglige arbeid. Det meste ble utført akkurat som før. Hovedårsaken var at pengene fulgte prosjektene, og disse ble håndtert av de enkelte prosjektlederne. De viktigste tingene, slik som f.eks. prosjektakkvisisjon, var i stor grad fortsatt basert på en uformell organisasjon som ikke ble særlig berørt av organisasjonsendringene. Jeg føler at dette har klare paralleller til NTNU. Så lenge vi har en studieadministrasjon (lokalt og sentralt) som fungerer tilfredsstillende, slik at studiene går sin gang med opptak, eksamener, vitnemål osv., vil det meste fortsette som før. Forskningsfinansieringen er i stor grad ekstern og vil derfor heller ikke bli berørt i særlig grad. Jeg innrømmer gjerne at det finnes detaljer i vår struktur som ikke er optimale og som det er aktuelt å justere. Imidlertid vil de forventede resultater av en omorganisering i beste fall være marginale, samtidig som omorganiseringsprosessen i seg selv kan virke helt ødeleggende på gjennomføringen av vårt 5-årige studietilbud. Derfor er det avgjørende å vente til et mer egnet tidspunkt. Jeg vil oppfordre Rektor til å gi oss arbeidsro de to nærmeste årene, slik at han kan bli husket som den rektor som gjennomførte 5 års studietid i siv.ing. studiet med vellykket resultat. Dersom Rektor skulle ønske seg et vesentlig mer ambisiøst mål, så kunne jeg foreslå at han satte seg som mål å gjøre NTNU fullfinansiert. |
