Mjøs med klare meldinger:
Universitetene skal få mer selvstyre
- Vi vil ha et eget faglig kollegium, presiserer Ole D. Mjøs.
* Hovedstyret får eksternt flertall.
* Styret oppnevner universitetsrektor.
* Åpning for en ny type universitet.
- Jeg begriper ikke departementet sin appetitt på styring
av universitetene. Det er dette vi måtte gjøre noe
med, sier Ole Danbolt Mjøs.
Mjøs-utvalget presenterer sin utredning ved en høytidelig
seremoni i Oslo 8. mai - fredsdagen. - Heretter vil dette bli
universitetenes og høgskolenes frihetsdag, sa utvalgets
leder da han presenterte hovedpunktene i Trondheim forrige uke.
Presentasjonen foregikk i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
Åpenhet
Den tidligere rektoren ved Universitetet i Tromsø legger
stor vekt på frihet - og på åpenhet.
- Jeg tror ikke noe utvalg har kjørt en så åpen
stil som vårt utvalg. Jeg har holdt over hundre foredrag
om dette det siste året, sa Mjøs.
- Utvalget åpner for ekstern styring av universitetene.
Gjennom årenes løp har ulike grupperinger hatt sitt
å si om styre og stell ved disse institusjonene - professorene
hadde bukta og begge endene fra gammelt av, senere har politikere
og profesjonelle administratorer fått mer å si. Vil
utvalget at det er næringslivsfolkene som skal overta butikken
gjennom styrerepresentasjon?
- Vi vasser i viktige saker her. Hensynet til studentene er helt
sentralt. Muligheten for å bytte universitet; harmonisering
av akademiske grader nasjonalt og internasjonalt; studiekvalitet,
læringsmiljø, økt mobilitet: Vi setter studentene
i sentrum. Det blir en voldsom konkurranse om studentene i årene
som kommer. Det neste er at institusjonene må bli mer selvstendige.
Vi ønsker at universiteter og høgskoler skal bli
mer fri fra myndighetenes detaljstyring. Nasjonale myndigheter
skal styre i stort, ikke i smått. Det betyr frihet, selvstendighet,
selvbevissthet. Så kommer vi til ditt spørsmål.
Hvordan skal den statlige styringen være? Vi vil at staten
skal ha mindre myndighet vertikalt. I stedet skal staten inn i
styrene ved universitetene. Her kommer det sensasjonelle, at utvalget
er enstemmig i at man må ha eksternt flertall i styret.
Hovedstyret skal ha ansvaret for strategi, for økonomi,
for langtidsplanlegging. Styret skal konstituere seg selv. Det
vil si at det skal velge sin leder og nestleder. Slik flertallet
ser det, skal det ikke være rektor. Rektor har forslagsrett
og uttalerett, men skal selv ikke være medlem av styret,
sier Mjøs.
Faglig kollegium
Mjøs-utvalget erkjenner at det slikt reformert hovedstyre
ikke kan forventes å ivareta universitetets faglige interesser.
Derfor foreslår utvalget at det opprettes et eget faglig
kollegium. Som navnet tilsier, skal det ha hovedansvaret for de
vitenskapelige og utdanningsmessige aktivitetene ved institusjonen.
- Vi vil at de vitenskapelige ansatte skal ha flertall. Videre
skal dekanene inn, slik at dekanatet - de faglige lederne - skal
integreres i styre og stell.
Finanskjendiser?
Mjøs-utvalgets argument for eksternt flertall i styrene
er at så lenge samfunnet finansierer universitetene, og
den nye styringsmodellen fjerner myndighetenes direkte styring,
er det bare rett og riktig at hovedstyret får eksternt flertall.
- Spørsmålet er altså hvem som skal sitte
som eksternt oppnevnte. Man kan tenke seg alle slags folk - redaktører,
fylkespolitikere, folk som er utdannet her - hovedpoenget er at
det må være kyndige folk. Skal universitetet bli kone
i eget hus, må man gå inn for å få tak
i gode folk.
- Vil du ha finanskjendiser inn i universitetsstyrene - folk
som er vant til fantasihonorarer og gullbelagte fallskjermer?
- Det viktige er at universitetene bevisstgjøres om hvilke
folk, hvilken kompetanse man vil ha. Honorarene som kan tilbys,
vil være av meget moderat karakter. Uansett må det
være opp til universitetene selv hvordan de vil gjøre
dette.
Utvalget sier lite om hvordan de eksterne representantene skal
nomineres fram. Dette overlates til universitetene selv.
Flere universiteter
Utvalget vender tommelen ned for etablering av flere breddeuniversiteter.
Derimot er man åpen for en ny type universiteter som holder
høyt faglig nivå, men som har en smalere faglig base
enn de tradisjonelle universitetene. Det vil være et fortrinn
om de retter seg inn mot fagfelt som i dag dekkes dårlig
av dagens universiteter.
- Men det er en absolutt forutsetning for en slik åpning,
at det etableres meget klare kriterier. Vi foreslår å
opprette et frittstående faglig senter som på strengt
uavhengig grunnlag skal vurdere slike søknader om oppgradering
til universitet, sier Mjøs. Han poengterer sterkt at slikt
senter for akkreditering og evaluering må være sikret
mot at det legges noen form for utenomfaglige føringer
på sitt arbeide.
Inn med Almskog?
Karl Glad, Einar Førde, Kjell Almskog, Ole Lund, Sissel
Rønbech og Yngve Hågensen: Er det disse navnene vi
vil finne blant medlemmene av NTNUs nye kollegium, dersom Mjøs-utvalget
får det som de vil? Nåværende kollegiemedlem
Trond Andresen mener at det kan bli virkeligheten. Andresen og
NTNU-professor Nils Baas var stort sett alene om å komme
med kritiske merknader til Mjøs sitt budskap.
- NTNU og de øvrige universitetene er på vei inn
i en konsernmodell. Men universitetsbefolkningen tar ikke til
motmæle. Det er sterkt bekla-
gelig, sa Andresen.
Også professor Baas synes det er svært betenkelig
med eksternt flertall i styret. Han advarte mot å gi slipp
på de demokratiske prinsipper. Baas nevnte tiden med professorstyre
ved NTH og sa at man går fra et opplyst til et uopplyst
enevelde.
Nytt hovedstyre
Mjøsutvalget foreslår følgende
styresammensetning:
Eksternt oppnevnte: 6
Vitenskapelig ansatte: 2
Studentrepesentanter:2
Teknisk/administrativt ansatte:1
TORE OKSHOLEN
NORALV PEDERSEN, UNDER DUSKEN (FOTO)
|