Teknologi mot fattigdom?
Vil moderne kommunikasjonsteknologi føre
til at fattige land kan hoppe over flere trinn i utviklingen
- eller gjør den fattigdomskløfta enda større?
«PC'er til hottentottene» var tittelen
på forrige møte i Teknologikafeen. Tittelen vakte
reaksjoner og ble erstattet med den mer nøytrale «IT
- framtidas uhjelp?,» men ikke før den hadde
rukket å skape oppmerksomhet omkring møtet. Skal
en dømme etter oppmøtet, lykkes arrangørene
godt i sitt forsett. Klubben i Samfundet var fylt til siste
stol.
- Vi er inne i en rivende utvikling innen informasjons-
og kommunikasjonsteknologi. Det går mot håndholdt,
trådløs teknologi for kommunikasjon. Det kan
føre til at fattige land i den tredje verden hopper
over flere trinn i denne utviklingen. Men det forutsetter
en massiv satsing på grunnutdanning i u-landene, sa
professor Arne Sølvberg ved Institutt for datateknikk
og informasjonsvitenskap.
Provessor Sølvberg møtte motbør
fra Roy Krøvel, som nå jobber i SAIH. Krøvel
tror ikke teknologi kan avhjelpe fattigdomsproblemet.
- Teknologi kan ikke løse verdens fordelingsproblemer.
Sjansene er derimot store for at den gjør kløfta
mellom rike og fattige større, mente Krøvel.
Han ramset opp en del statistikk for å underbygge sitt
poeng: Blant annet at de 352 rikeste personene i verden er
god for større verdier enn 40 prosent av verdens befolkning.
Denne utviklingen vil ventelig fortsette.
- Ny teknologi gir optimisme, men fører
også til kapitalkonsentrasjon, som igjen akselererer
fattigdomsutviklingen, sa Krøvel.
Doktorgradsstudent Paul Opoku benyttet anledningen
til å ironisere over 'PC til Hottentott' begrepet. -
Jeg satt og leste en epostfra min mor i Ghana rett før
jeg dro til dette møtet. Problemet er ikke hvordan
hottentottene, eller folk i den 3. verden skal få seg
flere datamaskiner, men heller hvordan man skaffer seg tilgang
til det globale informasjonsnettverket, sa Opoku, som minte
om at avansert kommunikasjonsteknologi får begrenset
betydning dersom samfunnet omkring sliter med alvorlige problemer
i infrastrukturen - hvor telenettet svikter og strømmen
til stadighet blir borte.
Kristin Sverdrup fra Norad poengterte at Norad
ikke ser på IKT som noe mål i seg selv, og at
man heller ikke har noe eget fokus på teknologi. - Jeg
kommer hit først og fremst for å lytte, og forhåpentligvis
lære noe nytt, sa Sverdrup.