Etablerer norsk-belgisk medisinsamarbeid
Norske medisinere tror på store framskritt
i ultralydsdiagnostikken. Samarbeid med belgiske forskere
skal forsterke dette.
- Vi har kommet langt i utviklingen når
det gjelder medisinsk teknologi og utstyr. Denne situasjonen
må vi nå utnytte, sier Bjørn Angelsen,
professor ved Institutt for fysiologi og biomedisinsk teknikk
(IFBT) ved Medisinsk Teknisk Senter. Han sikter til ultralydsteknikk.
De senere år har instituttet samarbeidet med det norske
ultralydfirmaet GE Vingmed Ultrasound i Horten for utvikling
av ny digital, teknologi for hjerteforskning.
- De foreløpige resultatene er meget
lovende og har et stort utviklingspotensial, sier professor
ved IFBT og leder av prosjektet, Hans Torp og utdyper med
at det spesielt er detaljstudier av hjertes pumpefunksjon
som er mulig.
- Hittil har man registrert veggbevegeligheten
i hjerteslagene kun ved øye. Nå skal ny teknologi
digitalisere dette slik at det blir tall og verdier, opplyser
Angelsen. Han sammenlikner de nye undersøkelsesmetodene
med en fartskontroll. Nå kan man ikke si «at»
en bil kjører fort, men «hvor» fort.
Samarbeid over grenser
NTNU har en lang tradisjon innen utvikling av
medisinsk ultralyd teknikk og kliniske anvendelser av denne.
For å kunne undersøke flere pasienter, og få
en bredere internasjonal kontaktflate for klinisk utprøvning
av denne teknikken, etableres det nå et samarbeid med
Universitetet i Leuven, Belgia. Her er det også et aktivt
miljø som arbeider med ultralyd hjerteforskning. Samarbeidet
vil skje gjennom utveksling av forskere og stipendiater, samt
hyppig dialog over internett. Medisinmiljøet i Trondheim
skal også samarbeide med Liv Hatle som arbeider ved
Leuven. Hatle er en internasjonal kapasitet på sitt
forskningsfelt; ultralydsdiagnostikk. og jobbet i sin tid
også i Trondheim. Hennes kliniske innsikt, gode observasjonsevne
og praktiske vurdering av hva som trengs, satte for 20 år
siden Trondheim og NTNU på verdenskartet for ultralyd
hjerteforskning.
- Med den nye teknologien står man overfor
tilsvarende muligheter til forbedret evaluering av forstyrret
kontraksjon og relaksasjon av lokale områder av hjertemuskelen.
Slike lokale forandringer kan skyldes forsnevringer i blodårene
til hjertemuskelen, som er den mest utbredte hjertesykdommen,
sier Liv Hatle.
Norge ligger etter
Fra sitt opphold i utlandet ser Liv Hatle også
med bekymring på den medisinske forskningen i Norge.
- Desverre er ikke klinisk forskning innebygd
i legenes stillinger. Norge blir liggende etter, hevder Hatle
og påpeker nødvendigheten av at legene også
får forske og studere. Hatle ser fram til et større
samarbeid med ultralydmiljøet i Tronheim.
Tidlig på 80-tallet samarbeidet hun og
Bjørn Angelsen om utvikling av hjertediagnose basert
på ultralydblodstrømmåling. Dette arbeidet
ga gruppen internasjonalt ry. Begge ser de fram til å
samarbeide om de nye teknikkene.