Kan vi forstå flyktninger?

Noen få flyktninger ender opp som psykiatriske klienter. De trenger en særdeles kompleks behandling. Forsker Nora Ahlberg er på vei mot en bedre forståelse av hva det vil si å være klient og tvungen flyktning.

Det er ikke bare bygninger, infrastruktur og byer som skal bygges opp etter kriser, krig og naturkatastrofer - dette gjelder også mennesker. Av de flyktningene som kommer til Norge, er det noen som ender opp som klienter i den psykiatriske helsetjeneste. Disse utgjør en liten gruppe av tvungne emigranter som krever kompleks og til dels langvarig behandling.

Nora Ahlberg, professor ved Religionsvitenskapelig institutt ved NTNU, for tiden leder av Psykososialt senter for flyktninger ved Universitetet i Oslo, vil på en konferanse om gjenreisning etter krise her ved NTNU, snakke om behovet for en tverrfaglig tilnærming til flyktninger som har vært utsatt for alvorlige menneskerettsbrudd og traumatiske opplevelser. Hun har erfaring med flyktninger som har blitt utsatt for ekstra harde psykiske og fysiske påkjenninger under unntakslignende tilstander, samtidig som de sliter ekstra hardt med å være flyktninger i eksil.

Tverrfaglig problem

Både Nora Ahlberg er professor i religionsvitenskap og psykologi, og har derfor forutsetninger for å tenke tverrfaglig. Hun tar utgangspunkt i et konkret problem: flyktninger som kommer til Norge med en psykososialt tyngende bagasje. Disse har vanskelig med å fungere i møte med en flerkulturelt krevende eksiltilværelse. Dette krever flerfaglige tilnærminger og bakgrunn i teorier fra psykologi, så vel som kulturstudier. Ahlberg har selv erfaring og empiri fra direkte kontakt og behandling av kurdiske kvinner.

- De som behandler begrenser seg svært ofte til selve overgrepsopplevelsene og betrakter gjerne det som har skjedd som noe isolert. En slik forståelse tar ikke inn over seg at klientene faktisk befinner seg i en eksiltilstand. De er en minoritet i Norge, sier Ahlberg. Hun eksemplifiserer med kurdiske kvinner som kommer til Norge og ender opp som klienter etter krigshandlinger og overgrep i sine hjemland.

Hun påpeker at dette er mennesker som har en tradisjonsorientert bakgrunn, og som nå kommer dårlig forberedte til et urbanisert vestlig samfunn. De får ekstra problemer med å skulle forholde seg til en helt ny og til dels uventet kontekst som i seg selv krever stor tilpasningsevne. Dette blir spesielt krevende fordi de befinner seg i en psykisk svært belastende situasjon på grunn av alt de har vært igjennom før ankomsten.

Mer fleksibilitet

Når flyktningene kommer hit og får nødvendig hjelp, finnes det en fare for at de samtidig gjennom fokuseringen på deres traumatiske opplevelser blir 'klientifisert' og dermed dobbelt stigmatiserte. Dessuten vil tilleggsproblemer de møter i et krysskulturelt eksil ytterligere forverre deres psykiske situasjon.

- Det er blitt gjort alt for lite når det gjelder å tilrettelegge for en analyse som tar inn over seg kompleksiteten av hva disse klientene er blitt og blir utsatt for. Fortsatt holder vi på med en ensidig fundert forståelse av klientene, sier Ahlberg. Selv har hun ikke svarene, men hun stiller noen spørsmål til hvordan man må begynne å tenke mer tverrfaglig når det gjelder både forskning og behandling.

Ahlberg mener at man må være mer opptatt av å se både på hva det enkelte individ har blitt utsatt for i tilknytning til den sosiopolitiske konteksten klienten levde i før, og hvordan dette samvirker med den sosiokulturelle konteksten klienten lever i nå. En kulturell og samfunnsmessig analyse må i langt større grad inkluderes i såvel analysen som behandlingen, forteller Nora Ahlberg. Hun etterlyser en bedre forståelse av flyktninger med psykososiale problemer.

NTNU etter krisen

Norge står for fred, NTNU står for gjenreisning.

- Tromsø har sin fredskonferanse. Vi deler ut fredspriser og vi liker å se på oss som et land full av fredsvilje. Kanskje kan NTNU profilere seg mer i retning av et universitet som tar seg av den fasen som kommer etter krigen og krisen, når den umiddelbare hjelpen er tatt hånd om, spør stipendiat Hans Skotte, ved By- og Regionplanlegging. Han er én av aktørene på konferansen om gjenreisning etter krise.

Skotte mener det er naturlig at NTNU tar tak i fasen etter krisen; gjenoppbyggingen, fordi vi har en kompetansebredde som ingen andre universitet har.

- Det er en enestående situasjon vi har her ved NTNU hvor vi både kan konstruere bruer og boliger, har kunnskap om jordskjelv og kulturelle fagdisipliner som kan sette det hele i en kontekst, sier Skotte. Han tror at det etter hvert vil bli gitt flere midler, og at gjenreisning får en sentral plass i forskningsprogrammer ved NTNU.

Flermålsprosjekter

Ett av hovedmålene med konferansen er å få i gang en dialog mellom de som forsker på gjenreisningsspørsmål og de som jobber ute i feltet med praktisk gjenoppbygging av kriserammede områder og lignende. Hans Skotte tenker i den sammenheng på den innsats som utføres av de fem store hjelpeorganisasjonene: Røde Kors, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Flyktningerådet og Norsk Folkehjelp. Erfaringene fra disse bør komme forskningen til gode, og slik kan forskere og hjelpearbeidere komme hverandre til nytte. Skotte tror på et hamskifte hvor vi i stedet for å bare gi nødhjelp, vrir nødhjelpen mer i retning av gjenreisning og utviklingsbistand.

- Vi må i større grad ha langsiktige mål og utnytte utviklingserfaringene i gjenreisningsarbeidet. Dette for å få et mer helhetlig perspektiv, sier Skotte som selv har vært i Bosnia for å studere gjenreisningsplanlegging og følge gjenoppbyggingen.

- Gjenreisning handler om mer enn å få et tak over hodet. En fysisk gjenreisning av bygninger av et område har flere mål. Det handler blant annet om å stimulere lokale markederfor å utløse lokalt engasjement. Det handler også om å bidra til psykososial gjenreising, om å gjenvinne troen på framtiden, sier Hans Skotte som skal holde foredrag om «Bygging - også et verktøy for sosial gjenreisning og utvikling».

Gjenreisings-konferanse Program for tverrfaglig forskning og Arena Utviklingsforskning ved NTNU arrangerer 5. og 6. april en konferanse om gjenreising etter krig og katastrofe. Konferansen har som mål å være et forum for diskusjon omkring humanistisk forskning og assistanse i tilknytning til konflikter og naturkatastrofer. Konferansen har fått støtte fra Forskningsrådet og fra Utenriksdepartementet og har en rekke internasjonale kapasiteter på området, både hva angår forskning og folk med erfaring fra praktisk hjelpearbeid og gjenreisning.

---