Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

I snart 90 år har Trondheim vært Norges ledende studentby, uten at kommunen har hatt en bevisst politikk for studenter. Ordet student har sannsynligvis aldri vært nevnt innenfor bystyresalen. På siste bystyremøte før påske fikk Venstre gjennomslag for at det skal utredes en politikk for studenter. Billige boliger, et studentvennlig kollektivtilbud og integrering av «trønderkulturen» og studentkulturen vil bli viktige stikkord. 

I 1985 søkte jeg sommerjobb hos en tradisjonsrik bokhandler i Trondheim. En eldre herre gjennomførte et jobbintervju, og spurte om jeg overhodet hadde praktisk erfaring fra arbeidslivet. Jeg måtte ærlig svare nei. Han så skeptisk ut, men stilte et spørsmål til; hva skal du gjøre etter artium? Jeg svarte at jeg skulle begynne å studere ved daværende NTH. Mannen tørket brilleglassene og fikk et nytt ansiktsuttrykk: «Skal du begynne på Høgskolen?», spurte han med sakral røst. Jeg fikk jobben øyeblikkelig, mens jeg i mitt stille sinn lurte på hvorledes fremtidige petroleumsstudier gjorde meg kompetent til å selge skjønnlitteratur. 

Episoden sier mye om besteforeldre-generasjonens holdninger til NTH, eller «Høgskolen» som det het på folkemunne: Beundring og ærefrykt, men lite kunnskaper om hva studentene faktisk studerer, og hva de kan brukes til. Den sakrale bygningen fra 1910 ligger høyt hevet over byen, men har i forbløffende liten grad hatt innvirkning på den gjennom snart 90 år. 

Studentene har imidlertid alltid vært synlige i bybildet, blant annet gjennom UKA, Studentersamfundet og ISFiT. Men studentene lever i «sin egen lille verden», de har egne velferdstilbud, egne boliger, egne barnehager og eget kulturhus, og de flytter fra Trondheim når de er ferdige. Næringslivet er i liten grad preget av at Norges ledende kunnskapsleverandør faktisk befinner seg i Trondheim, og den trønderske kultur har i liten grad tatt opp i seg elementer av studentkulturen. 

En fremtidsrettet næringspolitikk bør bygge på erkjennelsen av at vi siden 1980-tallet gikk inn i et epokeskifte fra Industrisamfunnet til Informasjonssamfunnet. Produktene i informasjonssamfunnet er tanker og ideer. Skal vi møte fremtidens utfordringer må vi tilpasse virkemidler og tankegang bort fra tradisjonell industri og mot kunnskapsbasert næringsliv. 

Venstre ønsker å realisere visjonen om Trondheim som ledende kunnskapsby. Et element er å sørge for at flere bedrifter etableres og flyttes hit. Like viktig tror vi det er å skape en politikk som gjør at studentene opplever Trondheim som en by de kan tenke seg å bo i. Studenter fra NTNU vil bli viktige i den bølgen av nyetableringer som blir nødvendig for å sikre velferdsstaten. 

Det enkleste for kommunen er ganske enkelt å ønske studentene velkommen til Trondheim, noe som ikke gjøres i dag. 

Et stort problem for studenter er for få rimelige og sentrumsnære boliger. Det er en viktig studentsak å utrede hvordan Svartlamoen kan bli et boområde for studenter og andre borgere som ønsker en rimelig og enkel bolig. 

Kommunen burde også være en pådriver for å endre sentralt fastsatte regler slik at studentene kan registreres i folkeregisteret der de studerer. I dag «bor» de fleste av Trondheims 25 000 studenter i sine hjemkommuner. En slik praksis hindrer demokratisk innflytelse og sosiale rettigheter, og fører til at kommunen ikke føler noe ansvar for dem. 

Byborgere flest kunne også søke å ta opp i seg elementer av studentkulturen, fremfor å tviholde på det typisk trønderske. Tiltak som «Toilldag i Midtbyen» eller plumpe vitse-stafetter som pauseunderholdning på Lerkendal fremstår som lite attraktivt for studenter. 

På bystyremøtet før påske ble det vedtatt å sette ned et utvalg som skal utrede en fremtidig bypolitikk. Venstre vil gjøre alt vi kan i denne og kommende valgperiode for å unngå at dette bare blir tomt prat.