Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Løper folk som arbeider med kreftframkallende stoffer i laboratorier, større risiko for å få kreft? Kreftregisteret og Arbeidsmedisinsk avdeling ved NTNU vil undersøke dette. Dødsfallene ved Botanisk Institutt på Rosenborg spøker i bakgrunnen. 

I 1997 ble det kjent at tre tidligere studenter ved Botanisk institutt døde av lymfe- og blodkreft på nittitallet. Ytterligere en student skal ha fått kreft. Samtlige studenter hadde tilbragt mye tid i universitetslaboratoriene på Rosenborg på syttitallet, og blant annet jobbet med radioaktive isotoper. Det ble slått alarm da man oppdaget at det kunne være en sammenheng mellom eksponeringsrisikoen og disse dødsfallene. Man fryktet også at flere var blitt syke. 

En undersøkelse fra i fjor av 39 tidligere og nåværende studenter og ansatte kunne imidlertid ikke påvise noen sammenheng. På den annen side kunne undersøkelsen heller ikke konkludere med at det ikke var noen sammenheng mellom laboratoriearbeidet og kreftdødsfallene. 

Det er på denne bakgrunnen at Kreftregisteret og Arbeidsmedisinsk avdeling nå i fellesskap har tatt initiativ til en undersøkelse av om det er noen sammenheng mellom eksponering for kreftfremkallende stoffer i laboratoriemiljøer og risiko for å få kreft. Det er søkt om to millioner kroner til undersøkelsen, som er ment å gå over tre år. Målet er å undersøke samtlige siv.ing- og hovedfagsstudenter innen kjemi og biologi ved landets universiteter og høgskoler, så langt tilbake i tid som mulig. 

I prosjektbeskrivelsen, som er signert Frøydis Langmark ved Kreftregisteret og Bjøn Hilt ved Arbeidsmedisinsk avdeling, går man langt i å antyde at det kan være en slik sammenheng mellom eksponering og kreftrisiko. Det refereres til vitenskapelige undersøkelser som konkluderer med at laboratorieansatte har økt dødelighet av kreft. Men ingen av disse undersøkelsene har klart å påvise at det foreligger noen direkte årsakssammenheng. Derfor mener man det er det nødvendig å få undersøkt dette nærmere. 

Det er lagt opp til to alternative finansieringsmodeller: Enten at hvert av landets fire universiteter betaler en halv million hver, eller at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går inn og finansierer undersøkelsen. 

Frykter sammenheng? 

- Dere har tidligere stilt dere temmelig avvisende til at det skulle foreligge noen sammenheng mellom eksponering og kreftrisiko. Viser ikke dette initiativet at dere frykter for at det foreligger en slik sammenheng likevel? 

- Jeg reagerer på ordet «frykter.» Det jeg kan si, er at selve muligheten for at det foreligger noen sammenheng, er grunn god nok til å gjøre en slik undersøkelse, sier Hilt. 

- Men viser ikke det faktum at Kreftregisteret har valgt å engasjere seg, at man vurderer muligheten for sammenheng som relativt stor? 

- Det kan du kanskje si. Igjen: Dersom det skulle være noen sammenheng, er det viktig at vi får den avdekket, ikke minst med tanke på framtidig forebygging sier Bjørn Hilt. 

Erstatning 

Det foregår nå forhandlinger mellom de etterlatte og staten om mulig erstatning til de etterlatte etter de avdøde tidligere studentene ved Botanisk institutt. KUF har nedsatt en gruppe som vurderer spørsmålet. Informasjonsrådgiver Jon Aarekol i KUF sier at departementet vil fatte en avgjørelse i denne saken i løpet av de nærmeste ukene. 

- Jeg vet ikke om de som jobber med dette i departementet, kjenner til planene om å sette i gang en slik undersøkelse. Dersom så ikke er tilfelle, regner jeg med at de vil bli orientert og at det vil gå inn som en del av premissgrunnlaget, sier Aarekol.