NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

- Framtidas ansatte styrer seg selv

OSLO: - Vi tilhører en bransje som er orientert mot produksjon. Vi har vel framstått som innadvendte og anonyme. Dette føler vi et sterkt behov for å gjøre noe med.

Det er administrerende direktør Jan Reinås i Norske Skog som sier dette. Norske Skog lager papir av trær, Bedriften er ett av Norskes største industriselskaper. De har store deler av sin virksomhet utenlands. Etablert i 1962, er Norske Skog en av verdens ledende leverandører av treholdig papir. Bedriften skryter av at den eier halvparten av Pan Asia Paper Company - Asias største produsent (utenfor Japan) av avispapir.

Det var meningen at Reinås skulle ta turen til Trondheim for å fortelle om bedriften sin og gjøre sine hoser grønne hos vordende
«Vi trenger nok ikke
mange litteraturvitere.»

sivilingeniører. Reinås avlyste turen på kort varsel. Dermed ble det direktør Oddvar Sandvei som i stedet kom for å stå på stand sammen med kafévert (for anledningen) Bjørn Dæhlie og servere kaffe og kaker. Skiløper og pengemaskin Dæhlie er formodentlig ingen billig kaffeskjenker. Hvorfor slår Norske Skog slik på stortromma akkurat nå?

I globaliseringens tid er alt forgjengelig. Om Norske Skog fortsetter å trø i oppgåtte spor, er bedriftsnavnet ikke verdt papiret det er trykket på.

Bedriften din trenger cirka ti nye sivilingeniører per år. Hvor mange litteraturvitere kommer Norske Skog til å ansette kommende år?

- Det blir nok svært få, ja.

Det snakkes så mye om 'endringskompetanse' nå til dags. Samfunnsvitere av alle slag føler seg kallet til å søke jobber i private bedrifter, for å hjelpe dem til å endre seg. Ute på gangen, før vi fikk komme inn til Reinås, snakket vi med hans underordnede. De lo seg skakke da vi tok ordet «endringskompetanse» i vår munn. «Vi trenger ikke hjelp til å endre oss,» sa de. «Endringene kommer fort nok som det er. Vi jobber desperat for å henge med i svingene.»

Men det er ikke bare til produksjonen Reinås trenger folk.

- Vi er en eier- og forretningsdrevet bedrift. Produksjonen er en del av det. Men vi jobber i bredden, og vi er åpne for mye ulik kompetanse. Folk må ikke oppfatte oss som en gammelmodig industri, som har tapt for moderne IT-teknologi. For øvrig må man være klar over at IT ikke er noen egen verdiskapende virksomhet. Det er et verktøy for å skape verdier på andre områder. Det handler om å kunne bruke dette verktøyet på en fornuftig måte i den løpende virksomheten.

Konsernsjef Kjell Almskog sier han ikke tror det er sannsynlig at norske selskaper vil hevde seg i den globale konkurransen. Nivået på utdanning og teknologi er alt for lavt. Går du god for dette utsagnet?

 

«I stedet for å ha egne koordinatorer på mellomnivå, koordinerer framtidas ansatte seg selv.»

- Det gjør jeg absolutt ikke. Vi må ha tro på oss selv til å utnytte den kompetansen vi har. I Norske Skog driver vi næringsvirksomhet i flere verdensdeler. Og vi ser ikke på norsk kompetanse for å få til det. Men globaliseringen gjør jo at det er naturlig å bygge på med kompetanse fra ulike kulturer. Dette er noe det er viktig å snakke om på NTNU. For vi ser jo hvilken kompetanse som genereres ute i verden. Dette er viktig å fortelle om hjemme.

Hvor tilpasningsdyktig er NTNU?

Dermed drar Norske Skog til Trondheim og NTNU, ikke bare for å selge seg selv: Reinås vil også si noe om hva man der synes NTNU bør legge vekt på i utdanningstilbudet sitt.

PÅ STAND: Direktør Oddvar Sandvei lokker NTNU-studenter til Norske Skog.

- Vi må gi input til læringsinstitusjonene om hva som kreves fra virksomhetene de utdanner folk til. Så er spørsmålet om hvor tilpasningsdyktige utdanningsinstitusjonene er til å vri tilbudet i retning av etterspørselen. Jeg tror nøkkelen må være å bygge bro mellom fagkompetanse på spissområder og det å drive business.

Reinås beskriver et framtidig arbeidsmønster hvor flere mellomledernivå er fjernet.

- I framtida kan du ikke regne med organisasjoner med tradisjonelle lagdelinger, hvor hver person jobber innenfor sitt avgrensede felt. Denne tradisjonsbundne lagdelingen hviler på lag av mellomledere som treffer beslutninger der de ulike hensyn er veid inn. Jeg tror vi vil se en utvikling der disse lederleddene blir fjernet. Det vil bli stilt krav til enkeltindividene, enten det er operatører, ingeniører eller andre yrkesutøvere, om å akseptere å bli styrt ut fra helheten i et bedriftsmiljø, hvor den enkelte må levere et resultat som er lenket opp til bedriftens totale behov.

Folk må greie seg selv. De forventes å være autonome, selvstyrte enheter.

- De må ta mer av ansvaret selv. De blir sin egen leder, kommer i en situasjon med stadig læring. Vi tar de tradisjonelle «supervisors» ut av systemet. Dette blir et mer krevende, men også mer interessant og spennende arbeidsmiljø. Her stilles det strenge krav til utdanningsinstitusjonene, om å få denne dimensjonen med i læreprosessen. Her er det viktig med en nær og tett kontakt med industrien.

Er vi tilbake i middelalderen, som enkelte har ymtet frampå om - ei tid hvor laugsorganiserte håndverkere jobbet som kontraktører for ulike oppdragsgivere?

- Det tror jeg ikke. En viktig forskjell er at i vårt bilde er de ansatte fremdeles ansatte. De forventes å være selvstendige, og vil jobbe i et arbeidsmiljø med mindre tydelige grenser mellom fagområdene - men de vil fremdeles være bedriftens ansatte. Dermed er bildet du bruker, nærmest livsfarlig for vår hensikt - for vi vil nettopp ha et arbeidsmiljø hvor alle ansatte har et helhetlig perspektiv på hva som gagner bedriften, og ikke kun tenker på seg selv og sitt avgrensede virke. I stedet for å ha egne koordinatorer på mellomnivå, koordinerer ansatte seg selv.

Sagt med en mild overdrivelse: Norske Skog ligger ikke stort lenger unna Fornebu enn man kan kaste et papirfly. Snart lander IT Fornebu. Så da er det lite sannsynlig at en Jan Reinås vil ta bryet med å reise til Trondheim og NTNU om fem år?

- Tjah. Jeg har satt noen spørsmålstegn ved innholdet i det der med IT Fornebu. Fornebu er et areal, en idé. Vi har jo flyttet bransjens forsknings- og utviklingsfunksjon inn i miljøer i NTNU. Det er der vi finner rekrutteringsgrunnlaget vårt. Så jeg vil ha like god grunn til å ta turen til dere også om fem år.


TORE OKSHOLEN

Origosenteret


Studieavdelingen ved Origosenteret er arrangør av Norske Skog-arrangementet.

- Dette er et ledd i vårt arbeid med å lage mer profesjonelle bedriftspresentasjoner ved NTNU. Både studentene, NTNU og våre næringslivskontakter er tjent med dette. Norske Skog og NTNU utarbeider nå en samarbeidsavtale, sier daglig leder i Origo, Tor Bollingmo.

Origo er karriere- og veiledningssenteret ved NTNU. Origo utfører tjenester for studentene, nærings- og arbeidslivet, samt for NTNUs egne ansatte.

- Vi driver i første rekke med rådgivning for studenter. Vi tror det er mulig å gjøre bedriftsrepresentasjon bedre ved NTNU, og vi ser på arrangementet med Norske Skog som et eksempel på det, sier Bollingmo.

Kul og kjapp framtid

Geelmuyden.Kiese forførte studentene på Dragvoll. Bunkene med søknadsskjema ble revet bort alt før bedriften presenterte seg.

Bedriftspresentasjoner er ikke lenger et tilbud forbeholdt sivilingeniører og siviløkonomer. Rådgivningsfirmaet Geelmuyden. Kiese lokket fram stjerner i øynene på studentene på de frie studiene. Det mye omtalte firmaet i Oslo var én av tjue bedrifter som presenterte seg på Karrieredagen 2000 på Dragvoll sist uke.

Bedrifter som Geelmuyden. Kiese, Andersen Consulting og Manpower er firmaer som knytter til seg en bred fagkompetanse. Problemløsninger skjer i samspill med mange fagområder og ulike lagsammensetninger. Bedriftene jakter på psykologer, geografer, språkvitere, sosialantropologer etc. Årets arrangement var det tredje i rekken. I fjor var det femten bedrifter, i år var det tjue. Studiene på Dragvoll har fått markedsverdi.

Kul person

Geelmuyden.Kiese har en rekke kompetanseområder. De jobber blant annet med strategi og analyse, medier og myndighetskontakt, reklame og design og med offentlig informasjon. I sin presentasjon av Geelmuyden. Kiese la sosialantropolog Christina Lill Rolfheim vekt på at de er ute etter folk med forskjellig faglig kompetanse. Et team med en sosialantropolog, en bedriftsøkonom og en psykolog, arbeider bedre sammen enn tre bedriftsøkonomer. Men nesten viktigere enn faglig kompetanse, er personlig integritet og stort ego.

- Det er viktig at man er en kul person med bra verdier. Geelmuyden.Kiese er ute etter folk som er trygge og selvbevisste. Man må være en sterk type, ha humor og være selvbevisst, presiserte Rolfheim.

Attraktivt firma

- Geelmuyden.Kiese kommuniserer sitt budskap på en imøtekommende og uformell måte. Ved at de åpner opp for alle typer fagbakgrunn, er de attraktive for svært mange, sier student Tonje Øyan. Hun og venninnene Inger Helene Smedstad Strømman og Kate Jensen mente at Geelmuyden.Kiese hadde den mest profesjonelle og vellykkede presentasjonen. Øyan leverer snart sin hovedoppgave i geografi, mens Smedstad og Jensen er ferdig med embetsstudiet i psykologi. De ønsker seg et arbeidssted hvor det er litt fart og liv.

- Geelmuyden.Kiese framhevet i sin presentasjon at de ville ha kule folk; folk som hadde verdier, sterk personlighet og stort ego. Er dere kule nok?

- Jeg tror at det med kul betyr at man skal stå for det man mener. Tåler man kritikk, da er man kul, sier Kate Jensen som mener at man både må ha humor og selvironi, og at det nettopp er dét som gjør at man kan framstå som sterk og kul

- Hva med kravet om at man som rådgiver i dette firmaet kontinuerlig skal vise til tilfredsstillende økonomiske resultater?

- Jeg tror det kan være tøft og et veldig kjør. Kanskje en del søvnløse netter. Utskiftninger av konsulenter vitner om press og prestasjonskrav, sier Strømmen. Mens venninna er helfrelst, har hun noen betenkeligheter. Likevel: de kommer til å sende inn søknadsskjemaet, alle tre.


KAREN ANNE OKSTAD

NettVerket 


NettVerket arbeider for å legge forholdene til rette for kommunikasjon mellom studenter ved Det historisk-filosofisk fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og næringslivet. NettVerket består av sju studenter som alle går på enten hovedfag eller profesjonsstudium. De arrangerer den årvisse Karrieredagen på Dragvoll, hvor studentene får muligheten til å møte næringslivet. Nylig ble den tredje i rekken arrangert. I tillegg har NettVerket utarbeidet et hefte hvor det står en kort beskrivelse av fagene ved SVT og HF-fakultetene, og noe av det en student med disse fagene kan bidra med i næringslivet. NettVerk@stud.ntnu.no