NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

NTNUs mentorprosjekt avsluttet

Gode parmessige samarbeidsrelasjoner, men for dårlig forankring i ledelsen, heter det i oppsummeringen. Og de kvinnelige adeptene tror fortsatt lite på at NTNU arbeider for likeverd mellom kjønnene.

Mentorprosjektet ved NTNU kom i stand i 1997, og var det første i sitt slag ved et norsk universitet. Prosjektet hadde som formål å øke rekrutteringa av kvinner til lederposisjoner, og skulle kjennetegnes ved gjensidig læring, erfaringsutveksling, nettverksbygging og synliggjøring av kompetanse. Virkemiddelet var å bygge opp parvise relasjoner mellom en mentor og en kvinnelig adept, der man skulle ta opp forhold som berører kvinners karrierestige. Det var 15 slike par som ble dannet høsten 1997. Bare én av mentorene var kvinne.

Prosjektet ble avsluttet høsten 1999, og nå foreligger evalueringsrapporten, basert på en spørreundersøkelse blant de 30 deltakerne. Rapporten konkluderer med at prosjektet har bidratt til mye positivt, men at det var for dårlig forankret i NTNUs ledelse.

Uutnyttet ressurs

Av rapporten går det fram at de fleste deltakerne var godt fornøyd med adept-mentorrelasjonen. Adeptene understreker sosial og faglig nettverksbygging, egenutvikling, bevissthet på egen yrkes/ lederrolle, økt innsikt i NTNU-organisasjonen, drøfting av strategier for egen karriere, og gode råd fra mentor, som viktig utbytte. Mentorene på sin side rapporterer økt innsikt i egne holdninger og i kvinners situasjon ved NTNU, ny innsikt i hverdagen, og at prosjektet har bidratt til å synliggjøre kvinner ved NTNU, som positive erfaringer. Mange par har oppnådd vennskap og samarbeidsrelasjoner som de akter å føre videre. Men det finnes også par som fungerte mindre tilfredsstillende, og her ble det kritisert at prosjektledelsen ikke grep mer aktivt inn.

Som det mest negative trekk ved prosjektet, nevner mange at det var alt for dårlig forankret i NTNUs ledelse og for lite synlig ved NTNU. Det har ikke blitt utnyttet som en ressurs og implementert ved organisasjonsmessige endringer ved NTNU, heter det i rapporten.

Og tankevekkende er det at bare fire av de 15 adeptene på direkte spørsmål mener at NTNU arbeider for likeverd mellom kvinner og menn.

Faksimile Universitetsavisa nr. 16, 1997.

Adept og mentor om to års samarbeid:
- Lærte mye av hverandre

Anne Sølberg Ellingsen har blitt en bedre leder. Og Jon Walstad har forstått at han var sørgelig blåøyd. Alt takket være mentorprosjektet.

Anne Sølberg Ellingsen, avdelingsleder i Studieseksjonen ved Det medisinske fakultet, var høsten 1997 en av de 15 NTNU-kvinnene som fikk delta i mentorprosjektet, og dermed ble såkalt adept. Som førstevalg blant mulige mentorer hadde hun assisterende studiedirektør Jon Walstad, og ham ble det.

Universitetsavisa snakket med det nyslåtte paret i oktober 1997. Da sa Ellingsen at hun først og fremst ønsket seg faglig utvikling og en god samtalepartner. Walstad på sin side var åpen om sine helt egoistiske motiver for å bli mentor: - Jeg ønsker også å lære noe om faglig og personlig utvikling (...) kikke litt innover i meg sjøl og bevisstgjøre meg på hva jeg egentlig kan, sa han til Universitetsavisa.

De ble enige om noen praktiske og prinsipielle kjøreregler, der den viktigste var full åpenhet, og har i disse to årene møttes omtrent en gang i måneden. I tillegg har de vært med på fellessamlinger.

Hvordan gikk det så med de to? Fikk de sine forventninger innfridd?

Fikk bekreftelse

- Jeg hadde rett i det jeg trodde, at Jon ville være en god samtalepartner, sier Ellingsen, to og et halvt år seinere. - Vi har hatt fine samtaler og diskusjoner, og jeg har fått mange gode råd, særlig om det jeg trengte mest: hvordan jeg som personalleder skal få folk til å jobbe godt sammen.

- Råd som du fulgte?

- Noen ganger, andre ganger ikke. Men Jon fungerte på mange måter bekreftende for meg: at det jeg selv tenkte, var riktig.

- Du ba om, og fikk, bekreftelse på egne tanker, men fikk kanskje ikke så mange nye ideer, foreslår Walstad, som understreker at det hele tida var snakk om et toveisforhold. Også han var jo ute etter å lære, både om seg selv, om sin egen rolle og væremåte, og om NTNU-systemet. - Jeg fikk noen tilbakemeldinger fra Anne, som gjorde at jeg måtte tenke grundigere over mine egne holdninger og væremåte, sier han.

Ettersom de to delvis har jobbet innenfor samme felt, har Walstad hatt anledning til å se Ellingsen i aksjon i faglige sammenhenger. - Jeg la merke til at du ble tydeligere og modigere etter hvert som du ble varmere i trøya, sier han, og Ellingsen er enig: - Det er nok en av de nyttigste erfaringene, at jeg har lært meg å fremme egne synspunkter på en klarere og mer bevisst måte.

Blåøyd mentor

- Hva står for dere som det nyttigste ved mentorprosjektet?

- Nettverket som ble dannet av de 15 kvinnelige adeptene, svare Ellingsen. - Så mange fine jenter! Og så nyttig og interessant for meg som administrativt ansatt, å få et innblikk i livet til vitenskapelig ansatte. Det har fått meg til å tenke mye over hvordan vi skal kunne forandre en del av kulturen her ved NTNU, hvordan vi skal få til å tenke samarbeid framfor konkurranse.

- Jeg trodde jeg visste mye om kvinners situasjon ved NTNU. Men jeg har i løpet av prosjektet forstått at jeg var ganske blåøyd. På fellessamlingene fikk jeg høre historier om holdninger som jeg ikke trodde fantes. Det er fortsatt en lang vei å gå, det har jeg i hvert fall lært, sier Walstad.

Visnet på halvveien

De er enige om at prosjektet visnet litt hen underveis, mye på grunn av utskiftninger i prosjektledelsen. Det kunne kommet lengre med bedre struktur, tror de.

- Vårt prosjekt levde dessuten veldig stille på siden av Orgut-prosjektet. Vi snakket om at det burde vært en kontakt der. Vi så ikke stort til likestilling i Orgut, sier Ellingsen. - Det er viktig at slike prosjekter blir skikkelig forankret i ledelsen og ikke bare et stunt som forsvinner ned i en skuff.


Da mentorprosjektet startet. Prosjektet har derfor ikke sendt henne til nye karrierehøyder, hun har fortsatt samme stilling. Men hun har lært av Jon Walstad (nå seniorrådgiver) å gjøre jobben bedre.

- Slike prosjekter bør forankres i universitetets strategi, og settes i system som et bevisst strategisk virkemiddel. Vi opplevde ikke særlig sterkt at det var slik, supplerer Walstad.

- Hvis dere ble bedt om å være mentorer i et nytt prosjekt, hva ville dere svart da?

- Det ville være en stor fordel for prosjektet at det deltok noen med erfaring. Så det ville vi sagt ja til.

- Men forholdet dere imellom er definitivt avsluttet?

- Ja. Men vi har bestemt oss for å lunsje sammen nå og da, sier Anne Sølberg Ellingsen og Jon Walstad.

Prosjektet fortsetter

Mentorprosjektet skal videreføres. Men hvilken form det vil få, er ennå ikke bestemt. Kollegiet har bevilget 900 000 kroner i år, som skal brukes til kompetanseutvikling og rekruttering av kvinner. Hvor stor del av potten et nytt mentorprosjekt vil få, avhenger av hvor godt forslag OU-avdelinga legger fram. I tillegg er det bevilget ytterligere 2,7 millioner kroner til samme område, men disse pengene er allerede er bundet i løpende prosjekter.


LISA OLSTAD
KENNETH AAR (FOTO)