|
|
Redaktør: Teknisk ansvarlig:
|
|
Doktorgrader og distriktspolitikk Skal Høgskolen i Bodø få lov til å tildele doktorgrad selv om høgskolen faglig sett er for svak, fordi Bodø ligger i Nord-Norge? Det er vanskelig å tolke KUF annerledes. I sitt tildelingsbrev til høgskolen argumenterer departementet med et «regionalpolitisk perspektiv.» Det var nylig avgåtte statsråd Jon Lilletun som trumfet gjennom beslutningen om å tilkjenne Høgskolen i Bodø denne retten. Statsråden overkjørte både Universitetsrådet og Norgesnettrådet, som i klare ordelag har advart mot dette. Høgskolen i Bodø mangler den faglige plattform som er nødvendig for å tildele doktorgrad, var de faglige råd KUF fikk. Lilletun valgte altså å sette de faglige vurderingene til side. Det er ikke til å tro at en statsråd som har hatt fagansvar for høyere utdanning, trekker distriktspolitikk inn i en diskusjon som burde handlet utelukkende om faglig kvalitet. Det er farlige veier man her begir seg inn på. Omverdenen må ikke få inntrykk av at universitets-Norge er villig til å kompromisse på den faglige kvaliteten for å oppnå andre politiske mål. Av samme grunn stiller vi oss også meget undrende til at ledelsen ved Høgskolen i Bodø her aksepterer en tildeling som delvis er basert på distriktspolitiske hensyn. Videre bør man tenke nøye gjennom hensynet til de aktuelle studentene - risikerer de å ende opp med en doktorgrad som det i ettertid hefter noe ved? Universitetsrådet har sendt et heftig protestbrev til KUF, som Trond Giske nå har fått på sitt bord. Vi anbefaler den nyslåtte statsråden å lese nøye gjennom brevet. Konflikten om hvorvidt Høgskolen i Bodø skal få tildele doktorgrad, kan på mange måter oppfattes som en forpostfektning. Større slag vil bli utkjempet i nær framtid. Når Mjøsutvalgets innstilling endelig foreligger ut på vårparten, kommer diskusjonen for fullt om flere høgskoler skal oppgraderes til å bli universitet. Den mer grunnleggende diskusjonen går på selve universitets- og høgskolestrukturen. I hvilken grad bør det tradisjonelle skillet mellom universiteter og høgskoler opprettholdes? Hittil har Norge ligget på samme linje som Danmark, med et klart skille mellom de to typer utdanningsinstitusjoner. Her har Sverige valgt en annen retning, med en nedbygging av dette skillet. Norske universiteter ønsker å opprettholde visse grunnleggende forskjeller. Dette handler om hvordan man best sikrer kvaliteten i den høyeste utdanning. I en tid hvor universiteter har kastet seg inn i den globale konkurransen, hvor man etablerer avleggere i andre land og tilbyr gradsutdanning over internett - hva mer: hvor sjarlataner selger doktorgrader over nettet - er kvalitet og faglig renommé i høyere utdanning viktigere enn noensinne. Derfor bør statsråd Giske benytte første anledning til å rydde all tvil av veien: Spørsmålet om hvem som skal tildele doktorgrad, handler om faglig kvalitet - intet annet. to |