UA6 - nyheter

Torgeir Dingsøyr er doktorgradskandidat ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, hvor han ser på kunnskapsforvaltning for norsk IKT-industri. Han har vært redaktør for Under Dusken.

NTNU har fått et forslag til ny undervisningsstrategi med mange gode målsettinger, men hvordan skal det vitenskapelige personalet oppmuntres til å endre praksis?

Det har vært mye diskusjon om undervisning og evaluering på universitetene de siste årene, spesielt har undervisningen ved sivilingeniørstudiene ved NTNU blitt kritisert for å være lite

«Evalueringen i fag på tester i liten grad kunnskap som er relevant for bruk senere, og oppleves derfor ikke som spesielt nyttig prøve for studentene.»

tilpasset den virkeligheten studentene møter i arbeid etter studier. Universitetene i Norge har generelt blitt kritisert for å bruke altfor mye tid på evaluering, og for liten tid på undervisning.

Med den bakgrunnen er det veldig interessant at NTNU har begynt arbeidet med å lage en undervisningsstrategi. Et utvalg leverte en rapport i februar, som nå er på høring hos fakultetene.

Utvalget foreslår å satse mer på problembasert læring som undervisningsform og derved støtte opp om mer studentsentrert læring. Det vil satse mer på veiledning i studiet, ved å ansette flere studentassistenter, og gi disse opplæring før de begynner arbeidet. Videre skal NTNU satse mer på å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi i undervisningen, for ytterligere å gjøre undervisningen med studentsentrert. NTNU skal også belønne kunnskap om undervisning bedre ved nyansettelser eller opprykk, og redusere vekten på vitenskapelig produksjon. Utvalget anbefaler også økt satsing på infrastruktur som bidrar til studentsentrert undervisning: både fysisk i form av bygninger, og i form av nettverk og tilgjengelighet på datamaskiner. Til slutt poengteres det at undervisningen må bli kontinuerlig forbedret, gjennom tilbakemeldinger fra studenter i form av referansegrupper, spørreskjema og andre typer evalueringer.

Så hva er det som er nytt her? Det nye ligger vel først og fremst i at det som skisseres, er et utkast til en strategi for NTNU. Mer studentsentrering har vært diskutert i forskjellige fora på NTNU i lang tid. Det nye er at det nå har nådd høyere opp i systemet.

Men før vi går inn på punkter i selve strategien, hva har vært den viktigste kritikken av undervisningen slik den foregår på NTNU i dag?

Evalueringen i fag på tester i liten grad kunnskap som er relevant for bruk senere, og oppleves derfor ikke som spesielt nyttig prøve for studentene. I en undersøkelse av faget matematikk 2 på sivilingeniørstudiet (Uniped #2/3, 1993), ble det gjort et forsøk med å gi eksamen i kurset til forskere som jobbet med matematikk daglig, og til studenter som tok kurset et år tidligere og som da fikk gode karakterer. Samtlige strøk i eksamen i faget. Samtidig viste en test i hukommelse at det var stort samsvar mellom de som var gode til å huske og de som gjorde det bra på eksamen.

«Det hadde vært lurt om målsettingen om å legge om til en annen bruk av undervisningslokaler, hadde blitt lansert før man bruker 1.5 milliarder på å bygge et Realfagbygg praktisk talt uten grupperom.»

Et annen generell tendens er at vi bruker mye krefter på å evaluere, og lite på å undervise. OECD anbefaler Norge å legge om satsing på dette (Aftenposten 27. juli 1997).

Det har også gått en lang debatt i Universitetsavisa om det er riktig å bruke eksamener med multiple-choice for å forenkle sensurarbeid. En slik overgang kan gjøre at ressurser kan frigjøres til undervisning, og forelesere slipper en del repeterende arbeid som ikke er særlig interessant. Spørsmålet er hvilke typer kunnskap som er testbart med en slik type evaluering, om det stort sett er ting som kan pugges, eller om det er mulig å teste også forståelse av metoder for å finne svar på spørsmål.

Finnes det noe i utkastet til undervisningsstrategi som kan rette på disse forholdene? Utvalget foreslår å bruke mindre ressurser på evaluering, blant annet med å droppe ekstern sensor i enkelte fag, og at disse ressursene skal brukes til undervisning i stedet. Det legger også vekt på metoden problembasert læring, som antakelig vil føre til at studenter blir mer motiverte og opplever at spørsmålene de lærer noe om i undervisning, er relevante for hva de kommer til å gjøre senere. En undersøkelse om prosjektarbeid på Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap viser at 85% prosent av studentene i ettertid mener at dette arbeidet resulterte i erfaringer som de ikke ville fått gjennom tradisjonelle forelesninger, øvinger og eksamener i fag.

Med ny strategi vil NTNU ha som mål å variere bruken av eksamener mer. Men diskusjonen om å erstatte eksamener med multiple-choice oppgaver i enkelte fag er ikke nevnt eksplisitt.

Det er også rart at det ikke er mer fokus på at studenter som tar samme fag, kan foretrekke forskjellige måter å lære seg stoffet på. Ved American University i USA bruker de et spørreskjema for å finne ut hvilken «læringsstil» hver enkelt student foretrekker. Etter å ha fylt ut ca. 50 spørsmål, genererer de en profil, der du får anbefalinger om det ser ut som om det holder å følge forelesninger, eller om du bør velge en mer problemorientert form for å lære stoffet du skal gjennom i faget. De som vil, får avtaler med veiledere om kontinuerlig oppfølging, og de som mener de ikke trenger det, belaster ikke systemet unødig.

Ved Institutt for datateknikk har det vært diskutert hvordan faget Grunnkurs i programmering skal undervises. Noen foretrekker å forelese faget fra bunn og opp - altså ved å begynne å se på hvordan datamaskiner fungerer, hvordan de kan programmeres i maskinkode, og derfra se hvordan høyere ordens språk fungerer. Andre foretrekker å forelese det ovenfra og ned - ved å se først på hvordan problemer man skal løse, kan deles opp og klassifiseres, for deretter å komme inn på hvordan dette kan representeres og løses ved hjelp av en datamaskin. Antakeligvis finnes det studenter som lærer best enten ved den ene eller den andre metoden. Kunne NTNU overlate til studentene selv å bestemme hvilken måte de ønsker å få materialet presentert på?

Men hovedutfordringen for NTNU blir likevel å dra med alle rundt 1000 vitenskapelige ansatte i én retning. På seminarer der temaer rundt pedagogikk og læring blir diskutert, er det bare et fåtall av de ansatte som deltar, og det virker som om det er mange som går igjen. Hvordan skal NTNU få de ansatte som egentlig ikke er interessert i undervisningsopplegg, til å forbedre dem? Er det tilstrekkelig å bli evaluert ved ujevne mellomrom? Vil det i så fall føre til noe raskere forandringer enn i dag? Et problem er at det i dag ikke finnes noen arenaer hvor disse spørsmålene blir diskutert. Hvor foregår debatten om undervisning på NTNU?

Et annet punkt som burde vært dekket i en undervisningsstrategi, er å sikre riktig kompetanse til de som skal drive med undervisning. I dag gjøres mye av undervisningen, spesielt i det å lage øvinger og å administrere praktisk gjennomføring av kurs, av rundt 500 vitenskapelige assistenter. I dag finnes det ikke noen opplæring for disse utover det de måtte få fra hver enkelt faglærer. Det finnes heller ingen fora hvor saker som angår denne delen av undervisningsopplegget diskuteres.

Et annet savn i en undervisningsstrategi er å fokusere klarere på å gi studenter raskere og bedre tilbakemelding. Med dagens eksamensordning tar det veldig lang tid før studenter får vite om hvilket kunnskapsnivå de har. Det burde også være mulig å få mer tilbakemelding etter å ha sittet i timevis og gjennomført en eksamen, enn et tall.

Følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest utkastet til strategi, er at det er mange bra tanker her, men at det kommer veldig seint, og at det mangler mye på konkretisering av målsettinger. Det hadde vært lurt om målsettingen om å legge om til en annen bruk av undervisningslokaler hadde blitt lansert før man bruker 1.5 milliarder på å bygge et Realfagbygg praktisk talt uten grupperom, som vil forkalke studiemetoder for tiår framover.