NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

De diskriminerte fedrene

Det finnes en skjult diskriminering av menn. Den rammer menn som vil gjøre alvor av likestillingen, for eksempel ved å være aktive som fedre.

- Jeg opplever at det aller meste er ugjort. Likestillingen i Norge har kommet kortere enn mange tror. Et eksempel er kontantstøtten. Ut fra forskningsresultater som nå foreligger, må vi kunne si at kontantstøtten fungerer pappafiendtlig. Én av tredve som får kontanstøtte, er en mann, resten er kvinner. Politikk og økonomi virker fortsatt ofte mot de som virkelig prøver på reell likestilling.

Fokusskifte

I anledning et seminar om mannsforskning arrangert av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved NTNU, holdt Øystein Gullvåg Holter et innlegg hvor han rettet søkelyset mot det han mener er kulturelle fordommer om mannen.

- På 1980-tallet var det et skifte i kjønnsforskningens syn på makt. Samfunnet forsvant mer ut av bildet, og mannen ble det sentrale. Dette skiftet kom ikke uten grunn, men det ble også litt for enkelt å identifisere menn med makt, og la det være grunnen til at vi ikke har likestilling, sier Gullvåg Holter. Han vil ha en forandring av fokus.

- Det er mannens tur nå. Ikke fordi noen retter pekefingeren mot ham - det virker ikke, men fordi mannen nå selv ser muligheter og fordeler ved å ta mer del i familielivet.

Kjønnsforskning versus likestilling

Gullvåg Holter mener det var viktig for kvinnene på 70- og 80-tallet å få selvrespekt og utvikle sin egen basis. Det å framstille mannen som det ene store problemet, var nok også en grunn til at kvinnebevegelsen på 80-tallet ble mer politisk akseptert, mener Gullvåg Holter. Han påpeker at dette førte til at man også innenfor forskningen, gikk fra å sette fokus på likestilling til å sette fokus på kampen mellom kjønnene.

- Mange reagerte da kvinnene ville styrte mannssamfunnet på 70-tallet, men de satte iallfall et spørsmålstegn ved mannen, de satte ikke bare et minus foran.

Så kom tilbakeslaget mot slutten av åttitallet, om ikke så sterkt som f.eks. USA.

- Likestillingspolitikken må ta en del av ansvaret for at stereotypier om det mannlige og kvinnelige blomstrer som aldri før. De kulturelle oppfatningene av hvordan menn er, hindrer utviklingen.

Gullvåg Holter mener at vi i Norge ikke har noen grunn til å lene oss tilbake og si at vi er sabla gode på likestilling.

- Det forskes lite på likestilling. De midlene forskningen får, går mest til kjønnsforskning. Selv om det her gjøres mye bra, er det ikke det samme som forskning om likestilling. Det siste krever at vi ser på mennesker, på samfunnet som helhet, ikke bare kampen mellom kjønnene. Vi mener alle mye om likestilling. Vi har alle hørt om at likestillingen er noe som stadig går framover. Men ingen vet dette, for eksempel fra år til år. Det finnes ikke helhetlige indikatorer eller mål. Og det i et land som liker å betrakte seg som god på likestilling.

Maskulinitet i kontekst

Gullvåg Holter har forsket på menn som fedre. Det gjør han ved å fokusere på konteksten.

Faktum er at bare 3-4 prosent av mennene benytter seg av kontantstøtten.

- Forskning viser at det store flertall av fedre, både i Norge og i resten av Norden, ønsker mer tid hjemme med barna. Men fedres rettigheter til omsorgspermisjon er fortsatt avledet fra kvinners, og ordningene er innrettet slik at det er minst gunstig for de med høyest lønn. Dess mer faren tjener, dess mer vil familien tape på at det er han som er hjemme. Menn blir dermed premiert for å gå feil i forhold til likestillingen og familiens behov. Samtidig finnes det mange kulturelle fordommer om menn som verken kan eller vil, når de prøver seg på noe «kvinnelig». I dag er det like viktig å endre dette mannsbildet, som det var å endre kvinnebildet for tredve år siden, sier Øystein Gullvåg Holter.

Mannsforskeren


I sin tid staket Harriet Holter ut veien for kvinneforskningen. Tredve år etter gjør sønnen det samme: Han forsker på menn. Han forsker i forlengelsen av det hans mor sto for. Øystein Gullvåg Holter har 20 år på Arbeidsforskningsinstituttet bak seg. Der forsket han på familie, likestilling og kjønn. Han var i 1999 den første nordiske koordinatoren for mannsforskning ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK). Nå er han fristilt og forsker på menn og likestilling i arbeidslivet.


KAREN ANNE OKSTAD
ILLUSTRASJON: ELIN HORN