De diskriminerte fedrene
Det finnes en skjult diskriminering av menn.
Den rammer menn som vil gjøre alvor av likestillingen,
for eksempel ved å være aktive som fedre.
- Jeg opplever at det aller meste er ugjort. Likestillingen
i Norge har kommet kortere enn mange tror. Et eksempel er kontantstøtten.
Ut fra forskningsresultater som nå foreligger, må
vi kunne si at kontantstøtten fungerer pappafiendtlig.
Én av tredve som får kontanstøtte, er en
mann, resten er kvinner. Politikk og økonomi virker fortsatt
ofte mot de som virkelig prøver på reell likestilling.
Fokusskifte
I anledning et seminar om mannsforskning arrangert
av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved NTNU, holdt
Øystein Gullvåg Holter et innlegg hvor han rettet
søkelyset mot det han mener er kulturelle fordommer om
mannen.
- På 1980-tallet var det et skifte i kjønnsforskningens
syn på makt. Samfunnet forsvant mer ut av bildet, og mannen
ble det sentrale. Dette skiftet kom ikke uten grunn, men det
ble også litt for enkelt å identifisere menn med
makt, og la det være grunnen til at vi ikke har likestilling,
sier Gullvåg Holter. Han vil ha en forandring av fokus.
- Det er mannens tur nå. Ikke fordi noen
retter pekefingeren mot ham - det virker ikke, men fordi mannen
nå selv ser muligheter og fordeler ved å ta mer
del i familielivet.
Kjønnsforskning versus likestilling
Gullvåg Holter mener det var viktig for
kvinnene på 70- og 80-tallet å få selvrespekt
og utvikle sin egen basis. Det å framstille mannen som
det ene store problemet, var nok også en grunn til at
kvinnebevegelsen på 80-tallet ble mer politisk akseptert,
mener Gullvåg Holter. Han påpeker at dette førte
til at man også innenfor forskningen, gikk fra å
sette fokus på likestilling til å sette fokus på
kampen mellom kjønnene.
- Mange reagerte da kvinnene ville styrte mannssamfunnet
på 70-tallet, men de satte iallfall et spørsmålstegn
ved mannen, de satte ikke bare et minus foran.
Så kom tilbakeslaget mot slutten av åttitallet,
om ikke så sterkt som f.eks. USA.
- Likestillingspolitikken må ta en del av
ansvaret for at stereotypier om det mannlige og kvinnelige blomstrer
som aldri før. De kulturelle oppfatningene av hvordan
menn er, hindrer utviklingen.
Gullvåg Holter mener at vi i Norge ikke
har noen grunn til å lene oss tilbake og si at vi er sabla
gode på likestilling.
- Det forskes lite på likestilling. De midlene
forskningen får, går mest til kjønnsforskning.
Selv om det her gjøres mye bra, er det ikke det samme
som forskning om likestilling. Det siste krever at vi ser på
mennesker, på samfunnet som helhet, ikke bare kampen mellom
kjønnene. Vi mener alle mye om likestilling. Vi
har alle hørt om at likestillingen er noe som stadig
går framover. Men ingen vet dette, for eksempel
fra år til år. Det finnes ikke helhetlige indikatorer
eller mål. Og det i et land som liker å betrakte
seg som god på likestilling.
Maskulinitet i kontekst
Gullvåg Holter har forsket på menn
som fedre. Det gjør han ved å fokusere på
konteksten.
Faktum er at bare 3-4 prosent av mennene benytter
seg av kontantstøtten.
- Forskning viser at det store flertall av fedre,
både i Norge og i resten av Norden, ønsker mer
tid hjemme med barna. Men fedres rettigheter til omsorgspermisjon
er fortsatt avledet fra kvinners, og ordningene er innrettet
slik at det er minst gunstig for de med høyest lønn.
Dess mer faren tjener, dess mer vil familien tape på at
det er han som er hjemme. Menn blir dermed premiert for å
gå feil i forhold til likestillingen og familiens behov.
Samtidig finnes det mange kulturelle fordommer om menn som verken
kan eller vil, når de prøver seg på noe «kvinnelig».
I dag er det like viktig å endre dette mannsbildet, som
det var å endre kvinnebildet for tredve år siden,
sier Øystein Gullvåg Holter.
Mannsforskeren
I sin tid staket Harriet Holter
ut veien for kvinneforskningen. Tredve år etter
gjør sønnen det samme: Han forsker på
menn. Han forsker i forlengelsen av det hans mor sto for.
Øystein Gullvåg Holter har 20 år på
Arbeidsforskningsinstituttet bak seg. Der forsket han
på familie, likestilling og kjønn. Han var
i 1999 den første nordiske koordinatoren for mannsforskning
ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning
(NIKK). Nå er han fristilt og forsker på menn
og likestilling i arbeidslivet.
|
KAREN ANNE OKSTAD
ILLUSTRASJON: ELIN HORN