Språk og u-språk
Det har kanskje vært skrevet nok om språk
i Norge, men i forhold til universitetenes bruk av språk
har det kanskje ikke vært skrevet nok. Universitetene
er forvaltere og brukere av språk. For et universitet
med teknisk- naturvitenskapelig ansvar er det forvaltning og
bruk av fagspråk som er viktig. Dessverre synes det ofte
som om dette neglisjeres.
Fagspråket er en del av den nasjonale kultur
og bør ha samme oppmerksomhet som det allmenne språket.
Det må være en plikt for høyere læresteder
å opprettholde og videreutvikle det nasjonale språk
for de fagområder de forvalter. Fagenes nasjonale terminologi
er ofte intuitivt forståelig av både leg og lærd
og tjener til å opprettholde interesse for og forståelse
av de enkelte fagområder blant folk flest. Den negative
holdning til teknisk virksomhet som vi opplever i dag, kan i
hvert fall delvis henføres til en fremmedgjøring
av fagene gjennom ukritisk bruk av ord og utrykk fra andre språk
enn norsk.
For et universitet gjelder dessuten at den som
skal drive vitenskap, må uttrykke seg presist. Språket
må være komplett og fulldefinert i seg selv. Bruk
av ord som vandrer inn fra andre språk uten å være
definert, svekker presisjonen. Forståelse for dette synes
ofte å mangle. Man griper fatt i ord fra engelsk og bruker
dem ukritisk som låneord i norsk, ofte i helt andre forbindelser
enn der de er brukt i engelsk. Ettersom betydningen kan skifte
med anvendelsen, kan dette lett føre til merkelige utsagn.
Det verste er at det av og til kan synes som om
utenlandske ord brukes fordi man ikke ønsker eller ikke
er i stand til å uttrykke seg presist. Man har ikke full
innsikt i den problematikken man skriver om og velger bevisst
og uttrykke seg uklart. Et typisk ord er «design»
på engelsk som på norsk kan bety formgiving, planløsning,
utforming, konstruksjon og prosjektering, og som er lett å
bruke for da slipper man å gjøre rede for hva man
egentlig skriver om.
Den slurvete bruk av låneord smitter over
på studentene. Det er åpenbart at de er dårlig
disiplinert til å uttrykke seg presist og derfor griper
til begreper og ord de ikke helt forstår. Men smitteeffekten
stopper ikke der. Til og med i spesifikasjoner og kontrakter
finner man formuleringer som ikke er tilstrekkelig presise til
å definere et teknisk system, og som i oppgjørets
time fører til tvistemål som det er kostbart å
løse.
Hvorfor svikter presisjonen? Medvirkende årsaker
kan være at så få rekrutteres fra håndverk
og industri til universitetsstillinger, og at sansen for språkrøkt
er ødelagt blant nordmenn. Tvangslesning av to norske
språk har virket negativt. Resultatet er at god norsk
fagterminologi er i ferd med å dø ut. Dette burde
volde bekymring i et teknisk- naturvitenskapelig universitet,
man burde bevisst og systematisk arbeide med terminologien i
de enkelte fag. Resultatet av en slik innsats måtte kunne
brukes i den form for innledende undervisning som våre
studenter nå må gjennomgå.
Stian Erichsen
.