Språk og u-språk

Det har kanskje vært skrevet nok om språk i Norge, men i forhold til universitetenes bruk av språk har det kanskje ikke vært skrevet nok. Universitetene er forvaltere og brukere av språk. For et universitet med teknisk- naturvitenskapelig ansvar er det forvaltning og bruk av fagspråk som er viktig. Dessverre synes det ofte som om dette neglisjeres.

Fagspråket er en del av den nasjonale kultur og bør ha samme oppmerksomhet som det allmenne språket. Det må være en plikt for høyere læresteder å opprettholde og videreutvikle det nasjonale språk for de fagområder de forvalter. Fagenes nasjonale terminologi er ofte intuitivt forståelig av både leg og lærd og tjener til å opprettholde interesse for og forståelse av de enkelte fagområder blant folk flest. Den negative holdning til teknisk virksomhet som vi opplever i dag, kan i hvert fall delvis henføres til en fremmedgjøring av fagene gjennom ukritisk bruk av ord og utrykk fra andre språk enn norsk.

For et universitet gjelder dessuten at den som skal drive vitenskap, må uttrykke seg presist. Språket må være komplett og fulldefinert i seg selv. Bruk av ord som vandrer inn fra andre språk uten å være definert, svekker presisjonen. Forståelse for dette synes ofte å mangle. Man griper fatt i ord fra engelsk og bruker dem ukritisk som låneord i norsk, ofte i helt andre forbindelser enn der de er brukt i engelsk. Ettersom betydningen kan skifte med anvendelsen, kan dette lett føre til merkelige utsagn.

Det verste er at det av og til kan synes som om utenlandske ord brukes fordi man ikke ønsker eller ikke er i stand til å uttrykke seg presist. Man har ikke full innsikt i den problematikken man skriver om og velger bevisst og uttrykke seg uklart. Et typisk ord er «design» på engelsk som på norsk kan bety formgiving, planløsning, utforming, konstruksjon og prosjektering, og som er lett å bruke for da slipper man å gjøre rede for hva man egentlig skriver om.

Den slurvete bruk av låneord smitter over på studentene. Det er åpenbart at de er dårlig disiplinert til å uttrykke seg presist og derfor griper til begreper og ord de ikke helt forstår. Men smitteeffekten stopper ikke der. Til og med i spesifikasjoner og kontrakter finner man formuleringer som ikke er tilstrekkelig presise til å definere et teknisk system, og som i oppgjørets time fører til tvistemål som det er kostbart å løse.

Hvorfor svikter presisjonen? Medvirkende årsaker kan være at så få rekrutteres fra håndverk og industri til universitetsstillinger, og at sansen for språkrøkt er ødelagt blant nordmenn. Tvangslesning av to norske språk har virket negativt. Resultatet er at god norsk fagterminologi er i ferd med å dø ut. Dette burde volde bekymring i et teknisk- naturvitenskapelig universitet, man burde bevisst og systematisk arbeide med terminologien i de enkelte fag. Resultatet av en slik innsats måtte kunne brukes i den form for innledende undervisning som våre studenter nå må gjennomgå.

 

Stian Erichsen

.