Ferdighetsundervisningen
ved medisinstudiet i Trondheim er god!
Universitetsavisa hadde i nr. 5 (9. mars 2000)
en reportasje der man i overskriften kunne få inntrykk
av at studenter ble lurt til å studere ved Det medisinske
fakultet i Trondheim. Dette har fakultetet behov for å
kommentere. La det først være sagt: Vi er positive
til at studentene er aktive med i utformingen av studiet i Trondheim
og kommer med ros og ris til løsninger som fortjener
dette. Medisinen utvikler seg - det skal også vårt
studium gjøre!
Det medisinske fakultets visjon er at vi skal
utdanne gode leger og fremme medisinsk forskning i tråd
med NTNUs hovedprofil. Vi har definert «den gode lege»
som en lege med evne til stadig å fornye og utvikle sine
kunnskaper, ferdigheter og gjøre sitt beste for den enkelte
pasient og samfunnet.
Det fullstendige medisinstudiet i Trondheim har,
siden starten i 1993, spesielt vektlagt å styrke studentenes
ferdigheter og holdninger. Derfor har vi en studieplan som inneholder
landets mest utstrakte kontakt med pasienter. Dette gjennomføres
ved å involvere pasienter i
* klinikkundervisning gjennom hele studiet, (dvs.
auditoriebaserte pasientdemonstrasjoner for å illustrere
basalfaglige og klinisk kunnskap),
* lege-pasient-kurs i allmennpraksis med spesiell
vekt på kommunikasjonstrening,
* uketjeneste og undervisning ved alle universitetsklinikkenes
avdelinger,
* 16 ukers utplassering ved alle sykehus i helseregionen,
og
* 6 ukers utplassering i allmennpraksis.
Det medisinske fakultet mener at pasientkontakt
er en modningsprosess som bør starte allerede ved studiets
begynnelse. Dette er noe av grunnlaget for at pasientkontakt
også brukes for å illustrere innlæring av
de mer teoretiske og basalfaglige delene av læringsmålene.
Fakultetet skal være de første til
å erkjenne at vi de siste to år har hatt problem
med å opprettholde ett av elementene i lege-pasient-kurset,
nemlig studentenes medvirkning under konsultasjoner i allmennpraksis
det første studieåret. Vi har, sammen med allmennpratikerne
i fakultetets nærområde, lagt ned en stor innsats
for å etablere og opprettholde dette tilbudet. Ett moment
har vært at allmennlegene er for få, selv i Trondheim,
og at de har mange oppgaver og stort arbeidspress også
ved siden av vår undervisning. Et annet moment er hva
som er det optimale omfang av slik undervisning tidlig i studiet.
Noen - også tidligere studenter - har ment at lege-pasientkurset
har vært for omfattende i sin opprinnelige form
- sett i forhold til hvilken vekt andre deler av studiet har
fått. Vi vil gjerne understreke at selv det reduserte
omfanget som vi har måttet tilby noen studenter det siste
året, gir en mer utstrakt pasientkontakt ved studiestart
enn ved noe annet medisinstudium i landet.
Fakultetet har imidlertid klare ambisjoner om
å bygge opp kurset til et høyere nivå enn
det vi nå har tilbudt. For å sikre stabilitet og
kontinuitet har vi - i samarbeid med Trondheim kommune - planer
om å opprette en allmennpraksis der undervisningstilbudet
skal bli enda mer fremtredende. Vi tar sikte på å
opprette en slik praksis allerede kommende høst. I tiden
fremover skal dette danne basis for et solid praksistilbud til
førsteårs studenter også ved et øket
studenttall.
Det medisinske fakultet har et ønske om
å samarbeide med studentene for å gjøre studietilbudet
best mulig. Vi bygger nå ny universitetsklinikk (RiT2000),
og den er dimensjonert for medisinkull på 120 studenter.
Det er fakultetets oppfatning av vi med et studenttall på
120 studenter pr. årskull vil kunne tilby et godt medisinstudium
med mer stabile fagmiljøer. Problemet med lavere studentantall
er at fagmiljøene blir små og «underkritiske».
Dette gjør dem sårbare når enkeltpersoner
flytter, en effekt som reduseres når miljøene blir
større.
Det er de sentrale myndigheter (Stortinget og
Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet) som avgjør
hvilket antall medisinstudenter man skal ha i Norge. Det er
riktig (som det anføres i artikkelen i Universitetsavisa)
at det er en viss drakamp mellom fakultetene hvor disse studieplassene
skal legges. Det medisinske fakultet ved NTNU har vært
negativ til å utvide studiekapasiteten i Oslo, fordi vi
frykter at dette vil øke problemet med rekruttering av
vitenskapelig personell til Trondheim. Rekrutteringskrisen til
akademiske stillinger deler vi med de andre fakultetene, men
de minste (Trondheim og Tromsø) har vist seg mest sårbare.
Også dette taler for å gjennomføre nasjonale
studentøkninger i Tromsø og Trondheim - som også
representerer de områdene av landet hvor legemangelen
er størst.
Det er viktig å holde fra hverandre diskusjonene
om totalantallet medisinstudenter i Norge og antall medisinstudenter
ved Det medisinske fakultet, NTNU. Det medisinske fakultet har
ikke uttalt seg om hvor mange medisinstudenter man bør
ha i Norge, men vi har en klar intensjon om at vår andel
av den nasjonale kvoten bør økes - for å
sikre stabile forskningsmiljø og stabil tilgang på
lærere/forskere. Samlet sett har de medisinske fakultetene
anmodet sentrale helse- og utdanningsmyndigheter om å
legge mer langsiktige planer for antallet medisinstudenter,
basert på behov i Norge og i det internasjonale samfunnet.
Vi er negative til dagens finansieringsordning der studenttallet
utgjør fakultetenes eneste inntektsgrunnlag, et syn vi
sannsynligvis deler med de fleste andre fakultet ved NTNU.
Etter fakultetets oppfatning, skyldes altså
problemene med lege-pasient-kurset i stor grad sviktende tilgang
på lærerkrefter i allmennpraksis. Vi tror at en
fast ordning med fagmiljø utover kritisk minimum er den
sikreste måten å stabilisere undervisningstilbudet
fremover. Vi har ambisjoner om at medisinstudiet ved NTNU skal
opprettholde sin plass som et av de mest innovative studier
i Norden, og vi har ambisjoner om at studentene skal trives
ved fakultetet. Det er derfor beklagelig når vi må
erkjenne at enkelte finner grunn til å kritisere deler
av tilbudet. Vi vil imidlertid vise til at medisinstudiet ved
NTNU kom svært gunstig ut av den såkalte Stud.mag.-undersøkelsen,
publisert i Adresseavisen 7. mars d.å. Vårt studium
var det studietilbudet i landet hvor studentene i størst
grad anbefalte lærestedet. Vi vil holde fast ved våre
ambisjoner om å videreutvikle studiemodellen i samarbeid
mellom fakultetets tilsatte, studenter, Universitetsklinikkene
(RiT og PST), Helseregion Midt-Norge og de øvrige fakulteter
ved NTNU. Og vi setter pris på at studentene gir oss ris
og ros i dette arbeidet - men lurt hit - det ble de ikke
!