NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Ferdighetsundervisningen
ved medisinstudiet i Trondheim er god!

Universitetsavisa hadde i nr. 5 (9. mars 2000) en reportasje der man i overskriften kunne få inntrykk av at studenter ble lurt til å studere ved Det medisinske fakultet i Trondheim. Dette har fakultetet behov for å kommentere. La det først være sagt: Vi er positive til at studentene er aktive med i utformingen av studiet i Trondheim og kommer med ros og ris til løsninger som fortjener dette. Medisinen utvikler seg - det skal også vårt studium gjøre!

Det medisinske fakultets visjon er at vi skal utdanne gode leger og fremme medisinsk forskning i tråd med NTNUs hovedprofil. Vi har definert «den gode lege» som en lege med evne til stadig å fornye og utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og gjøre sitt beste for den enkelte pasient og samfunnet.

Det fullstendige medisinstudiet i Trondheim har, siden starten i 1993, spesielt vektlagt å styrke studentenes ferdigheter og holdninger. Derfor har vi en studieplan som inneholder landets mest utstrakte kontakt med pasienter. Dette gjennomføres ved å involvere pasienter i

* klinikkundervisning gjennom hele studiet, (dvs. auditoriebaserte pasientdemonstrasjoner for å illustrere basalfaglige og klinisk kunnskap),

* lege-pasient-kurs i allmennpraksis med spesiell vekt på kommunikasjonstrening,

* uketjeneste og undervisning ved alle universitetsklinikkenes avdelinger,

* 16 ukers utplassering ved alle sykehus i helseregionen, og

* 6 ukers utplassering i allmennpraksis.

Det medisinske fakultet mener at pasientkontakt er en modningsprosess som bør starte allerede ved studiets begynnelse. Dette er noe av grunnlaget for at pasientkontakt også brukes for å illustrere innlæring av de mer teoretiske og basalfaglige delene av læringsmålene.

Fakultetet skal være de første til å erkjenne at vi de siste to år har hatt problem med å opprettholde ett av elementene i lege-pasient-kurset, nemlig studentenes medvirkning under konsultasjoner i allmennpraksis det første studieåret. Vi har, sammen med allmennpratikerne i fakultetets nærområde, lagt ned en stor innsats for å etablere og opprettholde dette tilbudet. Ett moment har vært at allmennlegene er for få, selv i Trondheim, og at de har mange oppgaver og stort arbeidspress også ved siden av vår undervisning. Et annet moment er hva som er det optimale omfang av slik undervisning tidlig i studiet. Noen - også tidligere studenter - har ment at lege-pasientkurset har vært for omfattende i sin opprinnelige form - sett i forhold til hvilken vekt andre deler av studiet har fått. Vi vil gjerne understreke at selv det reduserte omfanget som vi har måttet tilby noen studenter det siste året, gir en mer utstrakt pasientkontakt ved studiestart enn ved noe annet medisinstudium i landet.

Fakultetet har imidlertid klare ambisjoner om å bygge opp kurset til et høyere nivå enn det vi nå har tilbudt. For å sikre stabilitet og kontinuitet har vi - i samarbeid med Trondheim kommune - planer om å opprette en allmennpraksis der undervisningstilbudet skal bli enda mer fremtredende. Vi tar sikte på å opprette en slik praksis allerede kommende høst. I tiden fremover skal dette danne basis for et solid praksistilbud til førsteårs studenter også ved et øket studenttall.

Det medisinske fakultet har et ønske om å samarbeide med studentene for å gjøre studietilbudet best mulig. Vi bygger nå ny universitetsklinikk (RiT2000), og den er dimensjonert for medisinkull på 120 studenter. Det er fakultetets oppfatning av vi med et studenttall på 120 studenter pr. årskull vil kunne tilby et godt medisinstudium med mer stabile fagmiljøer. Problemet med lavere studentantall er at fagmiljøene blir små og «underkritiske». Dette gjør dem sårbare når enkeltpersoner flytter, en effekt som reduseres når miljøene blir større.

Det er de sentrale myndigheter (Stortinget og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet) som avgjør hvilket antall medisinstudenter man skal ha i Norge. Det er riktig (som det anføres i artikkelen i Universitetsavisa) at det er en viss drakamp mellom fakultetene hvor disse studieplassene skal legges. Det medisinske fakultet ved NTNU har vært negativ til å utvide studiekapasiteten i Oslo, fordi vi frykter at dette vil øke problemet med rekruttering av vitenskapelig personell til Trondheim. Rekrutteringskrisen til akademiske stillinger deler vi med de andre fakultetene, men de minste (Trondheim og Tromsø) har vist seg mest sårbare. Også dette taler for å gjennomføre nasjonale studentøkninger i Tromsø og Trondheim - som også representerer de områdene av landet hvor legemangelen er størst.

Det er viktig å holde fra hverandre diskusjonene om totalantallet medisinstudenter i Norge og antall medisinstudenter ved Det medisinske fakultet, NTNU. Det medisinske fakultet har ikke uttalt seg om hvor mange medisinstudenter man bør ha i Norge, men vi har en klar intensjon om at vår andel av den nasjonale kvoten bør økes - for å sikre stabile forskningsmiljø og stabil tilgang på lærere/forskere. Samlet sett har de medisinske fakultetene anmodet sentrale helse- og utdanningsmyndigheter om å legge mer langsiktige planer for antallet medisinstudenter, basert på behov i Norge og i det internasjonale samfunnet. Vi er negative til dagens finansieringsordning der studenttallet utgjør fakultetenes eneste inntektsgrunnlag, et syn vi sannsynligvis deler med de fleste andre fakultet ved NTNU.

Etter fakultetets oppfatning, skyldes altså problemene med lege-pasient-kurset i stor grad sviktende tilgang på lærerkrefter i allmennpraksis. Vi tror at en fast ordning med fagmiljø utover kritisk minimum er den sikreste måten å stabilisere undervisningstilbudet fremover. Vi har ambisjoner om at medisinstudiet ved NTNU skal opprettholde sin plass som et av de mest innovative studier i Norden, og vi har ambisjoner om at studentene skal trives ved fakultetet. Det er derfor beklagelig når vi må erkjenne at enkelte finner grunn til å kritisere deler av tilbudet. Vi vil imidlertid vise til at medisinstudiet ved NTNU kom svært gunstig ut av den såkalte Stud.mag.-undersøkelsen, publisert i Adresseavisen 7. mars d.å. Vårt studium var det studietilbudet i landet hvor studentene i størst grad anbefalte lærestedet. Vi vil holde fast ved våre ambisjoner om å videreutvikle studiemodellen i samarbeid mellom fakultetets tilsatte, studenter, Universitetsklinikkene (RiT og PST), Helseregion Midt-Norge og de øvrige fakulteter ved NTNU. Og vi setter pris på at studentene gir oss ris og ros i dette arbeidet - men lurt hit - det ble de ikke !

 

Gunnar Bovim

Dekanus