Homofile erfarer daglig teologenes inkonsekvente og ureflekterte bibelfortolkning. Nå er den også erfart vitenskapelig.

«Homoseksuell atferd hører med i det frafallet fra Gud som gjør mennesker skyldige for dommen (Rom.1,32), og blant de syndene som stenger ute fra Guds rike (1.Kor.6,9f).» Det er mange eksempler på at prester i den norske kirke ureflektert messer opp fra Bibelen - på god avstand fra sin menighet.

Romerbrevet er den teksten som har hatt størst betydning for kirkens holdning til homofile. Ved å se nærmere på argumentasjonen til teologene, påviser Beate Indrebø Hovland i sin doktoravhandling en inkonsekvens i en del teologers fortolkning av Bibelen.

- Den kirkelige homofilidebatten er preget av ureflektert bibelbruk hvor argumentene som blir stående, ofte ikke er godt nok begrunnet. Tekstfortolkningene blir ofte for entydige, bastante og skråsikre, slår Hovland fast. Hun er selv cand.theol. fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har i sin doktoravhandling her ved NTNU sett nærmere på hvilken rolle Bibelen spiller i den etiske debatten om homofilt samliv.

Kontekstforsømmelse

- Teologene vil gjerne tolke Bibelen ut fra sin samtid. Da kan man ikke automatisk sette likhetstegn mellom bibelsitatet «menn som driver utukt med menn» og dagens homofile praksis. Man må rett og slett spørre: Hva hadde egentlig Paulus i tankene- Vi må gå tilbake til Paulus' egen samtid. Det er mer sannsynlig at han fordømte prostitusjon, eldre menn som utnyttet yngre gutter eller menn som mer permanent inntok en «passiv» seksuell rolle, sier Hovland. Hun har sett på øvrige tekster fra antikken, og påpeker at disse tekstene er helt tause om homoseksuelle forhold mellom voksne, jevnaldrende, likestilte menn der skillet mellom den «aktive» og den «passive» part ikke spiller noen rolle.

- Handlinger og situasjoner man leser om i Bibelen, kan ikke forstås og vurderes løsrevet fra den sosiale konteksten de befinner seg i. De teologene jeg argumenterer imot, har ikke evnet å sette situasjonene som blir omtalt, tilstrekkelig inn i Paulus' samtid, mener Hovland.

Inkonsekvent lesning

Paulus' tekst tolkes som en «syndefallsberetning». En slik skjebneframstilling forutsetter at det ikke er snakk om noen valgfrihet. Det er altså snakk om en skjebne man ikke kan gjøre noe med.

- Enkelte teologer mener at homoseksuelt begjær kan forstås som skjebne, mens homoseksuelle handlinger kan forstås som noe kristne kan avstå fra - noe man kan velge seg bort fra. Det er imidlertid ingenting i teksten som tilsier dette skillet, mener Hovland.

For Hovland er det helt klart en inkonsekvens i fortolkningen hos de som mener at dagens homofile (konstitusjonelt homofile) rammes av Paulus' ord. Det argumenteres med at teksten dreier seg om skjebnebestemte vilkår, og ikke om homoseksuelle handlinger valgt av mennesker som like godt kunne ha valgt annerledes. Samtidig vil man bruke denne teksten som argument for å oppfordre homofile til nettopp å velge en annerledes atferd enn den som er beskrevet i teksten.

Vår tids blikk

- Alle har vi en forutforståelse når vi fortolker og bruker tekster. Denne forutforståelsen er det tydelig at noen teologer ikke er tilstrekkelig bevisst på, sier Hovland.

Hun tenker både på en forutforståelse av selve tekstene og på en forutforståelse av den aktuelle situasjonen som en ønsker å belyse ved hjelp av tekstene.

- Denne forutforståelsen er med på å styre både hvilke tekster de velger ut, og hvilke perspektiver de fører videre fra disse tekstene. Hun mener at den kirkelige etiske debatten har vært alt for lite fokusert på dette, påpeker hun.

- Regelmoralen ligger ofte til grunn for tekstutvalg i en etisk diskusjon. Mange teologer velger primært ut tekster som inneholder påbud, forbud, forordninger og etiske enkeltvurderinger. Mitt normative bidrag har vært å fokusere på at det fins mer grunnleggende tekster i Bibelen enn disse. Til syvende og sist henter regler og bud sin mening fra fortellinger. Bibelens viktigste etiske betydning er derfor ikke at den kan si oss konkret hva vi skal og ikke skal gjøre, men at den kan fortelle oss hvordan vi skal handle - ved å vise oss hvem vi skal være og hva som er målet for livet vårt med andre.

Hovland håper at hun med sin grundige behandling av homofili-debatten i den norske kirke har bidratt med et analyseredskap.

- Mitt poeng er ikke å si at noen tar feil og at jeg har rett, men at grunnlaget for våre avgjørelser og våre argumenter må utforskes. Debatten har til nå vært tabloidisert og forenklet, sier hun.

---