Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

8. mars, Dragvoll:
Prat er bra, men praksis må vi også ha

Med bøkene Fittstim, Råtekst og Matriark ble det plutselig kult å være feminist. Feminisme ble populær mediaunderholdning. Nå etterlyses praksis.

- Det kom som et sjokk på oss, sa Vivian Berg i Kvinnefronten på debattmøtet 8.mars på Dragvoll. Hun siktet til høstens feminismebølge. Mediadebatten som fulgte i kjølvannet av Råtekst og Matriark dreide seg om hva den nye feminismen egentlig består i, og hvilken funksjon disse subjektive kvinnehistoriene kan ha.

"Fra prat til praksis?" var tittelen på debattmøtet Senter for kvinne- og kjønnsforskning arrangerte. I tillegg til Vivian Berg, stilte Jentealliansen opp sammen med innlederne Margunn Grønn, Råtekst-skribent og Cathrine Sandnes, en av redaktørene av Matriark.

Økt bevissthet
Begge hovedinnlederne poengterte at nyfeminismen som har oppstått med bøkene Råtekst og Matriark, ikke er et brudd med 70-tallsfeminismen.

- Det er de samme usexige kvinnekampsakene vi har på dagsordenen. Vi jobber i forlengelsen av det våre mødre har gjort før oss, sa Sandnes. Hun minnet oss på kontantstøtten og vår "likestillingsminister" Valgerd Svarstad Haugland som gode grunner for å fortsette kvinnekampen. Sandnes mente at man med bøkene som kom i høst, fikk en økt kjønnsbevissthet og at bølgen som har oppstått, er viktig for jenter og kvinner som er nybegynnere i feministisk tenkning.

Et bevis på den økte bevisstheten er Ane Bjøru Fjeldsæter fra Jentealliansen som stilte opp i paneldebatten. Sammen med en rekke unge jenter i Trondheim jobber hun med å bevisstgjøre unge jenter. Fanesak: Skjønnhetstyranniet.

Høye forventninger
Margunn Grønn påpekte at den kritikken som Råtekst, og kanskje også til dels Matriark fikk, kom som en konsekvens av de store forventningene man hadde til bøkene.

- Vi ble kritisert for noe vi ikke pretenderte å være, sa Grønn, med adresse til de som håpet på et politisk feminist-manifest. Hun påpekte at nyfeminismen tar utgangspunkt i individet og den enkeltes kvinne-erfaring, og at Råtekst speiler en individualisert feminisme som ikke nødvendigvis samles under parolene. Grønn påpekte at hennes prosjekt slett ikke er politisk.

I debatten som fulgte ble det fokusert på at alt er politikk, og at det ikke er en motsetning å være individuelt orientert og samtidig kunne handle kollektivt. Flere påpekte at det individuelle og det kollektive henger sammen: For å kunne velge fritt søker man å være individer som ikke styres av strukturell forskjellsbehandling i samfunnet – og for å oppnå dette må man handle kollektivt.

Felles prosjekt
Med tittelen "Fra prat til praksis?" lå det en viss forventning om at praten og debattene som har pågått i media i høst, nå skulle få sin nødvendige konsekvens: handling. Cathrine Sandnes mente nettopp at noe av det viktigste man kan kjempe for er økonomisk frihet, tilstrekkelig nok til at man kan velge noe annet enn kontantstøtteordningen – som av mange blir sett på som et tilbakeskritt for likestillingen. For å sikre seg mot slike gufs fra fortiden, må man altså øke bevisstheten for kjønnstenkning og likestilling. Sandnes tok derfor til ordet for fortsatt prat og problematisering av begreper. Hun mente også at man bør unngå de gamle slagordene som ekskluderer halvparten av befolkningen.

- Kvinnekamp er et begrep som signaliserer at man ikke har felles interesser med det annet kjønn, sa Sandnes som innrømmet at 90-tallsfeminismen kanskje vil bli karakterisert som post-moderne tåkeprat av de yngre.

Og selv om praten som Senter for kvinne- og kjønnsforskning arrangerte, avlet enda mer prat, ser det ut til at en del av den nye feministiske bølgen også rommer praksis: Årets 8. mars-tog hadde mange unge sympatisører.