ISFIT for femte gang
Det er ikke ofte Universitetsavisa
kjenner seg nødet til å bibringe tekstreklame, men
denne gangen gjør vi et unntak.
Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim går nå
av stabelen for femte gang. Siden den første festivalen ble
arrangert i 1990, har den vokst til å bli et landemerke for
NTNU. ISFiT blir ikke lagt så godt merke til i den daglige
profilering av universitetet - men spør man studenter
utenfor landets grenser om de forbinder Trondheim med noe konkret,
ligger festivalnavnet godt an. UKA, Kursdagene m.m. er vel og bra,
men ISFiT er intet mindre enn en global festival.
Fire hundre studenter fra til sammen ett hundre nasjoner
tilbringer nå ei uke sammen i denne subarktiske byen for å
sette hverandre i stevne over emnet «konfliktløsing.»
Det er verdt å legge merke til. Vel kan de noe eldre og noe
mer kyniske i blant oss fristes til å trekke ørlite på
smilebåndet når unge idealister taler opprømt
om å legge jøder og palestinere inn på samme
koie og fortelle om hvor bra alt blir bare man blir kjent med
hverandre: Det var dette med de strukturelle konflikter da
På den annen side: Det kan heller ikke være til
skade at unge mennesker på hver sine sider av frontlinjene
snakker med hverandre. Interessant vil vi også tro det er å
sette seg inn i andres konflikter og se om konfliktenes anatomi er
så ulik når alt kommer til alt.
Det er dugnadsinnsatsen fra rundt 300 studenter som gjør årets
arrangement mulig. Vi finner det prisverdig at slike løft
fremdeles lar seg realisere gjennom studentidealisme. Derimot er
det mindre hyggelig man ved festivalstart fortsatt mangler husrom
til nær halvparten av de gjestende studentene.
Hvorom allting er - med det omfang og omdømme ISFiT nå
har fått, ønsker vi både funksjonærer og
deltakere lykke til.
TO |