Fornebu
Debatten rundt fremtidig bruk av arealene på Fornebu har
vært mangesidig, både i tema og i vurderingen av de
ulike problemstillinger. Initiativtakerne til en stor satsing er
karakterisert som visjonære av enkelte, og som opphengt i
gammeldagse ideer av andre. Etter tilhengernes syn er det endelig
noen som vil bidra til at landet raskt og kraftfullt tilpasser seg
fremtidens næringsstruktur, mens motstanderne ser dem som
tomtespekulanter som vil sikre seg et attraktivt område. Noen
mener prosjektet vil bidra til ytterligere sentralisering i Oslo-området,
mens andre argumenterer for at det også vil tilføre
resten av landet nye muligheter.
Men det er én realitet som det er bred politisk enighet
om, og den NTNU må forholde seg til. På Fornebu skal
det være utdannings- og forskningsvirksomhet. Regjeringen
foreslo 8000 m2 til slike formål, selskapet IT Fornebu ønsker
et langt større areal. Hvis ikke NTNU vil delta i dette,
vil andre gjøre det. Det har vært arbeidet med å
bringe inn utenlandske universiteter på Fornebu. Det er et
stort marked for IT-utdanning, og vi kan risikere at mye av
volumet og veksten vil skje i regi av andre private eller
utenlandske utdanningsinstitusjoner. Ledende næringslivsfolk
har ved flere anledninger foreslått å kjøpe
studieplasser i utlandet for å dekke behovene for
IT-utdannede kandidater. Om nå de utenlandske institusjonene
velger å drive utdanningen i Norge, så måtte jo
det egentlig betraktes som en fordel. Det finnes flere utenlandske
universiteter, særlig amerikanske, som har som strategi å
etablere avdelinger i andre stater eller land. Ofte er
IT-utdanning ett av tilbudene.
Nå ble det presisert i siste Stortingsbehandling at
utbygging av utdanning på Fornebu skal styres og organiseres
av de offentlige utdanningsinstitusjoner i Norge. Det gir oss
muligheter og utfordringer. I en utredning som ble gjort for
halvannet år siden av en bredt sammensatt komité
med deltakelse fra vårt ET- og FIM-fakultet, ble beskrevet
en modell hvor 30 til 60 hovedfagsstudenter oppholder seg på
Fornebu i avslutningen av studiet. En forutsetning for dette var økning
av utdanningskapasiteten i Trondheim, og at det var interessant og
relevant næringsvirksomhet på Fornebu. Både
departementet og Stortingskomiteen har støttet kapasitetsøkningen
ved NTNU. Næringsvirksomheten får andre sørge
for.
I fremtiden, med sterkere vekt på etterutdanning og
livslang læring, vil en del av vår
undervisningsvirksomhet foregå desentralt i bedrifter og
lokalsamfunn. Jeg er overbevist om at det vil styrke NTNU å
etablere en filiallignende virksomhet i Oslo. Det vil markere vår
nasjonale rolle. Uansett utvikling av bosettingsmønster i
Norge, vil det være en sterk konsentrasjon av mennesker, næringsliv
og forvaltning i Oslo-området. Der skal vi også være.
Emil Spjøtvoll
rektor |