Bøker om kopper og jern
I Norge er kopperframstilling fra egen malmer
nå historie. Men det var en historie som spilte stor rolle for
både staten og de menneskene som var involvert i driften. I
mange bygder var kopperdriften en viktig næringsvei: Noen
arbeidet i gruvene, andre hogg ved og brente trekull, andre igjen
drev med smelting, og mange kjørte malm, ved, trekull, eller
proviant til verkene mens kopperet gikk motsatt vei. Da
smelteovnen i Sulitjelma ble stoppet i 1997, var det slutt på
framstilling av norsk kopper fra egne forekomster. Men historien til
den nordafjellske kopperproduksjonen, den er bevart for all ettertid
mellom to permer. Det har Arne Espelund, professor emeritus i
metallurgi ved NTNU, sørget for. I «Kobber i Det
Nordenfjeldske Bergamt» skildrer han og en rekke medarbeidere
teknologien bak den viktige næringa, med spesiell vekt på
smeltinga før og etter de store endringene på
1880-tallet.
Framstilling av jern og stål har spilt en vesentlig mindre
rolle i Norge i nyere tid, sett med europeiske øyne, men
nordmenn har faktisk drevet en betydelig jernproduksjon fem ganger
i vårt lands historie, hver gang med ny teknologi.
Sannsynligvis begynte vi å lage jern allerede 300 år før
Kristus. Også denne historien har Arne Espelund skrevet ned.
«Bondejern i Norge» er delvis et opptrykk av Ole
Evenstads skrifter om jernframstilling fra 1782, og delvis
formidling av Espelunds egne forskningsresultater på området.
Begge bøkene er gitt ut i hardt omslag på Arketype
forlag, og koster et sted rundt 200 kroner.
TEKST: LISA OLSTAD
|