Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

For dårlig metode ved IØT

- Doktorandene ved IØT har dårlig metodologisk grunnlag for å levere god forskning, sier professor.

Morten Levin, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, mener at den vitenskapsteoretiske skoleringen på dr.ing.-studiet generelt er dårlig, særlig innenfor de rene ingeniørfagene.

«På IØT får man ikke trening i å tenke teori og praksis» (Morten Levin)

Selv har han i sin tid sørget for å skreddersy doktorgradskurs i vitenskapsteori og metode på Industriell økonomi og teknologiledelse (IØT). I dag stiller IØT heldigvis krav til at alle dr.ing.-studenter i bedriftsadministrasjon skal ta et kurs i vitenskapssosiologi som obligatorisk del av doktorgradsstudiet. Levin har merket seg at det er behov for mye mer, og mener at IØT som er et forholdsvis nytt institutt, skriker etter metode.

- Doktorandenes forskning kan ofte bli problematisk ettersom de ikke har bredt nok grunnlag i metode. En årsak til dette er mangelen på omfattende nok metodeundervisning i grunnstudiet til siv.ing., hevder Levin.

Lave krav

Ved IØT driver mange dr.ing.-studenter forskning på fagområder av samfunnsvitenskapelig karakter. Dermed skiller instituttet seg klart fra de tradisjonelt mer tekniske fagorienterte instituttene. Levin påpeker at man her må håndtere komplekse problemstillinger og utviklingsprosesser, hvor ulike problemer krever ulike metoder, og at det derfor stilles krav til kunnskap om både kvantitativ og kvalitativ forskningsmetoder.

- Er det tilstrekkelig for en dr.ing.-student å ta ett enkelt kurs i vitenskapsteori og metode?

- Nei. Hvis man skal bli forsker, må man ha en grundigere metodisk skolering enn hva ett enkelt kurs kan gi. Spesielt problematisk blir dette når grunnutdanningen gir for lite metodisk skolering. Sammenlignet med utenlandske krav stiller vi beskjedne krav til våre dr.ing.-studenter.

Teori og praksis

- Hva må til for å løfte det metodiske mer fram i dr.ing.-studiet?

- Det må gis bredere metodisk skolering, slik som vi nå for eksempel tilbyr ved det tverrfaglige forskningsmiljøet på Dragvoll gård. En bør fokusere mer på samspill mellom teori og praksis, mellom forskning og anvendelse. Derfor er det viktig at studiet styrker studentenes forståelse av en utviklingsprosess og kompleksiteten dette innebærer. Dette igjen krever i aller høyeste grad en kvalitativ metode, samtidig som mange av de framtidige yrkesrollene som IØT-studenter i framtida vil innta, vil kreve skolering i kvalitative metoder. Etter mitt syn så vil framtidige yrkesroller kreve en grunnleggende forståelse av hvordan teori og praksis henger sammen. Den teoretiske innsikten må de kunne omsette til noe relevant, sier Levin som mener at man på IØT ikke får trening i å tenke teori og praksis.

Mange metoder

Jan Hovden er professor ved Industriell økonomi og teknologiledelse, men har sin utdannelse innenfor samfunnsvitenskapelige fag. Han har siden 1973 vært en brobygger mellom teknologer og samfunnsvitere. Selv mener han at hans bakgrunn gir en faglig styrke i møte med de problemstillingene faget gir. Han er veileder for en rekke doktorander - de fleste av disse er imidlertid konverterte samfunnsvitere uten sivilingeniør-bakgrunn. Hovden er enig med Levin at det er et visst metodisk problem på dr.ing.-studiet, men han mener ikke at man skal kurses grundig i én metodologisk tilnærming. Til det er dr.ing.-studiet for forskjelligartet og bakgrunnen til den enkelte student varierende. Hovden påpeker at instituttet rommer alt fra matematisk modellering og operasjonsanalyse til bedriftsadministrasjon, organisasjon og utvikling, samt naturvitenskapelige tilnærminger i fag som yrkeshygiene og ergonomi.

- Bildet er langt mer nyansert og mangfoldig enn det som framkommer av Levins kritikk av doktorandene ved IØT. Vi kan ikke ensrette studiet metodologisk. Når det gjelder metode, trengs det en spredning. Valg av metode springer ut fra hvilken type problemstilling og fokus som velges. Jeg mener at flere metodiske vinklinger gjerne bør med i drøftelsen av et problem, sier Hovden.

Flere veiledere

- Et samlende forskerkurs for dr.ing.-studentene er ikke nødvendigvis den riktige måten å løse problemet på. Jeg skreddersyr et metodologisk opplegg i forhold til den enkelte student, som da gjennom selvstudier vil få dekket sitt behov for metodologi.

- Er det et problem hvis en veileder sitter for fastspikret i en fagtradisjon med dertil hørende begrenset metodeapparat?

- Ja, det kan du si, men selv om ikke veilederen er bredt orientert, er han/hun gjerne åpen for at doktoranden går andre veier enn det som er tradisjonelt. Mange doktorander har bi-veiledere, og det mener jeg er viktig. En doktorand bør ha flere veiledere. Da blir ikke forskningen så sårbar, sier Hovden.