Arne Fredrik Hansen
til minne
Arne Fredrik Hansen døde 13. februar, 30 år gammel,
etter lang tids sykdom. Institutt for nordistikk og
litteraturvitenskap har mistet en av sine mest lovende unge
forskere. Arne Fredrik hadde doktorgradsstipend fra Norges
forskningsråd, og arbeidet på en avhandling om Ernst
Orvils romaner.
Arne Fredrik ble cand.philol. i 1995 med en hovedoppgave om den
unge svenske forfatteren Stig Larsson. Allerede som
hovedfagsstudent betydde Arne Fredrik mye for miljøet på
litteraturseksjonen ved instituttet. Han markerte seg med en sterk
teoretisk bevissthet og stor tekstanalytisk presisjon, og hans
intellektuelle åpne og spørrende holdning til
litteraturfaget ble på mange måter trendsettende for
gruppen av instituttets yngre litteraturforskere. Han var den første
og ledende blant dem, til tross for at han i det ytre var
beskjeden og lite opptatt av å fremme sin egen person.
Arne Fredrik markerte seg også som en inspirerende
foreleser. Han var faglig krevende, men overfor ferske studenter
viste han samtidig en diplomatisk forståelse for det
fremmedartede i den akademiske formen. Mange har gitt uttrykk for
at det var hos ham de egentlig lærte hva nordiskfaget gikk
ut på. Han hadde selv nyskapende tanker om fagets fremtid;
han var med å stifte studenttidsskriftet Riss hvor
han også leverte skjønnlitterære tekster, og
han bidro både som redaksjonssekretær og forfatter til
instituttets vitenskapelige Motskrift.
Ernst Orvils merkelige forfatterskap fikk en nyansert og klok
formidler i Arne Fredrik. Det var tydelig at dette var et stoff
som passet ham. Avhandlingen skulle være en undersøkelse
av Orvils romanpoetikk. Ved å fokusere på
fortelleteknikk og innslag av metafiksjon ville han få frem
romanenes underliggende, særegne livsholdning. Mange har vært
fascinert av Orvil, men få forskere har gitt seg i kast med å
undersøke forfatterskapet nærmere. Arne Fredriks
arbeid var helt sentralt innenfor et større
instituttprosjekt om norsk litterær modernisme, og i det
nasjonale fagmiljøet var man spent på hva
avhandlingen ville munne ut i.
Ernst Orvil har sagt at livet av og til kan være mer
orvilsk enn Orvils romaner. Arne Fredrik var fascinert av denne
forståelsen av de uklare grensene mellom liv og litteratur.
I sykdomsperioden gikk mange av våre veiledningssamtaler ut
over litteraturen; håp, angst, skuffelser og gleder - i
Orvil-tekstene og i eget liv - sammenblandet han bevisst, når
situasjonen innbød til det. Men i arbeidet var han samtidig
alltid nøyaktig og pålitelig. Et par dager før
han døde, hadde vi en samtale om avhandlingen i det videre,
og vi planla hvordan han kunne komme fremover, selv når
kreftene ikke var slik han var vant til.
En foreløpig upublisert artikkel av Arne Fredrik, om
Ernst Orvils tekstimmanente verdensbilde, har et Orvil-sitat som
tittel: «Å hederlig tolke tilværelsens
komplikasjoner». Formuleringen kommenterte han ofte, og den
kan også stå som et uttrykk fra Arne Fredrik selv. De
forferdelige tilværelsens komplikasjoner han var underlagt i
den siste tiden, fortolket han ofte skarpsindig og humoristisk -
med verdighet, bunnet i klokskap.
Han var til siste like opptatt av andres ve og vel, og fulgte
interessert med i arbeidet på instituttet, om enn nødvendigvis
på avstand. Arne Fredriks bortgang er et ufattelig tap for
fagmiljøet. I denne vanskelige tiden går tankene først
og fremst til Elisabeth, til hans foreldre, søster og øvrige
familie. Vi som fikk gleden av å arbeide nært sammen
med ham, kan vanskelig forstå at han ikke lenger er blant
oss. Det er tungt å fortsette uten ham, men vi vil for
alltid bringe med oss bildet av ham som en i beste forstand
original og troverdig litteraturforsker, trofast venn og god
kollega.
For Institutt for nordistikk og
literaturvitenskap
Professor Petter Aaslestad
Dekanus ved det
historisk-filosofiskefakultet |