Teknisk ansvarlig: 
Erik Prytz Reitan

Jeg viser til de siste ukers skriv i denne sak, med innskjerpelse av at eksamensoppgaver skal foreligge på begge målformer. 

Jeg går ut fra at hensikten med denne bestemmelsen ikke har vært å ri prinsipper eller å øke faglærernes arbeidsbyrde, men å sikre at studentene i alle fall ikke har språklige vansker ved forståelsen av eksamensoppgaver. Haken ved bestemmelsen er at den løser et problem som, med ett unntak, ikke er reelt men oppkonstruert. Samtidig er bestemmelsen en reell og alvorlig trussel mot en lovfestet del av utdannelsen ved universiteter og høyskoler: De uteksaminerte skal alle kunne fylle jobber hvor det er vesentlig at de fullt ut forstår henvendelser og saksdokumenter på begge målformer. 

Først noen ord om språkvansker ved skriftlige eksamener. Jeg vil påstå at det bare er én gruppe studenter som har reelle vansker her, nemlig ikke-norsktalende som gjennom mye strev har lært seg bare én målform. Studenter på universitetsnivå med norsktalende bakgrunn vil ikke ha alvorlige vansker med noen målform, sålenge som en holder seg unna ekstremt for-nynorskede uttrykk. Ikke-norsktalende som trenger det, bør få særskilt hjelp under eksamen i alle tilfelle (faglærer, vakter). 

Så om bestemmelsens alvorlige sidemålsfientlige konsekvens. Med tospråklige oppgaver, særlig hvis kombinert med lærebøker i to målformutgaver eller bare på engelsk, vil studentene kunne komme seg gjennom studiet fullstendig innpakket i sin egen hovedmålform, uten noen gang å ha måttet tyde viktig informasjon gitt på sidemålet. Videre vil faglærerne, som allerede er overbelastet med undervisning og rapport-, søknads-, og skjemavelde, måtte søle bort ennå mer tid på åskrive på sidemålet. (Dette er mye vanskeligere enn å kunne lese sidemålet perfekt: Mitt eget hovedproblem med skriving av sidemål er at jeg ikke vet hvilke ord er sidemål og hvilke er hovedmål.) Slikt tullarbeid er nok til å forvandle en faglærers innstilling til sidemålet fra velvillig til fiendtlig. Dette vil, på de fleste universiteter og høyskoler, spesielt gå ut over nynorsken. 

Jeg vil be NTNU å arbeide for at målformbestemmelsen oppheves, og erstattes av regler omtrent som følger: 

* Eksamensoppgaver, øvingsoppgaver og kompendier skrives på den målform som er naturlig for faglærer/forfatter, dog slik at det nyttes moderate ord- og setningsformer som er mest mulig felles for målformene. Uttrykk som kan ventes å være vanskelige å forstå for f.eks. ikke-norske oversettes i en fotnote. 

* Under eksamen skal det være lett adgang til å spørre om oversettelse av ukjente ord og uttrykk (igjen aktuelt for ikke-norske). 

* Besvarelsene skal kunne gis i valgbar målform, inklusive 
engelsk.